Professor om coronaviruset: – Ingen grunn til panikk

<p>Den siste uka har mange urolige nordmenn ringt nødnummeret 113 i forbindelse med virusfrykt. – Det er ingen grunn til panikk, lyder budskapet fra professor Rebecca Cox som leder Influensasenteret ved Universitetet i Bergen.</p>
Den siste uka har mange urolige nordmenn ringt nødnummeret 113 i forbindelse med virusfrykt. – Det er ingen grunn til panikk, lyder budskapet fra professor Rebecca Cox som leder Influensasenteret ved Universitetet i Bergen. Foto: NTB scanpix / UiB (Montasje: ABC Nyheter)

De fleste som blir smittet har mild til moderat sykdom og dødeligheten er lav. Men alle må ta ansvar for å beskytte dem som er mest utsatt i samfunnet.

Artikkelen ble publisert før myndighetene innførte sine tiltak for å begrense lokal spredning av covid-19.

Dette bør du gjøre hvis du tror du er smittet av coronavirus

Onsdag forrige uke ble det nye coronaviruset påvist i Norge for første gang, hos en kvinne som nylig hadde vært i Kina. Tirsdag formiddag opplyste Helsedirektoratet at 32 personer har testet positivt på coronavirus i Norge.

De som så langt har testet positivt, har hatt fått viruset fra utlandet. Helsedirektoratet forventer nå lokal spredning i løpet av de neste dagene – at smitten sprer seg mellom personer i Norge. Det vil være en ny situasjon.

Råd for å forebygge virussmitte

Dette er Folkehelseinstituttets råd for å forebygge smitte av det nye coronaviruset.

  • Unngå å hoste og nyse direkte på andre. Man bør holde minst 1 meters avstand til personer med luftveissymptomer. Man bør også tilstrebe å hoste og nyse i papirlommetørklær som kastes etterpå.
  • God håndhygiene er viktig. Vask hendene med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk.
  • Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig.
  • Munnbind anbefales ikke for friske personer. Dette gjelder ikke for personer i helsetjenesten, eller folk som har kontakt med person med bekreftet eller mistenkt infeksjon. Feilbruk forekommer ofte, og personer som bruker munnbind, tar seg oftere til ansiktet, noe som kan øke smittefaren. Personer som er syke, kan bruke munnbind for å hindre smitte til andre.
  • Friske personer som de siste 14 dagene har oppholdt seg i område med vedvarende spredning av viruset, bør følge med på tegn til luftveisinfeksjon (feber, hoste og andre luftveissymptomer) i 14 dager etter oppholdet og ta kontakt med helsetjenesten – på telefon – ved symptomer.
  • Hvis du mistenker at du er syk med det nye coronaviruset: ta kontakt med fastlegen din eller legevakt på telefon 116117. Helsedirektoratet anmoder folk om å ikke ringe nødnummeret 113 hvis de har spørsmål om viruset. Det nummeret er til for akutte tilfeller av sykdom eller ulykker.

Men selv om smitten går over i denne nye fasen, er det ingen grunn til panikk, ifølge professor Rebecca Cox som er leder av Influensasenteret ved Universitetet i Bergen.

– Det er mye hysteri nå om dagen, sier Cox til ABC Nyheter.

Hun forklarer at vi i Norge har vært heldige fordi man har fått tid til å utvikle diagnostikk. Og fordi mye kunnskap blir delt om viruset, om behandling og om hvordan man bør tenke rundt å isolere folk.

– Rundt 90.000 tilfeller i en global populasjon på 7,8 milliarder er ikke veldig mye, men dette er et nytt virus og folk er mottakelige for det, så vi ønsker å begrense spredningen, sier professor Rebecca Cox som er leder for Influensasenteret ved Universitetet i Bergen. Foto: UiB
– Rundt 90.000 tilfeller i en global populasjon på 7,8 milliarder er ikke veldig mye, men dette er et nytt virus og folk er mottakelige for det, så vi ønsker å begrense spredningen, sier professor Rebecca Cox som er leder for Influensasenteret ved Universitetet i Bergen. Foto: UiB

– Vi har en veldig god kunnskapsbase å jobbe videre med for å prøve å begrense spredningen. Vi har et godt helsevesen og gode beredskapsplaner.

– Det er ingen grunn til å bekymre seg, men om man har vært i områder der det er spredning, og har influensalignende symptomer, skal man høre på rådene fra myndighetene og ta forholdsregler for ikke å smitte andre, sier Cox.

Aktuelt: Flere spår COVID-19 som den nye sesongsykdommen

Hva vet vi om viruset?

Så hva vet vi i dag om alvorligheten av viruset SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19 som viruset gir? Hvor mange blir alvorlig syke? Hvor mange dør? Og hvor smittsomt er det?

En stor studie med rundt 72.000 personer, viste at 86 prosent fikk mild til moderat influensalignende sykdom, mens 14 prosent fikk mer alvorlig sykdom. Av disse var det fem prosent som fikk kritisk sykdom, som betyr at de har høy risiko for å dø, forklarer Cox.

– Totalt i verden har over 90.000 blitt smittet og rundt 3000 dødd. Over 47.000 av de smittede er friske igjen, resten er fortsatt syke.

– På verdensbasis er dødeligheten under 1 prosent. Den var høyere i Wuhan i begynnelsen, da veldig mange ble syke samtidig og man ikke visste hvordan man skulle behandle sykdommen.

– Er det slik at SARS-CoV-2 smitter veldig raskt?

Slik smitter covid-19

Sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person, på tre måter:

Gjennom luften ved at den syke nyser eller hoster slik at viruset pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn hos personer som står i nærheten.

Ved direkte kontakt når den syke har fått viruset på hendene og overfører det ved kontakt med andre.

Ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar eller gjenstander gjennom nys/host eller ved at den syke eller andre har hatt viruset på hendene, og andre kommer i kontakt med gjenstanden.

Kilde: FHI

– De fleste har hatt influensa en eller flere ganger før, så vi har litt beskyttelse eller immunitet. Men dette viruset er smittsomt og vi har ikke immunitet, dermed sprer det seg lettere. Det er derfor man skal isolere folk som er syke, eller hvor man mistenker at de er smittet, så det ikke sprer seg så mye videre.

WHO tror at 1 person som er smittet, infiserer 2-2,5 personer. For vanlig influensa er antallet som smittes per person, litt lavere enn det. Det varierer, men pleier å være rundt 2 personer, forklarer Cox.

– Men selv med 2,5 nye tilfeller per smittede er ikke smittsomheten så høy. For å sette det i perspektiv: Ved meslinger er det 15-17 nye tilfeller per smittede. Det er den mest smittsomme sykdommen vi kjenner til.

– Rundt 90.000 tilfeller i en global populasjon på 7,8 milliarder er ikke veldig mye, men dette er et nytt virus og folk er mottakelige for det, så vi ønsker å begrense spredningen.

Symptomer på covid-19

Det nye coronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til mer alvorlig sykdom.

Feber har vært rapportert som et vanlig symptom på infeksjon.

Sår hals er rapportert hos personer med mild sykdom.

En del har blitt diagnostisert med lungebetennelse med pustevansker og/eller hoste, eventuelt med lungeinfiltrater på røntgen.

Alvorlig lungesvikt og dødsfall forekommer.

Informasjon om risikofaktorer hos de syke er foreløpig begrenset, men alvorlig sykdom og dødsfall er oftest sett hos eldre og personer med underliggende sykdommer.

Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen.

Så langt ser det ut til at eldre personer og personer med underliggende kronisk sykdom, har høyest risiko for å bli alvorlig syke med covid-19-infeksjon.

Færre barn smittet

Andelen barn som er rapportert med påvist infeksjon, har så langt vært veldig lav. Det viser blant annet en rapport fra WHO.

– Per i dag ser det ut som det er færre barn som er smittet, men vi vet ikke årsaken til det. Kina har hatt en ettbarnspolitikk, kanskje det har bidratt til at det ikke er like mye spredning som det ville vært om hver familie hadde flere barn, sier Cox.

– 2,4 prosent av de smittede i Kina var barn under 18 år. Men det er vanskelig å si om det er fordi de er mindre mottakelige eller om det skyldes at de har mildere sykdom som ikke er fanget opp, fortsetter hun.

– Viktigst å vite at 86 prosent har mild til moderat sykdom

Myndigheter og forskere har kommet med diverse estimater på hvor mange som kan bli smittet av det nye viruset. Blant annet har en internasjonal coronavirusekspert estimert at 60-80 prosent av verdens befolkning kan bli smittet av det nye coronaviruset, dersom verdens helsemyndigheter ikke klarer å stanse spredningen.

Her hjemme har Folkehelseinstituttet (FHI) bedt helsetjenesten planlegge for at hver fjerde nordmann blir smittet. Men medier har også referert til et FHI-tall om at 70 prosent av Norges befolkning kan rammes – riktignok uten tiltak, og tiltak er som kjent allerede iverksatt.

Professor i medisinsk biologi Ørjan Olsvik ved UiT har tidligere uttalt til ABC Nyheter at det er unødvendig å presentere slike «verst tenkelig»-scenarier for befolkningen. Les saken: – Det skaper frykt og angst, og det gagner ingen

– Det er forståelig at helsemyndigheter og forskere må lage worst case-scenarier, men hvor mye trenger vanlige folk å bry seg om slike estimater?

– For oss vanlige folk er det viktigere å vite at de fleste som har blitt smittet, 86 prosent, har mild til moderat sykdom, svarer Cox.

– Det er viktig at helsemyndighetene er forberedt og har ulike scenarier, men foreløpig er det mer sannsynlig at det er influensa om man får influensasymptomer, enn at det er noen annen sykdom. Det er mye mer influensa i Norge enn det er covid-19, fortsetter hun.

– «Dette viruset kan ta livet av hvem som helst» har det blitt sagt,men er det unikt for dette nye coronaviruset?

– Det er et nytt virus og vi har ikke immunitet, med influensa har vi antivirale midler som Tamiflu og vi har influensavaksine. For dette viruset har vi ingen vaksine eller spesifikk behandling for viruset, det er annerledes. Likevel ser dødeligheten ut til å være lav.

– Med alle slike virus kan det skje at hvem som helst kan en få alvorlig luftveisinfeksjon, og hvis det går til lungene kan det bli alvorlig. Det har vært tilfeller av yngre folk som har dødd av influensa i denne sesongen.

– Kinas ekstreme tiltak har hatt effekt

Kina gikk tidlig hardt ut for å begrense spredning av viruset som først ble påvist i millionbyen Wuhan, som er hovedstad i Hubei-provinsen. Etter å ha iverksatt det som har blitt omtalt om ekstreme smitteverntiltak, har Kina har nå hatt en nedgang i tilfeller, spesielt i Hubei-regionen.

– Det er ingen tvil om at disse ekstreme tiltakene har hatt en effekt. Før disse tiltakene ble iverksatt økte og økte antall tilfeller.

Cox viser til at nesten 80.000 av det totale antallet tilfeller er i Kina, og av de rundt 3000 som har dødd, er over 2900 dødsfall i Kina.

– De var nødt til å sette inn strenge tiltak, og det er ingen tvil om at de har hatt effekt. Dette har aldri vært prøvd før, men det har begrenset spredningen. I Kina er det rundt 1,3 milliarder mennesker, og landet har gjort en formidabel innsats for å begrense spredning av viruset.

Det rapporteres nå om flere nye tilfeller utenfor Kina enn i Kina. I Sør-Korea der det så langt har vært flest tilfeller utenfor Kina, har presidenten erklært krig mot covid-19.

– Det er disse tiltakene WHO ønsker

– WHO har bedt om strenge tiltak i land der smitten ikke har spredd seg eller der man er i en tidlig fase. Hva legger de i det?

– WHO vil at man jobber hardt for å begrense spredning inn i et nytt land. Hvis man avdekker nye tilfeller fort gjennom god testing, og hvis de som har fått symptomer og fått påvist viruset isolerer seg, så kan de ikke spre smitten videre. Det er disse tiltakene WHO ønsker, svarer Cox.

– Viruset er i mange land. De som har vært i områder med pågående smitte og har influensalignende symptomer, blir testet og hvis de tester positivt må de fortsatt være i karantene. Hvis testen er negativ må man følge rådene fra helsemyndighetene, i noen tilfeller må man testes igjen.

– Hvorfor tar man i bruk hjemmekarantene nå? Gjorde man det under svineinfluensapandemien i 2009-2010?

– Hjemmekarantene var ikke brukt på samme måte under svineinfluensapandemien. Det var anbefalt også da at hvis man hadde influensasymptomer, så skulle man holde seg hjemme, men det var ikke så tydelig at det var en isolasjonspolitikk, svarer Cox og legger til at hjemmekarantene var brukt spesielt blant de første 100 tilfellene i Storbritannia under svineinfluensaen.

– Vi har ansvar for å ta vare på de svakeste i samfunnet, og hvis de som er syke holder seg hjemme, smitter det ikke videre til dem som er eldre eller har underliggende sykdom.

– Ofte er man såpass syk at man ligger under dyna en ukes tid før man blir frisk igjen. Nå er dette med å isolere mistenkte tilfeller og de som har fått påvist smitte en veldig bra ting å gjøre, vi har sett god effekt av isolasjon i Kina.

– Det vil ta tid å få en vaksine

Før helgen ble det klart at en vaksine mot det nye viruset, er klar for mennesketesting. Selv om de første testene skulle vise seg å være vellykket, vil det ta lang tid før vaksinen kan tas i bruk.

– En slik utprøving går gjennom tre faser. Den første har et lavt antall unge, friske deltagere. Målet er å vise at vaksinen er sikker. I fase to øker antallet deltagere til et par hundre, og målet er å sjekke om vaksinen gir beskyttelse, at man oppnår immunitet. Så i fase tre inkluderes flere tusen personer.

– Man begynner med unge friske frivillige, så jobber man seg opp og tar med flere tusen. Det vil ta tid. Man må gjennom en prosess for å vise at vaksinen er trygg og gir immunrespons som vi håper vil gi beskyttelse.

Under svineinfluensapandemien i 2009-2010 tok det bare rundt et halvt år å få på plass en vaksine. Det skyldtes at det allerede fantes en forhåndsgodkjent pandemivaksine, hvor man kun trengte å bytte ut viruset i vaksinen med det nye svineinfluensaviruset H1N1, forklarer Cox.

– Vi har ikke vaksine mot noen av coronavirusene, så vi har ikke en produksjon der man bare kan bytte ut virusstammen.

– Livet må gå som vanlig

Den siste uka har mange urolige nordmenn ringt nødnummeret 113 i forbindelse med virusfrykt. Også legevakt-telefonen har opplevd stor pågang knyttet til coronaviruset.

– Det er ingen grunn til panikk, lyder budskapet fra Cox.

– Foreløpig er det kontroll på situasjonen og livet må gå som vanlig. Men man må sørge for god håndhygiene og hostehygiene. Det er det viktigste rådet, fortsetter hun.

Økt fokus på god hygiene vil kunne være positivt med tanke også på influensa og mage- og tarmvirus som er i omløp. En slik effekt så man i forbindelse med svineinfluensaen, forklarer hun.

– Da så man at det ble mindre sykdom. Å ha god håndhygiene er alltid bra.

Hun understreker at alle må ta ansvar for å beskytte dem som er mest utsatt i samfunnet.

– Hvis man har tegn på forkjølelse, hold litt avstand. Ta ansvar særlig overfor eldre og personer som har underliggende sykdom, sier Cox.

– Folk må senke skuldrene litt

Utviklingen av det nye coronaviruset

* 1. desember 2019 ble det påvist en ny type coronavirus, kalt sars-CoV-2, hos en mann i Kina. Man har ikke funnet noen direkte forbindelse mellom denne pasienten og utbruddet som oppsto noen dager senere.

* 8. desember oppsøkte en pasient i millionbyen Wuhan i Kina legehjelp med influensalignende symptomer. Videre ut over måneden ble det påvist stadig flere influensalignende tilfeller i Wuhan. De fleste av pasientene hadde vært på Huanan-markedet i Wuhan, der det blant annet selges sjømat og levende dyr.

* 29. desember rapporterte lokale sykehus i Wuhan om fire tilfeller av «lungebetennelse med ukjent opphav». Alle hadde tilknytning til Huanan-markedet i Wuhan.

* 31. desember ga Kina beskjed til Verdens helseorganisasjon om flere «lungebetennelselignende tilfeller».

* 1. januar ble Huanan-markedet i Wuhan stengt.

* 8. januar ble det nye coronaviruset identifisert som årsaken til sykdomsutbruddet.

* 9. januar kom det første bekreftede dødsfallet som følge av det nye coronaviruset, da en 61 år gammel mann døde på et sykehus i Wuhan.

* 13. januar kommer det første bekreftede tilfellet utenfor Kina, hos en kinesisk statsborger som hadde kommet til Thailand fra Wuhan.

* 20. januar rapporterer kinesiske myndigheter om 139 sykdomstilfeller og at tre personer er døde.

* 21. januar bekrefter USA, Hongkong og Taiwan de første tilfellene av viruset. 290 mennesker er så langt smittet.

* 24. januar blir viruset påvist for første gang i Europa med to tilfeller i Frankrike. Kina har nå iverksatt reiserestriksjoner i Hubei-provinsen i Kina.

* 27. januar er 80 personer i Kina døde av viruset, og antallet smittede er over 2.300.

* 29. januar begynner USA og Japan å evakuere sine statsborgere fra Wuhan. Flere flyselskaper innstiller flygninger til Kina.

* 30. januar erklærer Verdens helseorganisasjon at viruset er en global folkehelsekrise.

* 2. februar kommer det første bekreftede dødsfallet utenfor fastlands-Kina, når en kinesisk mann dør på Filippinene.

* 4. februar blir et cruiseskip med nesten 4.000 passasjerer satt i karantene i Japan etter ti bekreftede tilfeller av viruset om bord.

* 5. februar. 24.554 bekreftet smittet globalt, og 492 er døde, ifølge WHO. 191 av de smittede og én av de døde er fra utenfor Kinas fastland.

* 9. februar. Tallet på døde har steget til 811 i Kina. Dødstallet er dermed høyere enn ved SARS-utbruddet i 2002–2003.

* 11. februar: Tallet på døde passerer 1.000 i Kina. Over 42.600 har fått påvist smitte. WHO gir sykdommen navnet covid-19.

* 14. februar dør en kinesisk turist i Frankrike, og blir dermed den første som dør i Europa som følge av viruset.

* 19. februar passerer tallet på døde 2000. Passasjerene fra cruiseskipet i Japan får begynne å gå i land.

* 21. februar blir tre nordmenn hentet hjem fra Wuhan i Kina.

* 23. februar rapporterer italienske myndigheter om over 100 smittetilfeller. De fleste er i Lombardia-regionen nord i landet. Fotballkamper er utsatt, og karnevalet i Venezia er avlyst.

* 24. februar er det kraftige fall på europeiske og amerikanske børser som følge av viruset. WHO sier at verden må forberede seg på en potensiell pandemi. Iran anklages for å dysse ned omfanget av virusutbruddet i landet.

* 26. februar: En kvinne i Tromsø blir det første personen som tester positivt i Norge, etter å ha kommet hjem fra Kina.

* 27. februar er personer over hele Norge i viruskarantene. Kina rapporterer om 29 nye virusdødsfall – det laveste siden januar. Japan stenger alle skoler midlertidig.

* 28. februar har fem personer i Norge fått påvist coronasmitte. Alle har vært i utlandet kort tid før de fikk symptomer. En av dem er en øyelege ved Ullevål sykehus i Oslo. Virusfrykt har preget børsene, som har vært gjennom sin verste uke siden finanskrisen i 2008.

* 29. februar blir det påvist smitte hos en ny ansatt ved øyeavdelingen på Ullevål. Sykehuset ber pasienter som har vært på øyeavdelingen om å holde seg hjemme.

* 1. mars er i alt fem ansatte på Ullevål smittet og flere hundre testes.

* 2. mars er 25 personer smittet av coronavirus i Norge. Samme dag bekrefter Portugal sitt første tilfelle av coronasmitte. Dermed er alle land i Vest-Europa rammet av viruset.

* 3. mars er 33 personer smittet i Norge. Over 90.000 mennesker er smittet på verdensbasis, og 3.000 mennesker er døde.

Under tirsdagens pressekonferanse understreket helsedirektør Bjørn Guldvog at i en ny fase, der smitten sprer seg lokalt i Norge, vil godt samarbeid med befolkningen være viktig.

Også han gjentok oppfordringen om god hygiene og omhyggelig håndvask. Og at de som føler seg syke, bør holde seg hjemme.

Guldvog understreket hvor viktig det er ikke å overbelaste den nødhjelpstjenesten på 113.

– Det kan gjøre det vanskelig å nå fram for dem som har en akutt, truende sykdom. Folk må senke skuldrene litt og bruke andre telefonnumre for å få opplysninger og lufte sin uro, sa helsedirektøren ifølge NTB.

Helsedirektoratet har opprettet en informasjonstelefon for å avlaste det medisinske nødnummeret og andre deler av helsetjenesten. Nummeret er 81555015.

Se video: Helsedirektoratet med virusvideo for barn (og foreldre)

Områder med vedvarende spredning av coronaviruset

Spredningen av viruset regnes å være utbredt i fastlands-Kina.

Spredningen regnes å være lokalisert eller lavgradig, men vedvarende, i Hong Kong, Singapore, Japan, Iran, Sør-Korea og regionene Lombardia, Piemonte, Emilia-Romagna og Veneto i Italia.

I andre land hvor det er påvist smitte, er det ingen eller svært begrenset smittespredning innenlands og disse regnes derfor ikke som områder med vedvarende spredning.

Stadig flere land melder om tilfeller av coronavirus-sykdom. Foreløpig er det snakk om sporadiske tilfeller i mange av disse landene.

Kilde: FHI

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært