Forsker om coronatiltak: – Tror Kina har senket terskelen for strenge smitteverntiltak

Video: I Europa ser man flere og flere «ekstreme» smitteverntiltak som tar etter Kinas modell. 
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kina har gått langt for å hindre spredning av det nye coronaviruset. Nå ser man flere strenge smitteverntiltak også i Europa. – Kan ikke se noen annen grunn enn at Kina gikk så hardt ut, sier epidemiekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kina har iverksatt mange strenge tiltak for å begrense spredning av det nye coronaviruset, som å stenge av millionbyen Wuhan, der smitten først ble påvist, og flere store nærliggende byer. Mange steder får folk ikke gå på jobb eller på skolen, det har vært hus til hus-aksjoner på jakt etter syke som skal fraktes til svære karantenesentre, frivillig eller med tvang.

Forsker og epidemiekspert Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet har kalt det ekstreme smitteverntiltak som man ikke har sett eller hørt om i moderne tid.

– Jeg kan ikke komme på noe annen grunn til at man ser mer av disse strenge tiltakene nå enn at Kina gikk så hardt ut, sier forsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet
– Jeg kan ikke komme på noe annen grunn til at man ser mer av disse strenge tiltakene nå enn at Kina gikk så hardt ut, sier forsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Etter hvert som viruset har spredd seg mer i Europa, har man sett eksempler på drastiske smitteverntiltak også her.

– Jeg tror Kina har senket terskelen for strenge smitteverntiltak ved slike epidemier, sier Mamelund til ABC Nyheter.

Han forklarer at han har vært med og skrevet en rapport for Verdens helseorganisasjon (WHO) om effekten av det som kalles ikke-farmasøytiske tiltak på spredning av influensa, altså tiltak som kan iverksettes uten vaksiner eller medisiner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ikke under noen omstendighet, selv ikke ved en veldig alvorlig epidemi, som jeg ikke er sikker på at man kan si at dette er så langt, anbefalte den rapporten de sterke reiserestriksjonene man har sett, eller tiltak som å stenge ned hele byer og eller gi folk bøter for å gå ut på jobb. Dette har ikke WHO anbefalt.

– Det kan virke som om Kina har satt en ny standard, og at kanskje noen andre land er i ferd med å herme litt. I Italia har de også sperret av store områder og byer, og lagd såkalte sanitærkorridorer som de har gjort i Kina. Politiet står og måler etter feber på grensa. Dette er nytt for meg i hvert fall.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Eksperter stusser over at Afrika har så få virustilfeller

Slik beskytter du deg mot koronaviruset:

* Vask hendene ofte og grundig. Bruk antibac dersom håndvask ikke er mulig.

* Hold minst 1 meters avstand til personer med luftveissymptomer.

* Sykdommen kan smitte på tre måter:

– gjennom luft når en syk person nyser eller hoster (dråpesmitte)

– ved direkte kontakt med syke

– ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar eller gjenstander

* Verdens helseorganisasjon anslår at inkubasjonstiden er 5–6 dager, men den kan variere fra 0–14 dager.

* Om man blir forkjølet: Hold god avstand til andre. Bruk papirlommetørkle eller albukroken når du hoster eller nyser.

* Munnbind anbefales ikke for friske personer.

* Vanlige symptomer på koronasmitte er hoste, feber, sår hals, brystsmerter og pustevansker.

* Dersom man mistenker at man er smittet, bør man holde seg hjemme. Ring fastlegen eller nærmeste legevakt på telefon 116117.

Politiet og hæren beordret til å gripe inn

Tidligere denne uka ble rundt tusen turister satt i karantene på et hotell på den spanske ferieøya Tenerife. Dette skjedde etter at virussmitte ble påvist hos en italiensk gjest fra Lombardia i Nord-Italia, som har det største utbruddet av virussmitte som er registrert i Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere byer og tettsteder i området er avstengt, og politiet og hæren har ordre om å gripe inn om noen forsøker å forlate eller ta seg inn i de avsperrede områdene.

I ti byer i Nord-Italia har skoler, barer og flere andre offentlige institusjoner blitt stengt på ubestemt tid.

Virussmitten har også ført til at fotballkamper i Serie A utsettes og innspurten på det store karnevalet i Venezia ble avblåst.

Og i en periode stanset Østerrike togtrafikk til og fra Italia på grunn av viruset.

Lurer du på noe? Åpner informasjonstelefon for spørsmål om coronavirus

Effektivt å forhindre store menneskemengder

Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer om valg av smitteverntiltak:

Tiltakenes antatte nytte må veies mot mulige ulemper og kostnader og så langt som mulig være basert på kunnskap om tiltakenes effekt. Noen tiltak er enkle og rimelige å gjennomføre, som for eksempel informasjon om god håndhygiene og hostehygiene. Andre tiltak vil være kompliserte og ressurskrevende og vil bare anbefales i spesielle situasjoner. For eksempel vil stenging av barnehager, skoler og arbeidsplasser føre til at store deler av samfunnet blir rammet.

Det er fire hovedvilkår som, så langt det er mulig, må oppfylles før et tiltak iverksettes:

1. Frivillig medvirkning. Den som berøres av tiltaket må få tilstrekkelig informasjon.

2. Klar medisinskfaglig begrunnelse for tiltaket. Tiltaket må ha effekt og være relevant for sykdommen. Det er viktig å tilstrebe å gi kunnskapsbaserte råd og bygge på all tilgjengelig kunnskap og erfaring, men i mange tilfeller har man ikke tilstrekkelig kunnskaps- eller erfaringsgrunnlag til å si noe konkret om hvor effektivt et tiltak vil være. I slike tilfeller må det brukes skjønn, sunn fornuft og føre-vare-prinsippet.

3. Nødvendig av hensyn til smittevernet. Det vil si at tiltaket må være nødvendig for å forebygge eller hindre smitte.

4. Tjenlig etter en helhetsvurdering. Det vil si at nytten av det man oppnår med å iverksette tiltaket må veies mot belastningen som påføres den enkelte.

Kilde: Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer

Det er hevet over enhver tvil at det å begrense masseansamling av mennesker har noe for seg når det gjelder å begrense smittespredning, forklarer Mamelund. Blant annet så man helt tydelig hvordan smittetilfellene og dødeligheten økte under spanskesyken, uken etter at folk hadde samlet seg for å feire at krigen offisielt var over 11. november 1918.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller at gruppa som skulle komme frem til WHOs anbefalinger om ikke-farmasøytiske tiltak, vurderte veldig mange ulike tiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– For eksempel kan mange i yrkeslivet jobbe hjemme, og det er ikke så dumt. Men ikke alle yrkesgrupper kan jobbe hjemmefra, da kan man tenke seg at noen kan komme bare på mandag, andre tirsdag og så videre. Eller at halvparten av de ansatte kommer før lunsj og resten etter lunsj. Dette er også eksempler på hvordan folk kan kommer mindre i kontakt med hverandre.

Det er fremdeles uvisst om man får immunitet etter å ha blitt syk med covid-19, forklarer forskeren.

– Men om man gjør det og nesten ingen blir syke denne vinteren, vil eldre og syke være like sårbare neste vinter.

– Det er likevel ikke et dumt mål å forsinke utbruddet. Poenget med de ikke-farmasøytiske tiltakene, er at man ved å forsinke utbruddet kjøper seg tid til å utvikle vaksiner og sykdomsdempende medisiner, sier Mamelund.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter hvert vil kanskje viruset bli et av dem som sirkulerer hvert år, slik som svineinfluensaviruset har blitt et av dem som er i årlig omløp, forklarer han.

Aktuelt: Utvikler filter som skal beskytte mot coronaviruset

Vil vurdere å sperre av norske byer

Her hjemme har helsedirektør Bjørn Guldvog sagt at han neppe vil stenge grensene. Men blir virustrusselen alvorlig nok, vil helsedirektøren vurdere å sperre av byer og bydeler i Norge.

– Det vil være veldig inngripende å stenge av et område, en by eller bydel. Det kan bare berettiges om det blir helt nødvendig, sa han til NTB tidligere i uka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Onsdag ble det første tilfellet av coronasmitte påvist i Norge . Torsdag bekreftet Folkehelseinstituttet tre nye tilfeller. Det dreier seg fortsatt om enkelttilfeller knyttet til smitte i utlandet, ikke om en pågående smittespredning i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skulle viruset begynne å spre seg her hjemme, vil kommunene ha fullmakt til å stenge skoler, virksomheter og andre forsamlingshus innenfor sine grenser. Helsedirektoratet vil ha fullmakt til å gjøre det samme på nasjonalt nivå.

Har stengt skoler før

Mamelund forklarer at det å stenge skoler er noe man også tidligere har gjort i mange land, inkludert Norge, for eksempel under spanskesyken for 100 år siden.

Mens det å stenge ned en hel by er et ekstremt tiltak som WHO ikke anbefaler, mener WHO at skolestenging kan ha en effekt dersom det skjer i en veldig tidlig fase, forklarer OsloMet-forskeren.

– Jeg kan ikke komme på noe annen grunn til at man ser mer av disse strenge tiltakene nå enn at Kina gikk så hardt ut, sier Mamelund og fortsetter:

– Jeg kan i utgangspunktet ikke komme på så mange andre steder enn i Kina hvor man kunne foreslå og gjennomføre så strenge folkehelsetiltak. Men så ser noen andre hva de gjør og kanskje tenker noen at slik skal vi gjøre det her også, selv om det er tiltak som ikke er anbefalt fra WHO.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskeren ramser opp de vanlige smitteverntiltakene som håndhygiene og hostehygiene, oppfordring om at du holder deg hjemme om du blir syk, at man prøver å hindre at andre kommer i kontakt med dem som er syke, samt at helsetjenesten har strenge regler for håndtering og behandling på sykehus.

– Dette er standard smittevern, men nå ser vi mange tiltak ut over det, sier Mamelund.