Wuhan-viruset: – Det er ekstreme smitteverntiltak

– Så drastiske tiltak som man ser i Kina nå, har jeg aldri sett eller hørt om at noen har iverksatt i moderne tid, sier forsker og epidemiekspert Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet til ABC Nyheter.

Kinesiske myndigheter har gått ekstremt langt i sine tiltak for å begrense spredning av det nye coronaviruset 2019-nCoV i millionbyen Wuhan, der smitten først ble påvist, og i områdene rundt. Blant annet er ferien i forbindelse med kinesisk nyttår forlenget «så lenge det er nødvendig», Wuhan og nærliggende byer er stengt av.

Les også: To Hydro-anlegg i Kina stengt på grunn av Wuhan-viruset

– I Kina nå vil det nå være en frykt for å bli syk, kanskje man har noen i familien eller andre man kjenner har blitt syke og kanskje dødd. Når man i tillegg blir stengt inne i et område med andre som er syke av det nye viruset, kan man se for seg at den frykten blir større, sier forsker Svenn-Erik Mamlund ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet

– Under SARS-epidemien i 2002-2003 var det ikke, så vidt jeg vet, på tapetet å stenge av hele byer. Situasjonen i dag er at mer enn 50 millioner mennesker ikke får reise ut av byene de bor i, sier Mamelund.

– De får ikke gå på skolen, på jobb, det skal også være regler om hvor mange som kan gå ut fra hver husholdning, for eksempel for å handle. De kan ikke reise med tog, veier er stengt og de får ikke fly ut. Det er ekstreme smitteverntiltak, fortsetter han.

– Står overfor krigslignende forhold

Torsdag skal myndighetene ha trappet opp tiltakene ytterligere i Wuhan, ifølge New York Times. Blant annet skal man nå gå fra hus til hus på jakt etter syke, som så skal fraktes til enorme karantenesentre.

Dette skjer i lys av at dødeligheten av viruset er veldig mye høyere i Wuhan enn andre steder i landet som er rammet, skriver avisa.

Byen og landet står overfor krigslignende forhold, ifølge Sun Chunlan som presenterte de nye tiltakene under et besøk til Wuhan.

– Ingen må desertere, sa Sun, som er andre visestatsminister i Kina, og la til at for dem som eventuelt gjør det, vil skjebnen være evig skam.

Alle som trenger behandling må fanges opp og, om nødvendig, tvinges inn i karantene, sa Sun ifølge New York Times.

Les også: Wuhan-viruset rammer selskaper over hele verden

– Vanskelig å vite hvem man skal isolerer og sette i karantene

Forsker Mamelund på OsloMet forklarer at det i den pågående situasjonen med det nye coronaviruset, er vanskelig å vite hva som vil være de mest effektive tiltakene, fordi man ikke vet så mye om viruset enda.

For eksempel tyder mye på at en smittet person kan smitte andre også i inkubasjonstiden, ikke bare når symptomene har meldt seg. Det var ikke tilfellet under SARS-epidemien, som også startet i Kina.

– Det gjør det vanskeligere å vite hvem man skal isolere og sette i karantene, sier han.

Mamelund mener smitteverntiltakene i Kina står uten sidestykke i nyere tid.

– Selv om Kina kanskje først og fremst vil forhindre smittespredning til resten av landet, så kan jeg ikke komme på noe tilsvarende dramatisk i moderne tid.

Les også: Xi: Trygg på at Kina vil bekjempe virusepidemien

– Poenget er å kjøpe seg tid

Han forklarer at Kina har en tradisjon for å strenge skoler under smitteepidemier.

– Det er også gjort i en del andre land, inkludert i Norge under andre epidemier, for eksempel under spanskesyken for 100 år siden.

Kineserne stengte skolene også i 2009, under den såkalte svineinfluensapandemien, mens det ikke var et tiltak helsemyndighetene i Norge anbefalte.

Mens det å stenge ned en hel by er et ekstremt tiltak som Verdens helseorganisasjon (WHO) ikke anbefaler, mener WHO at skolestenging kan ha en effekt dersom det skjer i en veldig tidlig fase, forklarer forskeren.

– I Hongkong har det vist seg at den første bølgen av svineinfluensa i 2009 ble utsatt noe på grunn av skolestenging, og den første toppen ble lavere og tilfellene ble spredt utover i tid.

– Og det er jo poenget med de tiltakene som kalles ikke-farmasøytiske tiltak, man vil forsinke utbrudd for å kjøpe seg tid for å få tid til å utvikle vaksiner og sykdomdempende medisiner, sier Mamelund.

De siste tallene fra WHO viser at 637 så langt er døde av det nye coronaviruset. Totalt 31.211 tilfeller er bekreftet i Kina, mens antall tilfeller utenfor Kina er 270, fordelt på 24 land, opplyste WHO fredag morgen.

Torsdag ble det klart at legen som først varslet om viruset, er død.

– Kan få folk til å tenke at «oi, dette må være veldig alvorlig, nærmest katastrofe»

Det er per i dag ikke mulig å si hvor stor effekt de drastiske tiltakene som iverksettes, vil ha for å begrense spredningen av det nye coronaviruset.

Men man bør spørre seg om de kinesiske tiltakene også kan ha noen negative konsekvenser for dem som lever under de strenge restriksjonene, skrev Mamelund i en kronikk i Aftenposten tidligere i uka.

Forskning fra USA antyder at strenge smitteverntiltak kan gi psykiske problemer i seg selv, forklarer Mamelund.

En studie på den store influensapandemien kjent som spanskesyken, som varte fra 1918 til 1920, har vist at stater i USA med høyest dødelighet også opplevde økning i selvmord.

– Man kan ikke si sikkert at spanskesyken førte til mer psykisk sykdom og selvmord, men det er påvist en sammenheng mellom høy dødelighet og en økning i psykisk sykdom og selvmord, som er den verste tenkelige følgen av psykisk sykdom, sier Mamelund.

– Forskerne bak studien har spekulert på om det kan skyldes at influensasykdommen i seg selv gjorde de psykisk syke sykere, men også om frykt kan ha vært en viktig faktor.

I Kina nå vil det nå være en frykt for å bli syk, som kan forsterkes av de strenge tiltakene, mener Mamelund.

– Kanskje man har noen i familien eller andre man kjenner har blitt syke og kanskje dødd. Når man i tillegg blir stengt inne i et område med andre som er syke av det nye viruset, kan man se for seg at den frykten blir større. Også det at myndighetene har så strenge smitteverntiltak, vil kunne få folk til å tenke at «oi, dette må være veldig alvorlig, nærmest katastrofe».

– Mitt poeng er at ekstreme smitteverntiltak kan gi alvorlige og uante sosiale konsekvenser.

Les også: Flaggermus antas å ha spredt Wuhan-viruset

Tror bruk av teknologi reduserer følelsen av isolasjon

– Kineserne er nå svært aktive i å dele informasjon og oppmuntringer i sosiale medier, og jeg tror dette vil redusere følelsen av sosial isolasjon sammenlignet med andre tilfeller av lockdown av smittevernhensyn, sier Heidi Berg som bor og jobber i Shanghai. Foto: Privat

Norske Heidi Berg bor og jobber i Shanghai, som er Kinas største by.

Berg driver blant annet med formidling til norske bedrifter om Kinas bruk av moderne teknologiske løsninger. Hun mener nettopp kinesernes tilgang til og bruk av teknologi kan tenkes å dempe potensielle negative effekter av tiltak som isolasjon, karantene og reiserestriksjoner.

– Kineserne er blant de mest aktive i verden når det gjelder bruk av sosiale medier, netthandel og andre digitale tjenester. De er nå svært aktive i å dele informasjon og oppmuntringer i sosiale medier, og jeg tror dette vil redusere følelsen av sosial isolasjon sammenlignet med andre tilfeller av lockdown av smittevernhensyn, sier hun i en e-post til ABC Nyheter.

Mange aktører for hjemlevering av varer er fortsatt i full drift, noe som gjør at også de som er i karantene kan få tilgang på dagligvarer, forklarer hun.

– Det er innført kontaktløs-levering en rekke steder, og ansatte i restauranter som nå er stengt, rekrutteres til hjemleveringstjenester, sier Berg.

Plattformer for folk som jobber hjemmefra er blant tjenestene som opplever stor pågang i disse dager. I tillegg forventes dronebaserte leveringstjenester å vokse nå. Allerede brukes noen selvkjørende maskiner for å levere mat til personer i karantene, forklarer Berg.

Hun viser til at myndighetene og de viktigste teknologiaktørene samarbeider godt om å dele viktig informasjon i forbindelse med det pågående utbruddet, samt å fjerne feilaktige råd om behandling og smittevern.

Et annet viktig poeng, mener Berg, er at kulturen i Kina er kollektivistisk.

– Det er en grunnforståelse at man bør gi fra seg individuelle goder dersom det gagner samfunnet.

– Derfor tror jeg de i langt større grad enn for eksempel nordmenn er OK med ting som selvpålagt karantene om man reiser til en ny by i Kina nå under virus-utbruddet. Det er også helt vanlig at man har på munnbind når man selv er småforkjølet, for ikke å smitte andre, sier Berg til ABC Nyheter.

WHO mener den globale beredskapen må rustes opp før neste store utbrudd

LES SAKEN

– Ingen kultur eller tradisjon for det i Norge

OsloMet-forsker Mamelund kan ikke se for seg at norske myndigheter noen gang vil gå så langt for å hindre smittespredning som det man har gjort i Kina.

– Det er ingen kultur eller tradisjon for det i Norge. Jeg kan ikke se for meg at det å stenge skoler, arbeidsplasser og grenser, eller stenge av store områder, vil bli aktuelt i Norge.

Han forklarer at det allerede under spanskesyken for 100 år siden, var sterkt debatt i avisene, innen legestanden og i det offentlige helsevesen om i hvilken grad det offentlige skulle gripe inn med forebyggende tiltak.

– Erfaringen fra tidligere epidemier var at lukking av skoler, kinoer, kirker og forsamlingslokaler ikke kunne hindre smittespredning, i hvert fall ikke byene. Likevel valgte flere lokale helsemyndigheter slike tiltak noen uker høsten 1918, sier Mamelund.

– Det er ikke gjort systematisk forskning på om disse tiltakene virket i Norge, men forskning fra USA har vist at byer som satte i verk flere slike tiltak tidlig og samtidig hadde lavere dødelighet under spanskesyken enn byer som ikke gjorde noe aktivt for å stoppe smittespredningen, legger han til.

Les også: WHO kritiserer rike land for manglende deling av virusdata