Nytt coronavirus herjer:

Flere spår COVID-19 som den nye sesongsykdommen

Bildet viser coronavirus av typen MERS, som angriper tuppen på en fibroblast (bindevev) celle i lungene. Navnet kommer fra glykoproteinene på overflaten som viruset fester seg til offeret med, som ser ut som en «korona».
Bildet viser coronavirus av typen MERS, som angriper tuppen på en fibroblast (bindevev) celle i lungene. Navnet kommer fra glykoproteinene på overflaten som viruset fester seg til offeret med, som ser ut som en «korona». Foto: CDC

Fire coronavirus bidrar til sesongmessige luftveissykdommer, COVID-19 kan bli den femte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det mener flere forskere, deriblant virusspesialist Michael Skinner på Imperial College i London.

– Dets biologiske natur betyr den antakelig kommer til å bli sesongbasert når det til slutt lander på et vanlig spredningsmønster som vi ser for andre coronavirus som angriper luftveiene, sier han til Science Media Centre.

I tillegg til influensavirus, som skaper influensa, og rhinovirus, som skaper forkjølelse, bidrar også fire coronavirustyper til forkjølelsestilstander, og i verste fall lungebetennelse. De går under betegnelsene OC43 , NL63 , 229E og HKU1 og er såkalt endemiske. De blusser stadig opp i større geografiske områder.

Ikke i tropene

SARS-CoV var et annet coronavirus, som brøt ut i 2003, men på grunn av aggressive tiltak, døde det nesten ut. SARS-CoV-2 (som gir sykdommen COVID-19) er annerledes, siden den ser ut til å være smittsom også selv om den smittede ikke har symptomer, noe som gjør det vanskeligere å begrense.

Hvis COVID-19 blir endemisk, så kan den føre til større regionale utbrudd, mener Skinner.

– Det kan bli for mange smittede, slik at smitten ikke bremses av omgivelsene, sier han.

– Det er også verdt å merke seg at influensa viser sesongdynamikk i tempererte regioner på hver halvkule, men er ikke er en sesongsykdom i tropene og subtropene - hvor årstidene ikke er like tydelige, i alle fall når det gjelder temperatur, sier Skinner.

Det er fortsatt uvisst hvordan SARS-CoV-2 kommer til å reagere på tropiske forhold, og årstider. Forskning på influensavirus viser at det har vanskeligere for å spre seg i varme og fuktige omgivelser, hvor dråper faller raskt ned mot bakken. Dessutten har solens UV-stråling enn viss desinfiserende effekt, kommer det fram i en studie fra 2007.

Derfor er det et visst håp om at COVID-19 dabber av mot våren, men det er uvisst.

Kan bli mer smittsom men mindre dødelig

Amesh Adalja, seniorforsker ved Johns Hopkins Unversitetet i Baltimore, antar COVID-19 blir endemisk.

– Det kan bli det femte sesongbaserte coronaviruset inntil det utvikles en vaksine, sier han til South China Morning Post.

Professor Roy Hall fra Universitetet i Queensland, sier virus har en tendens til å bli mindre farlige etter hvert som de tilpasser seg verten.

– Det kan bli mer effektiv i å infisere celler, og derfor spre seg. Noen ganger er det en avveining - når den sprer seg lettere, blir den mindre viril (farlig). Så viruset sprer seg i økende grad, men sykdomsforløpet blir mildere, sier han til South China Morning Post.


Fredag var det meldt om ca 43.000 personer med sykdomstegn verden over. Det er lavere enn i midten av februar, hvor tallet nærmet seg 60.000. Men det er enkelte land hvor tallet øker raskt, spesielt i Sør-Korea. Der er det er meldt om over 800 nye tilfeller fredag, mer enn dobbelt så mange som i Kina.

Tilfellene ser ut til å være konsentrert i storbyen Daegu og knyttet til en kristen gruppe, som ikke ønsket å innstille sine vanlige aktiviteter eller ha på masker, ifølge CNN.

Samtidig er dødeligheten der foreløpig mye lavere enn i Kina.

Feber og tørrhoste vanligst

Ifølge en studie offentliggjort av det kinesiske smittevernorganet, har 13,8 prosent av pasientene alvorlige symptomer, med kortpusthet som kan kreve oksygenflasker. 4,7 prosent er i en kritisk tilstand, som betyr ånderettssvikt, organskvikt eller septisk sjokk. 2,3 prosent omkommer.

Det er alderdom og underliggende sykdommer som gir størst risiko.

WHO-Kina-rapporten melder om følgende symptomer;

Feber (87.9%)

Tørrhoste (67.7%)

Utmattelse (38.1%)

Slim i lungene (sputum) (33.4%)

Kortpusthet (18.6%)

Sår hals (13.9%)

Hodepine (13.6%),

Smerter i muskler og ledd (14.8%)

Kuldefornemmelse (11.4%)

Svimmelhet og oppkast (5.0%),

Nesetetthet (4.8%)

Diaré (3.7%)

Blodhoste (0,9%)

Røyde og rennende øyne (0.8%)

Personvernpolicy