Fruktbarhet:Kan teknologi løse sædkrisen i vestlige land?

Beklager å måtte forstyrre, gutter, men hvordan står det til med utløsningen? Sliter du med å fylle en halv teskje? Er det snakk om mer enn 20 millioner små svømmere per milliliter? Og hvordan står det til med bevegeligheten, spreller de små rumpetrollene dine med en iver som viser at de ikke kan komme seg raskt nok til egget, eller flyter de rundt som døde gullfisk? Dette er da vel ikke flaut å snakke om?

Dersom du har håp om å kunne befrukte et menneskeegg en gang i fremtiden, og du ikke har tenkt på disse tingene … vel, «Spermbransjen» synes du burde tenke på dette. En rekke nye selskap, slik som ExSeed , Yo , Trak og Legacy, tilbyr det nyeste av utstyr for å teste sædkvaliteten selv, og i noen tilfeller kan de også fryse ned sæden din for deg. Og selv om mange menn kanskje ikke er helt klare til å diskutere sædkvaliteten sin med naboen, er dette et tema som helt klart lurer i bakhodet på mange.

– Jeg tror ikke vi var helt klare over hvor mange menn som «bare er nysgjerrig» på tingenes tilstand i de reproduktive organene sine, sier Greg Sommer, en av sjefene i selskapet Trak.

Trak tilbyr både utstyr for å teste sædkvalitet selv, nedfrysing av sæd og til og med treningsopplegg for bedre sædkvalitet. Sommer forteller at selv om selskapet hovedsakelig retter seg mot par som forsøker å få barn, er det omtrent en tredjedel av kundene som benytter seg av selskapets tjenester, uten at de aktivt forsøker å få til en familieforøkelse. I noen tilfeller har mennene en spesifikk grunn til å være bekymret, som en gammel skade eller en forhistorie med anabole steroider. Men andre er rett og slett nysgjerrige. Sommer sier dette er oppmuntrende.

– Før i tiden trakk menn på skuldrene når temaet «forplantning» dukket opp. Det ble sett på som noe som angikk kvinner. I dag innser folk i større grad hvilken rolle mannen spiller i dette.

(Saken fortsetter under)

En studie gjengitt i Human Reproduction Update i 2017 viste at sædkvaliteten hos menn i Nord-Amerika, Europa, Australia og New Zealand hadde sunket med nesten 60 prosent siden 1973. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Sædbransje i sterk vekst

Morten Ulsted, direktør for det danske selskapet ExSeed som også startet opp i Storbritannia i januar, sier at menns helse er en bransje som er i sterk vekst. Han nevner fremveksten av teknologi med fokus på kvinner, som menstruasjonsovervåknings-appen Clue eller den «smarte» brystpumpen Elvie, som inspirasjon.

– Vi har alle sett hva som har skjedd innen «FemTech» de siste årene. Man tror at den delen av bransjen vil vokse til å bli en industri verdt 40 milliarder dollar innen 2020, og for fem år siden var det ingenting. Nå ser vi det samme skje på mannesiden – vi trenger bare et fiffig navn på det.

Medisinsk gjennombrudd: Første menneskeegg dyrket frem i laboratorium

LES SAKEN

Omtrent én av syv britiske par har problemer med å få barn, i følge tall fra helsevesenet i Storbritannia. I omtrent 40 prosent av tilfellene ligger problemet hos mannen. Likevel blir infertilitet som regel fremstilt som noe som angår kvinner. Ulsted trekker frem en undersøkelse som viste at 42 prosent av alle britiske menn var bekymret for sin egen fruktbarhet, men bare 18 prosent av dem hadde vurdert å ta en test.

– Av disse sa 33 prosent at de ønsket at kvinnen skulle ta testen først. Men dersom du er bekymret over noe, hvorfor ikke bare gjøre noe med det? Ny teknologi kan virkelig hjelpe med dette stigmaet. Det er så mye mer komfortabelt å teste sæden sin i sitt eget hjem, enn å besøke en fruktbarhetsklinikk, sier Ulsted.

Les også: SSB: Rekordlav fruktbarhet i Norge

Ny sperm hver 72. dag

Mens en kvinne fødes med alle eggene hun noen gang kommer til å ha, produserer menn ny sperm omtrent hver 72. dag. ExSeed tilbyr en test via postordre, som du styrer via telefonen din. Resultatene blir sammenlignet en massiv database av sædprøver, før du får en analyse av volum, bevegeligheten til sædcellene, og konsentrasjon av sædceller. Basert på disse dataene kan du så få et personlig treningsprogram som skal bedre resultatene.

– Folk får ofte bare høre at sæden deres ikke er optimal, og at de burde bli mer sunne. Greit nok, men det er ikke så lett å gjennomføre i praksis. Vi gir derfor kundene våre de tre rådene som har størst sjanse for å bedre situasjonen. Som regel er dette ting som er lett gjennomførbart, som å drikke mindre alkohol og trene litt mer, samt ta et par tilskudd, forteller Ulsted.

(Saken fortsetter under)

Omtrent én av syv britiske par har problemer med å få barn, i følge tall fra helsevesenet i Storbritannia. I omtrent 40 prosent av tilfellene ligger problemet hos mannen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Det er mulig å bedre sædkvaliteten for en periode. Ulsted sier det har vist seg at menn som har profesjonell veiledning har lykkes i å øke konsentrasjonen av spermier med 25 prosent og bevegeligheten til spermiene med 40 prosent, over en periode på 25 uker.

En av faktorene som bidrar til økte investeringer i denne sektoren, er den synkende fruktbarhetsraten blant vestlige menn, noe som har pågått i lang tid.

En studie gjengitt i Human Reproduction Update i 2017 viste at sædkvaliteten hos menn i Nord-Amerika, Europa, Australia og New Zealand hadde sunket med nesten 60 prosent siden 1973. Dersom trenden fortsetter, vil det bare være et spørsmål om tid før mennesker er i stand til å forplante seg på naturlig vis. Og det er ingen som vet nøyaktig hva som er årsaken til problemet.

Kan grunnen være at vi blir utsatt for ftalater i plastikk? Det har blitt påvist en sammenheng mellom mødre som blir utsatt for disse vanlige kjemikaliene, og nedsatt størrelse på kjønnsorganet hos gutter. Kan det være kjemikalier i solkrem, som forstyrrer hormonbalansen vår? Østrogen i drikkevannet? Forskere har også uttrykt dyp bekymring for minkende sædkvalitet hos fugler og bier.

Les også: – Kjemikalier i hjemmet kan gi redusert fruktbarhet hos både menn og hunder

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Den reduserte sædkvaliteten har skjedd i løpet av én generasjon, så det er ikke genetisk, sier direktør Morten Ulsted i ExSeed. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

– Ikke genetisk

– Dette er noe som skjer i én generasjon, så det er ikke genetisk. Derfor må det ha sammenheng med livsstil; kosthold, generell livsstil og stressfaktorer, sier Ulsted. Hans egen interesse for sæd begynte da han leste undersøkelsen.

Noen fryser ned sæden sin for sikkerhets skyld. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Den gode nyheten er at menn kan gjøre noe med livsstilen sin på egenhånd, og forvente å se forbedring innen få måneder. Men du kan ikke fjerne folk fra det vestlige samfunn, for å peke på én grunn til nedgangen, som har pågått lenge. Dette har blitt et hett tema på nettforum som diskuterer menns rettigheter, der det ofte brukes som bevis på en feministisk plan for å svekke menn – og til slutt eliminere den vestlige mannen fullstendig.

Man har langt bedre oversikt over risikofaktorene som spiller inn for menn som forsøker å få barn på et senere stadium i livet.

– Det snakkes så mye om kvinners alder og fruktbarhet, som om dette er det eneste som betyr noe, sier Geeta Nargund, leder for fruktbarhetsklinikkene til Create.

– Den største forskjellen er at kvinners fruktbarhet på et tidspunkt forsvinner fullstendig, mens menns fruktbarhet svinner bort over tid. Og risikofaktorene øker. Det å få barn når mannen er over 45 år gammel tar mer enn fem ganger så lang tid, i tillegg er sjansen for spontanabort dobbelt så høy, selv om partneren er atskillig yngre enn mannen. Det er også en økt risiko for at barnet blir født med nevrologiske sykdommer, slik som autisme og ADHD.

Les også: – Selv innvandring kan ikke kompensere for Europas lave fruktbarhet

Nedfrysing?

Amerikanske entreprenører promoterer i stadig større grad nedfrysing av sæd som en løsning på disse problemene. Praksisen er allerede forholdvis vanlig hos menn som er i ferd med å gjennomgå behandling for kreft, skal få utført en vasektomi, eller forbereder seg på kjønnsskifte. Men det er først nå i det siste at menn har blitt oppfordret til å gjøre dette som en slags «forsikring», som Sommer kaller det.

– Jeg tror ideen om å fryse ned sæden sin «bare for sikkerhets skyld» er ganske ny, men det er absolutt en velkommen trend. Det viser at menn har et økende fokus på sin egen helse, og at de har som mål i livet å bli far, sier Sommer.

Opposisjonen vil stoppe EUs bie-lov

LES SAKEN

Han påpeker at det er lettere for menn å fryse ned sæd, enn det er for kvinner å fryse ned egg, «så hvorfor ikke?» Men det krever litt planlegging.

– Man bør prøve å optimalisere sædkvaliteten før man skal fryse den ned, på samme måte som når man forsøker å bli gravid. Sædprøven du legger i fryseren er viktig – man bør gjøre det beste ut av det.

I fruktbarhetsbransjen i Storbritannia er det mer skepsis. Nargund ser på egg- og sædfrysing som «drastiske løsninger» på problemer det hadde vært bedre å løse med mer fokus på fruktbarhet. I noen tilfeller hvor risikoen er høy, mener hun tiltaket er verdt å vurdere. For eksempel kan enkelte typer medisiner påvirke sædkvaliteten; først og fremst antidepressiver, samt enkelte typer medisin mot epilepsi og diabetes. Folk som jobber med sprøytemidler, plastikk og tungmetaller, samt taxi- og langtransportsjåfører (fordi de sitter stille, og trangt, i lange perioder) er utsatte. I tillegg er tilstanden til de reproduktive organene uløselig knyttet til vår generelle helsetilstand: Alkohol og narkotika, dårlig kosthold og en stillesittende livsstil er alle negative faktorer. Men, siden kroppen produserer ny sæd omtrent hver tredje måned, vil menn som gjør de riktige endringene i livsstil kunne merke en kraftig forbedring.

– Det jeg ikke vil anbefale er at menn og kvinner fryser ned mannens sæd, og ikke tenker mer over det. Dersom du fryser ned sæd, blir du avhengig av andre former for reproduktiv vitenskap, som prøverørsbefruktning. Du outsourcer altså befruktningen til en klinikk, og det er kostbart. Kanskje fungerer det ikke på første forsøk. Jeg synes heller det ikke er bra dersom kvinner utsettes for unødvendige behandlinger, sier Nargund.

Les også: – Kokosolje er «ren gift»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Beholdere med frossen sæd og embryoer oppbevares i flytende nitrogen ved en fruktbarhetsklinikk i Florida. Foto fra oktober 2018: NTB Scanpix/AP.

– Bør starte tidligere

Det er heller ikke slik at problemene med å få barn sent i livet er over, det øyeblikk man blir gravid, påpeker Nargund.

– La oss si at du fryser ned sæd når du er 30, og får barn når du er 50. Vi må tenke på det beste for barnet også. Er man 50 år gammel når barnet blir unnfanget, er man 65 år når barnet er 15. Sæden er kanskje «yngre», men det er fortsatt ting man bør tenke på. Vi burde oppfordre menn og kvinner til å starte familie tidligere i livet, i de tilfellene det er mulig.

Nei til blod, ja til sæd

LES SAKEN

Hun er innforstått med at det ikke er dette menn vil høre, selv om kvinner har blitt fortalt det samme i årevis.

Allan Pacey er professor i andrologi ved University of Sheffield, og har vært rådgiver for Legacy under utviklingen av selskapets teknologi innen sædtesting. Han undrer seg over at det er folk er så nølende til å ta disse potensielle problemene med i betraktningen.

– Vi vet mye om påvirkningen mannens alder har på barnet. Disse dataene har vi hatt tilgang på i 20 til 30 år. Men vi velger ofte å ignorere dem, siden det ikke passer med utviklingen i samfunnet. Naturen sier oss at vi bør få barn sent i tenårene eller tidlig i 20-årene – det er egentlig ikke naturlig å få barn i midten av eller sent i 30-årene, sier Pacey.

Heller ikke han synes nedfrysing av sæd er noen god løsning, spesielt i Storbritannia.

– Dette er noe annet enn å tine opp en frossen pai. Man kan fryse ned fullstendig brukbar sæd, hente den ut igjen, og finne ut at den er ubrukelig.

Enkelte par kan ha suksess med å sprøyte inn sæden på egenhånd med et mekanisk hjelpemiddel, men for de fleste vil ikke dette fungere, og de må benytte seg av prøverørsbefruktning.

Les også: Over 100 land i WTO krever at vi skal godta mer sprøytemidler i maten vår

Skeptisk til sædkrisen

Allan Pacey er også skeptisk til en del påstander rundt sædkrisen i Vesten.

– Joda, grafene viser en klar nedgang, men det er mange fallgruver rundt det å tolke prøver av sædkvalitet hentet inn over en lang periode. Teknikkene har forandret seg, og vår forståelse av feilmarginer har forandret seg. Jeg liker å følge Carl Sagans innstilling om at hvis man skal komme med oppsiktsvekkende påstander, bør man ha oppsiktsvekkende bevis.

Pacey sier nedgangen har gått «fra normalt til normalt»: Konsentrasjonsnivået har gått fra 99 millioner spermier per milliliter, til 47 millioner. Og alt over 20 millioner er helt innenfor kravene. Det stemmer at vi får færre barn i Europa, og at dette ikke er tilfellet i for eksempel Afrika. Men Pacey mener man ikke kan se bort fra rollen sosioøkonomiske faktorer spiller i dette. Velstand er et godt prevensjonsmiddel, påpeker han: Dersom BNP stiger, er det en tendens til at folk får færre barn.

– Jeg lurer likevel på hvorfor mannlig fruktbarhet ikke er høyere opp på prioriteringslisten innen politikk og helsevesen. Hvorfor ser vi fortsatt på dette fra kvinnens synspunkt? Halvparten av gangene noen har problemer med å få barn, er det mannen som er årsaken. Derfor er innovasjonen som pågår kjærkommen. Uansett hva forskere som meg, og andre i helsevesenet har sagt, har det ikke fungert. Derfor lurer jeg på om disse nye selskapene ikke kan greie å røre litt i gryta, på en god måte.

Les også:

• Irsk mann injiserte egen sæd i armen for å behandle ryggplagene sine
• Fedre som røyket fikk sønner med dårligere sæd
• Ny rapport: Brexit kan gi britene sæd-mangel
• Sunne mus fra sperm på romreise
• EU forbyr sprøytemiddel som truer biene
  

Oversatt av Henning Scherer Skjørsæter /ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited