Ifølge FNs beregninger vil snittalderen i Europa fortsette å øke de nærmeste tiårene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
– Selv innvandring kan ikke kompensere for Europas lave fruktbarhet
Folk jorden rundt lever lenger og får færre barn. Det vil merkes de kommende tiår, ikke minst i Europa, slår FN fast i en fersk rapport om verdens befolkning.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
2017: 7,6 milliarder mennesker
Ifølge FNs ferskeste tall er det nærmere 7,6 milliarder mennesker i verden i dag, en økning på én milliard de siste tolv årene. 60 prosent av verdens befolkning bor i Asia. Kina (1,4 milliarder) og India (1,3 milliarder) er fortsatt de to mest folkerike landene.
FNs beregninger tyder på at verdens befolkning vil fortsette å vokse, men noe saktere enn tidligere tiår. Ifølge rapporten ventes det 8,6 milliarder mennesker i 2030, 9,8 milliarder i 2050 og 11,2 milliarder i 2100.
I mange land er fruktbarheten lavere enn det som kreves for å opprettholde befolkningen. De mest folkerike landene i denne gruppen er Kina, USA, Brasil, Russland, Japan, Vietnam, Iran, Thailand og Storbritannia.
Rapportens forfattere tar forbehold om at det er usikkerhet knyttet til slike fremskrivninger.
Kilde: 2017-utgaven av FN-rapporten «World Population Prospects».
«Globalt sett vokser befolkningen over 60 år raskere enn alle yngre aldersgrupper». I dag har Europa den største prosentandelen eldre, med 25 prosent. Den samme tendensen er ventet å gjøre seg gjeldende også ellers i verden. Reduksjonen av befolkning i arbeidsfør alder sammenlignet med eldre er ventet å gi økt press på velferdsgoder som helsevesen, pensjoner og andre sosiale ytelser, heter det i 2017-utgaven av FN-studien «World Population Prospects».
«Fruktbarheten i samtlige europeiske land er nå under det nivået som må til for å opprettholde befolkningen på sikt (omkring 2,1 fødsler per kvinne i snitt). I flere tilfeller har den ligget under dette nivået i flere tiår.»
Fruktbarheten for Europa sett under ett ventes å øke fra 1,6 fødsler per kvinne i 2010-2015 til 1,8 i 2045-2050. Denne økningen er likevel ikke nok til å hindre en reduksjon av det totale folketallet på kontinentet, mener FN. Europa har i dag 742 millioner innbyggere, ti prosent av verdens befolkning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Når fruktbarheten faller under 2,1 fødsler per kvinne vil antall nyfødte fra år til år være utilstrekkelig til å erstatte foreldrenes generasjon. Det medfører en situasjon som kalles «under-erstatningsfruktbarhet». Slike lave nivåer av fruktbarhet har vært kjent i europeiske land og Nord-Amerika i flere tiår, sier direktør John Wilmoth i FNs befolkningsavdeling i en pressemelding om rapporten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Migranter og flyktninger venter på å motta redningsvester fra en spansk humanitær organisasjon, etter å ha blitt funnet drivende i en gummibåt i Middelhavet nord for Libya 15. juni. Scanpix/AP Photo/Emilio Morenatti.
I 2016 ble det født 58.900 barn i Norge, nesten like mange som i 2015. Dette gir et samlet fruktbarhetstall (SFT) på 1,71 barn per kvinne. Fruktbarheten har gått ned hvert år siden 2009. Norske kvinner blir også stadig eldre før de føder sitt første barn, skriver Statistisk sentralbyrå.
Aldrende Europa, ungt Afrika
Snittalderen i Europa vil fortsette å øke, og andelen som er 60 år eller eldre er ventet å øke fra 25 til 35 prosent mot 2050. Fruktbarheten er lav særlig sør og øst i Europa. I 51 land verden rundt er det ventet nedgang i folketallet mellom 2017 og 2050. Dette gjelder ikke minst østeuropeiske land, som Bulgaria, Latvia, Litauen, Polen og Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Migranter samles til matutdeling i Calais, Frankrike 3. mars. Scanpix/AFP PHOTO / PHILIPPE HUGUEN.
Etter 2050 er det ventet at Afrika er den eneste regionen der det fremdeles vil være betydelig befolkningsvekst. Kontinentet har i dag en stor befolkning av yngre, som vil bidra til befolkningsvekst selv om gjennomsnittlig antall fødsler per kvinne skulle falle. «I alle sannsynlige fremtidsscenarier vil Afrika spille en sentral rolle i å forme størrelsen og distribusjonen av verdens befolkning de nærmeste tiårene», skriver FN.
– Afrika har i dag den yngste befolkningen. I 2017 var 60 prosent av kontinentets befolkning under 25 år, med bare 5 prosent som er 60 år eller eldre. I Europa er prosessen med en aldrende befolkning langt fremskreden, med nærmere 25 prosent under 25 år og en tilsvarende andel over 60. De fleste andre lands aldersfordeling faller mellom disse to ytterlighetene, sier FN-direktøren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Les også: Norge mangler 1200 pensjonsmilliarder
– Innvandring kan kompensere
Eldre tibetaner i eksil i India, 7. februar. Innen 2050 er antall mennesker over 65 år i Asia ventet å tredobles. Scanpix/EPA/SANJAY BAID.
Innvandring vil delvis veie opp for fødselsunderskuddet, særlig i Europa, men FN venter ikke at innvandring vil kunne kompensere fullt ut for det ventede fallet i folketall.
Ekspert på befolkningstrender Helge Brunborg sier til Dagbladet at innvandring er en av mulighetene for å kompensere for lave fødselstall.
– Innvandringspresset vil vedvare så lenge det er stor forskjell i velstand mellom land, stor arbeidsledighet hvor innvandrerne kommer fra - og så lenge det er konflikter. Men det er ikke noe som tyder på at europeiske politikere synes at innvandringen bør økes. Det har ikke vært en aktuell problemstilling foreløpig, men den kan komme, særlig fordi etter hvert som det blir færre i yrkesaktiv alder, sier forsker Helge Brunborg til Dagbladet.
Artikkelen fortsetter under annonsenBrunborg sier til Dagbladet at det på 1980-tallet ble det født relativt få i Norge, men at dette fra begynnelsen av 2000-tallet ble kompensert av arbeidsinnvandringen fra østeuropeiske land, av mennesker født samme tiår.
Les også: FN: Ni land vil stå for halvparten av verdens befolkningsvekst
Syria
Syriske flyktningbarn leker i den opprinnelig palestinske flyktningleiren Shatila utenfor Libanons hovedstad Beirut søndag. Scanpix/AFP PHOTO / ANWAR AMRO
FN-rapporten mener innvandringen kan ha flere positive virkninger for økonomisk og sosial utvikling, både ved å «balansere» arbeidsmarkeder globalt og bidra til å fremme investeringer og økt levestandard i opprinnelseslandene ved midler immigrantene bringer hjem.
Artikkelen fortsetter under annonsen«I et demografisk perspektiv har migrasjon mye mindre betydning for befolkningsendringer enn fødsel og dødsfall i de fleste land. Men i visse tilfeller kan bidraget av internasjonal migrasjon gi betydelig vekst i folketall, særlig i land og regioner der antall som reiser eller ankommer, inkludert flyktninger, er relativt stort sammenlignet med befolkningen som mottar eller sender», heter det i rapporten, som trekker frem Syria som eksempel:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Den syriske flyktningkrisen har hatt stor effekt på nivåene av, og mønstrene, i internasjonal migrasjon de siste årene, og påvirker flere land. Det anslås at 4,2 millioner forlot Syria i perioden 2010-2015. De fleste av disse reiste til Syrias naboland, og bidro til en uvanlig stor tilstrømming av migranter til Tyrkia (1,6 millioner siste fem år), Libanon (1,25 millioner) og Jordan (975.000).
Les også: Rekordhøyt antall mennesker på flukt: – Systemet vil kollapse
En afghansk migrant ser gjennom gjerdet i den greske havnebyen Patras, mens han venter på en mulighet til å ta seg over og inn på fergeterminalområdet. 20. juni 2017. Scanpix/AFP PHOTO/Angelos Tzortzinis
Les også:
Åtte eier like mye som halve jordas befolkning
Slik tok mennesket over verden
Pensjonistpartiet: – Vi har vært gammeldagse
2550 migranter plukket opp av italiensk kystvakt på ett døgn i juni
