Meny

Irsk mann injiserte egen sæd i armen for å behandle ryggplagene sine

Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix

Det gikk ikke så bra. Men kan likevel være verdifullt for forskningen.

Før du sier at tittelen på dette innlegget er i overkant tabloid, skal du vite at det dreier seg om publisert forskning.

Ikke Science eller Nature, riktig nok, men The Irish Medical Journal. Såkalte case-studier er nemlig en viktig del av forskningslitteraturen.

I dette tilfellet tok legene tak i saken da mannen oppsøkte et sykehus i Dublin.

Alternativ egenbehandling

33-åringen hadde en lang historie med ryggplager. Da han kom til sykehuset, var det ekstra ille etter tunge løft tre dager tidligere.

I løpet av undersøkelsene kom det fram at mannen i halvannet år hadde praktisert sin egen form for alternativ behandling uten konsultasjon med lege.

Hver måned hadde han injisert sin egen sæd i høyre underarm, både i musklene og rett i blodet. Hvor han fikk denne ideen fra kommer ikke fram i den vitenskapelige artikkelen.

La oss heller ikke dvele for lenge ved hvordan han gjennomførte dette i praksis. Hvis du klarer å la det være, da.

I hvert fall var den samme armen blitt en svulmende rød og opphovnet verkebyll. Legene fant opphopninger av mannens sæd i vevet rundt blodårene, og virker ikke spesielt overrasket over den hovne underarmen.

Heller ikke over at ryggplagene ikke forsvant.

Les også:

Kan muligens kanskje til en viss grad være til nytte

Etter søk i den medisinske forskningen og i alle mulige slags medisinske fora, kunne legene slå fast at tilfellet ikke var beskrevet tidligere. Da var det på sin plass å publisere en case-studie.

– Case-studier gir en uvurderlig oversikt over klinisk praksis, skriver Brian Budgell i The Journal of the Canadian Chiropractic Association.

De kan handle om alt mulig, men det er jo lettere å legge merke til slike som sædmannen fra Irland. Eller kvinnen som fikk en oppsvulmet klitoris etter keisersnitt.

En case-studie løser ikke nødvendigvis et problem, men forskere er selvfølgelig i stand til å se lenger enn sin egen nese. Ved å beskrive i detalj hva de observerer og finner ut om én bestemt pasient, kan de muligens være til nytte for fremtidens leger og medisinere.

Muligens, altså. Jeg tipper det går mange tiår mellom hver gang noen får den samme ideen igjen.

Les også:

Saken er opprinnelig publisert på forskning.no

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært