GIFTIG IMPORT? Over 100 land her på møtet i WTOs råd for varehandel 8. juli, krever at EU skal lette på restriksjonene mot matimport med rester av giftige plantevernmidler. Foto: WTO
Over 100 land i WTO krever at vi skal godta mer sprøytemidler i maten vår
EU og Norge opplevde et stormløp for å tillate mer av giftige plantevernmiddel-rester i mat i Verdens handelsorganisasjon WTO mandag.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Drakamp mellom frihandel og folkehelse ble ettertrykkelig satt på dagsorden da Rådet for varehandel i WTO, Verdens handelsorganisasjon, møttes i WTO-hovedkvarteret i Genève 8. juli.
Der ble innstramninger i grenseverdiene for hvor mye plantevernrester det kan være i mat, som EU - og dermed Norge - gjennomfører i år, heftig angrepet.
For - lavere toleranse for giftstoffrester i mat- og drikkevarer kan ramme import fra land som bruker mer giftige plantevernmidler.
Over 100 land, alt fra USA til gruppa av afrikanske, karibiske og stillehavsland, sluttet seg til sterke anklager mot slike restriksjoner.
De hevdet på møtet at det er en fordekt måte å hindre eksport til EU på, opplyser en handelskilde i Genève til ABC Nyheter.
EU har allerede vedtatt innskjerping i form av flere forordninger for å minske giftstoffer fra plantevernmidler i år. Nå arbeider norske myndigheter med gjennomføringen i norsk lovverk gjennom EØS-avtalen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi venter alvorlige effekter på landbruksproduksjon og handel av dette, sa USA på møtet.
– EUs vilkårlige tiltak rammer oss
GIFTRESTER: Flertallet av verdens land mener EU, og dermed Norge, må finne en bedre balanse mellom frihandel og hensynet til helse. Foto: Colourbox
Bananer, hvete, kaffe, papaya, druer, nøtter, kokosnøtter, søtpoteter, mango og palmeolje er blant produktene WTO-medlemmer hevdet blir urettmessig påvirket av at EU senker grensa for hvor mye giftrester det skal være tillatt å ha i mat og drikke.
Representanter for Mellom- og Sør-Amerika samt Afrika sør for Sahara forventer at de skal bli spesielt hardt rammet av de strengere reglene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenACP-gruppa (Afrika, Karibia og Stillehavet) sa at EUs vilkårlige tiltak rammer de minst utviklede landene og er i motstrid til prinsippet om å skape utvikling gjennom handel.
Vil ha tilgang til alle midler
EU vedgikk at noen av begrensningene de innfører kan påvirke handelen, men slo fast at det ikke kommer på tale å gå på akkord med folkehelsa.
Stormløpet mot EU bygde på et brev 16 medlemsland i WTO sendte til Rådet for varehandel 4. juli.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelv om store landbrukseksportører som Australia, Brasil og USA var blant dem, påberopte de 16 seg de aller fattigste landenes interesse av å kunne bruke plantevernmidler i større mengder enn det EU vil akseptere.
– For å møte utfordringene med å produsere mer mat på en tryggere og bærekraftig måte må bønder ha adgang til hele spekteret av trygge virkemidler og teknologier som er tilgjengelig for landbruket, heter det i brevet.
– Likevel blir våre bønders tilgang til trygge virkemidler i økende grad underminert av regel-hindringer som ikke bygger på prinsipper for internasjonalt avtalte risikoanalyser, fortsetter underskriverne.
Les også: Sjokkmelding om glyfosat i tysk øl
Koriander utløste alarm
I Norge er landbruket pålagt mer restriksjoner i bruk av plantevernmidler enn i EU, og det finnes sjelden restmengder av betydning. En oversikt over kontrollene av plantevernmiddel-rester i Europa ble nylig publisert av EUs mattilsyn EFSA.
Artikkelen fortsetter under annonsen17 av 1283 stikkprøver i Norge i 2017 viste giftrester over tillatt grenseverdi. Ingen av dem stammet fra norsk landbruk.
Én av prøvene viste så alvorlig resultat at Mattilsynet utløste europeisk alarm. Det dreide seg om koriander fra Thailand.
Protestene mot innskjerpede grenseverdier innebærer uansett alvorlige anklager:
«EUs gjennomføring av disse tiltakene vil gi uforholdsmessige virkninger for bønder i utviklingsland og i verdens minst utviklede land, og levebrødet for millioner av familier hvis inntekt og næring avhenger av landbru.», skriver de 16 landene i sitt brev og slår fast:
«Dette vil i sin tur også påvirke medlemmers evne til å oppnå mål om matvaresikkerhet og bærekraftig utvikling.»
