Erdogan antyder at Tyrkia ønsker seg atomvåpen

– En del land har missiler med kjernefysiske stridshoder. Og da snakker vi ikke om ett eller to. Men de sier at jeg ikke kan ha missiler med kjernefysiske stridshoder. Det aksepterer jeg ikke, sa Erdogan onsdag under et møte i den tyrkiske byen Sivas.

Han viste til USA og Russland, som har flere tusen atomvåpen hver. I tillegg rettet han pekefingeren mot Israel, som antas å ha et mindre arsenal av kjernefysiske våpen – selv om israelske myndigheter aldri har innrømt det.

– Vi har Israel i nærheten, har vi ikke? De bruker disse våpnene til å skremme, sa Erdogan.

Anstrengt forhold

Tyrkia undertegnet avtalen om ikke-spredning av atomvåpen i 1980. Selv om ikke landet har egne kjernefysiske våpen, antas det at USA lagrer slike våpen på en militærbase i Tyrkia.

De siste årene er forholdet mellom NATO-landet Tyrkia og USA blitt svært anstrengt. Samtidig har tyrkiske myndigheter forsøkt å bedre forholdet til Russland.

En av årsakene til det vanskeligere forholdet mellom Tyrkia og USA er krigen i Syria, hvor landene har støttet ulike grupper.

F-35 og Norge

Også Norge har havnet i Tyrkias søkelys den siste tiden. Noe av bakgrunnen for dét er militært, og bærer navnet F-35 . Kort fortalt planlegger Norge å styrke forsvaret med totalt 52 av disse, 12 av dem har så langt ankommet norsk jord. Tyrkia derimot ble kastet ut av F-35-programmet tilbake i juli, etter sterkt press fra Kongressen i USA. En avgjørelse Norge forøvrig støttet.

Onsdag rykket Tyrkias «rustningsminister» Ismail Demir ut, og advarte på ny om mulige konsekvenser:

Flere forsinkelser og høyere pris blir resultatet når Tyrkia og åtte tyrkiske bedrifter kastes ut av kampflyprogrammet, hevder Demir.

Les mer: Tyrkia med F-35-advarsel til Norge

I slutten av august advarte også Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu, under et besøk i Oslo, mot å tvinge landet til å velge mellom NATO og Russland.

Mer fra samme besøk: Tyrkias utenriksminister langer ut mot Norge og påståtte PKK-sympatisører

Overvåkning på norsk jord

Og det er flere grunner til at forholdet mellom Norge og Tyrkia for øyeblikket er noe anstrengt.

De siste ukene har ABC Nyheter satt søkelys på tyrkisk registrering av borgere, frivillige organisasjoner og lovlige selskaper i Norge.

Mer enn 120 navngitte personer fra Norge er nevnt i en rapport fra den regimelojale tenketanken SETA om PKKs finansiering i Europa. I en særlig rapport nevnes også 45 andre som knyttes til Gülen-bevegelsen. Både den og PKK regnes som terroristorganisasjoner av tyrkiske myndigheter, og det kan være forbundet med fare å bli knyttet til noen av dem.

Avslørt: Her er president Erdogans spionasje-ordre

Denne informasjonen fikk Rødt-leder Bjørnar Moxnes til å be UD kreve garantier fra Tyrkias ambassade mot spionasje og represalier på norsk jord.

Noen dager senere avviste den tyrkiske ambassaden at de bedriver ulovlig overvåkning i Norge, overfor UD.

– De tar sterk avstand fra påstandene, forklarte utenriksminister Ine Eriksen Søreide til ABC Nyheter.

Bakgrunn: – Tyrkias ambassade driver systematisk overvåkning