Eksil-tyrkisk redaktør:– Tyrkias ambassade driver systematisk overvåkning

– Dette er uttrykk for en systematisk og ønsket handling, sier Abdullah Bozkurt, ansvarlig utgiver og redaktør for «Nordic monitor» som sympatiserer med Gülen-bevegelsen, om den tyrkiske ambassadens registreringer av personer bosatt i Norge.
– Dette er uttrykk for en systematisk og ønsket handling, sier Abdullah Bozkurt, ansvarlig utgiver og redaktør for «Nordic monitor» som sympatiserer med Gülen-bevegelsen, om den tyrkiske ambassadens registreringer av personer bosatt i Norge. Foto: facebook.com/oslobuyukelciligi/
Artikkelen fortsetter under annonsen

I et dokument fra den tyrkiske ambassaden i Oslo navngis 45 personer bosatt i Norge. Det er brukt i tyrkiske rettssaker og setter familiene i fare, sier eksil-tyrkere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lovlige norsk-registrerte frivillige organisasjoner og private selskaper står på listen fra den tyrkiske ambassaden. I tillegg navngis 45 personer som man mener er tilknyttet religiøse Gülen-bevegelsen som Tyrkia regner som terrorister.

– Dette er ren spionasje på et annet lands jord. Dette er et eksempel på Erdogans lange arm her oppe i nord, sier en kilde som har vokst opp i Norge og er norsk statsborger.

Personen beskriver seg som sympatisør av Gülen-bevegelsen, og er blant de 45 navngitte i dokumentet som har vært brukt i tyrkisk rett. Av frykt for mulige represalier mot familie som fortsatt bor i Tyrkia, ønsker vedkommende ikke å stå frem med navn.

Lista over personer bosatt og aktive i Norge er kjent i miljøet, og skaper frykt:

– Skal jeg føle frykt for etterretning eller andre reaksjoner fra regimetilhengere, skal jeg bli skutt i hodet eller «bare» bli banket opp? lyder personens retoriske spørsmål.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Presser sine motstandere

Onsdag denne uken kunne ABC Nyheter avsløre at mer enn 120 nordmenn sto oppført i en rapport fra den regimelojale tenketanken SETA om hvordan den kurdiske bevegelsen PKK finansieres i Europa.

Både PKK og Gülen-bevegelsen blir av tyrkiske myndigheter betegnet som terrororganisasjoner, og det kan være farlig å bli knyttet til noen av dem.

– Jeg får vondt i magen av å lese dette, sa forskeren og Tyrkia-eksperten Nerina Weiss, ved forskningsstiftelsen Fafo, til ABC Nyheter. Hun mente det var potensielt «ekstremt farlig» for de navngitte, deriblant norske toppolitikere, kjente akademikere og aktivister.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
– På et visst nivå lykkes tyrkiske myndigheter med presset, sier Abdullah Bozkurt. Foto: Nordic monitor
– På et visst nivå lykkes tyrkiske myndigheter med presset, sier Abdullah Bozkurt. Foto: Nordic monitor

Dokumentet er datert 21. oktober 2016 og ble først publisert av «Nordic monitor» for en drøy uke siden. Nettpublikasjonen drives av tyrkiske journalister som har flyktet til Sverige, og de regnes også som sympatisører av bevegelsen som ledes av Fetullah Gülen, en islamsk predikant som har levd i eksil i USA de siste tyve årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er uttrykk for en systematisk og ønsket handling, sier Abdullah Bozkurt som er ansvarlig utgiver og redaktør for Nordic monitor, til ABC Nyheter.

– Det er forståelig at mange ikke vil snakke åpent. De er blant annet redd for at ting kan skje med med familien i Tyrkia. På et visst nivå lykkes dermed tyrkiske myndigheter med presset, sier redaktøren.

– Undergraver allierte

Bozkurt flyktet i 2016 og har nå politisk asyl i Sverige. Tidligere arbeidet han for avisa Zaman som var knyttet til Gülen-bevegelsen før den ble overtatt av staten i mars 2016. Bozkurt bekrefter overfor ABC Nyheter sin fortsatte sympati med bevegelsen.

Redaktøren mener tyrkiske myndigheter sitter med tusenvis av navn på personer bosatt i andre europeiske land, innhentet av landets ambassader og brukt mot politiske motstandere.

– Det har ikke fått noen konsekvenser og viser at Tyrkia har blitt et ukontrollerbart land som undergraver allierte lands etterretningsstrukturer og forsøk på integrering, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fafo-forskeren Nerina Weiss sa onsdag at det var mindre fare for at SETA-rapporten ville utløse angrep på de personene i Norge som ble koblet til PKK. Men konfliktnivået mellom norsk-tyrkere på ulike politiske sider viser blant annet en dom fra Oslo tingrett fra januar 2018.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her ble en regimetro mann bosatt i Norge dømt for å ha fremsatt trusler på Facebook til en annen etter det mislykkede kuppforsøket mot president Erdogan.

I tre meldinger skrev han blant annet til offeret som var Gülen-sympatisør (som også betegnes som parallelle i Tyrkia): «vær redd flykt», «din æresløse parallelle tufs bastard», «deres lærer-mester ætt skal vi pule» og «alle dere skal vi jakte, tilintetgjøre».

Asylgrunn i Norge

Etter det mislykkede kuppforsøket mot den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan sommeren 2016, ble predikanten utpekt som hovedmann. Gülen nekter selv å ha noe som helst med kuppforsøket å gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I ettertid har tyrkiske myndigheter jaktet på Gülen-sympatisører og flere titalls tusen skal være arrestert. Mange har derfor flyktet fra Tyrkia og den norske regjeringen sluttet seg høsten 2017 til UDIs oppfatning om at asylsøkere tilknyttet Gülen-bevegelsen «skal ha krav på beskyttelse».

I årene etter kuppforsøket har UDI fattet vedtak i nesten 800 saker som omfatter tyrkiske statsborgere, viser tall ABC Nyheter har hentet inn. I 2016 ble bare ni prosent av asylsøkerne fra Tyrkia godkjent. I 2019 er innvielsesprosenten over 90 prosent, opplyser UDI.

Den mest kjente saken omfatter fire tyrkiske offiserer og en militærattaché. I mars 2017 fikk de innvilget asyl i Norge.

Norske myndigheter er klar over at autoritære regimer bruker sine etterretnings-tjenester til å kartlegge og overvåke flyktninger og dissidenter som oppholder seg i Norge. I den åpne sikkerhetsvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for 2019 heter det blant annet om dette:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«I de fleste tilfeller handler overvåkningen om en passiv registrering av aktiviteten til politiske motstandere. Enkelte vil likevel oppleve at det hjemlige regimet retter trusler enten mot dem selv eller mot familien i hjemlandet, med krav om at den politiske virksomheten opphører.»

Nekter å svare

ABC Nyheter har gjentatte ganger forsøkt å få kommentarer fra den tyrkiske ambassaden, men alle henvendelser har forblitt ubesvarte.

I 2017 svarte daværende ambassaderåd Ülkü Kocaefe VG at disse eks-offiserenes frykt ikke har rot i virkeligheten. I en epost til Klassekampen skrev ambassaden også at Gülen-bevegelsen ikke bare var «en trussel mot Tyrkia, men mot alle land hvor den opererer».

Den tyrkiske visestatsministeren Numan Kurtulmus reagerte også sterkt mot at de fem fikk asyl i et Nato-land, slik ABC Nyheter skrev etter at beslutningen ble kjent i mars 2017:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke mulig å akseptere dette. Dette er feil, sa han.

Kurtulmus slo fast at de fem tilhørte Fethullah Gülens bevegelse (som tyrkiske myndigheter benvner FETÖ).

– En umiddelbar utvisning av disse FETÖ-bandittene som har søkt asyl i europeiske land, er nødvendig for å beholde et vennskapelig forhold mellom Tyrkia og disse landene, sa visestatsministeren som også spurte retorisk: «hvis det hadde skjedd et kupp i Norge, ville de gjort det samme?»