Sommerintervjuet:Rune Rudberg: – Med tiden og alderen får man andre verdier i livet

Gjennom årene har Rune Rudberg hatt flere tusen spillejobber rundt omkring i Norge. Så kom corona og satte en effektiv stopper for jobbene. Foto: Henning Eriksen
Gjennom årene har Rune Rudberg hatt flere tusen spillejobber rundt omkring i Norge. Så kom corona og satte en effektiv stopper for jobbene. Foto: Henning Eriksen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kongen av country og motorsport, Rune Rudberg (58), er ikke fremmed for å fleipe om seg selv og hvordan det er å ha passert de femti og fått litt middelaldrende kropp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg sluttet å røyke for snart seks år siden og tenkte at nå skulle jeg få bra pust. Men da la jeg på meg femten-tjue kilo, og dermed ble det ikke noe plass til lungene. Så da ble jo ikke pusten noe bedre likevel, ler østfoldingen på telefon med ABC Nyheter.

– Men det kjennes godt å ikke røyke lenger.

Lørdag 23. august fyller Rudberg 59, så det som måtte ha vært av uro over å ha bikket de femti er for lengst et tilbakelagt kapittel.

– Hva tenker du om å nærme deg de gylne sekstiårene?

– Det kan vel smyge seg inn en tanke innimellom om alle årene man har bak seg og hvor få som står igjen. Årene og ukene går fortere jo eldre man blir, men samtidig kan jeg se tilbake på alt som er skjedd siden 50-årsdagen min og da er ti år veldig mye. Det hele kommer an på hvordan du selv vinkler og ser på det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Og så synes jeg man jo blir flinkere til å få mer ut av tiden. Da man var yngre, fikk man ikke med seg mer enn akkurat det som var rett fremfor nesa til enhver tid. Med tiden og alderen får man andre verdier i livet.

(Saken fortsetter under)

Rune Rudberg gjorde sin første TV-opptreden under Momarkedet i august 1988. Det markerte startskuddet på kjendistilværelsen for østfoldingen. Foto: Inge Gjellesvik NTB / SCANPIX
Rune Rudberg gjorde sin første TV-opptreden under Momarkedet i august 1988. Det markerte startskuddet på kjendistilværelsen for østfoldingen. Foto: Inge Gjellesvik NTB / SCANPIX

FAKTA: Rune Rudberg

  • Rune Rudberg (født 23. august 1961) er en norsk countryartist. Han er født og oppvokst i Trøgstad i Østfold.
  • Rudberg slo gjennom med landeplagen «Ut mot havet» i 1988 og har siden til stadighet preget overskriftene i norske aviser og ukeblader. Han har vært gift flere ganger og har seks barn med seks forskjellige kvinner. Nå har østfoldingen slått seg til ro med kjæresten som han møtte for snart fire år siden.
  • Han har sunget i dansebandet Scandinavia, men ble sparket i august 2005 etter at det ble avslørt at han brukte narkotika.
  • Våren 2011 innledet Rune Rudberg et samarbeid med bandet Ground Zero og dannet bandet Rune Rudberg Band. I dag består Rune Rudberg Band av: Rune Rudberg - vokal og gitar, Tor Brasetvik- bass, Egil Brattås- gitar, Geir Torgersen- tangenter, Geir Hilsen trommer og Tore Blestrud - steel guitar.
  • Rune Rudberg har deltatt i fem norske Melodi Grand Prix-finaler tidligere, første gang i 1989 med «Vinger over Europa». Sist gang var sammen med Rune Rudberg Band i 2017 da de fremførte «Run Run Away».
Kilde: Wikipedia

Mistet alle spillejobbene

Hvordan er det å være Rune Rudberg om dagen?

– Jeg har det bra. Det er klart, når det gjelder spillejobber så har det vært mye opp og ned. Vi mistet jo først alt av spillejobber i mars frem til 1. august. Så roet det seg og vi fikk nye oppdrag, men nå forsvinner også de i tur og orden. Vi merker det på spillejobbene på grunn av antall mennesker som får lov til å være til stede. Nå har vi jo hatt 200-regelen og vi hadde håpet det skulle økes til 500 fra 1. september. I stedet går det ned til 100. Da er det jo klart at det ikke er så mye liv laga for en så stor produksjon som Rune Rudberg Band er blitt, med stor buss og ti mann på tur. Da blir det litt snaut.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Rune Rudberg i aksjon under innspilingen av «Allsang på grensen» 9. juli i år. Foto: Thomas Andersen / TV 2
Rune Rudberg i aksjon under innspilingen av «Allsang på grensen» 9. juli i år. Foto: Thomas Andersen / TV 2

Jeg så du hadde gjort noen opptredener via livestream. Hvordan var det?

– Det var bedre enn jeg trodde. Det er alltid rart å skulle kommunisere med publikum bare via en kameralinse og ingen ting annet. Første gang gjorde vi en liten sak med meg og gitarist Tore Blestrud der vi fikk prøvd det ut. Så har jeg gjort to opptredener sammen med bandet. Det har vært mange mennesker som har vært innom og sett, i løpet av et par timer etter at vi hadde slått av kameraene hadde vi passert 65.000 visninger. Det utgjør jo et stort lokale det, humrer han.

– Jeg er både utrolig fornøyd og samtidig overrasket over hvor mange som har sett konsertene. Det er veldig stas, så vi planlegger å gjøre et par opptredener til i løpet av tidlig høst.

Prisen av å stå stille

Hva tenker du om at den måten å opptre for fans og publikum kanskje kan bli en naturlig del av fremtiden for artister slik som deg selv?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I nær fremtid kan det nok bli slik. Det er jo klart, det er enkelte som holder på med dette hele tiden og jeg synes noen kanskje overbruker det litt. Men det er nå en gang slik det er, vi må bare prøve å holde bransjen vår i gang og på en eller annen måte forsøke vise at vi fortsatt er her.

– Økonomisk vil det aldri bli det samme uansett som å opptre på en scene fremfor et publikum, men litt blir det jo slik at man kan holde hjulene i gang til å dekke en del faste utgifter som det bærer med seg å ha en svær buss og tre-fire tonn med utstyr. Det koster uansett om man står rolig litte grann. Men jeg gjør også noen oppdrag solo, så jeg håper at jeg fremover også kan gjøre litt jobber alene for færre personer som betaler seg mer økonomisk når man er bare en. De andre gutta i bandet har jobber og firmaer de går til, jeg lever jo kun av dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

I dag består Rune Rudberg Band av: Rune Rudberg - vokal og gitar, Tor Brasetvik- bass, Egil Brattås- gitar, Geir Torgersen- tangenter, Geir Hilsen trommer og Tore Blestrud - steel guitar. Foto: Hells Bells Records
I dag består Rune Rudberg Band av: Rune Rudberg - vokal og gitar, Tor Brasetvik- bass, Egil Brattås- gitar, Geir Torgersen- tangenter, Geir Hilsen trommer og Tore Blestrud - steel guitar. Foto: Hells Bells Records

– Samtidig ser jeg på denne tiden nærmest som en ferie. På nesten førti år er den lengste sammenhengende pausen jeg har hatt fra spillejobber vært kanskje fire-fem helger på rad. Så dette er den lengste pausen jeg har hatt.

Fikk du noen abstinenser underveis?

– Nei, jeg har kost meg med å få hentet inn igjen litt av den gløden og lysten som trengs for å ville dra ut igjen og spille. Det er klart at det blir mye av dette når du har holdt på i så mange år, det blir en jobb. Det er ikke det at gleden ved å spille er blitt borte, men før så var det det som var i forsetet – da gledet man seg bare til å dra ut og spille. Så slik sett er det kommet både gode og dårlige ting ut av hele situasjonen.

Corona-låt og julesang fra virkeligheten

Selv om det har vært uvant rolig på konsert-fronten denne våren og sommeren, er fansen blitt servert nytt låtmateriale fra Rudberg på Spotify. I mai spilte han inn «Stå med deg i stormen» med tekst skrevet av manager Bjørn Terje Bråthen. Sangen handler om den tiden vi befinner oss i nå og viktigheten av å stå sammen.

– Nå sist kom vi med sangen «20 i hue» som i utgangspunktet handler om meg selv. Men jeg vet jo at det er mange som meg i verden som blir eldre og hvor det er lenger vei ned når man skal knytte skoa. Det kommer noen lyder hver gang man skal gjøre noe som er nedenfor navlen, men i hodet er du fremdeles 20.

– Hvilke planer har du for høsten?

– Vi er i full gang med en ny låt som Henning Hoel Eriksen i Plumbo produserer og som jeg har skrevet norsk tekst til. Den handler om det å være liten guttunge og å oppleve den første, store kjærligheten. Så var ferien over og man måtte dra hjem, men siden har man aldri klart å glemme den sommeren. Sangen skal vi slippe i slutten av september.

– Så har vi gjort en julelåt som heter «En hjemløs jul» som handler om at ikke alle har en like fin ribbe på bordet julaften og må ta til takke med å sove i pappesker, et tema i samme gate som «Piken med svovelstikkene». Det er en låt som jeg og Bjørn Terje har gjort sammen og den skal vi slippe før jul. Det blir den første julelåta på mange år, så det blir spennende.

Tilbake til begynnelsen

Etter mange år i danseband fikk du til slutt tatt steget godt og grundig over i country-sjangeren. Hva var det som fikk deg til å gjøre skiftet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vokste opp med countrymusikk, da jeg var liten spilte faren min gitar og sang country. Musikken til artister som Johnny Cash, Buck Owens og Waylon Jennings har alltid ligget og rumlet og vært grunnlaget for hvorfor jeg selv begynte med musikk. Så vokste jeg jo opp nær svenskegrensa og fikk naturligvis med meg svenskeband som Flamingokvintetten. Etter hvert oppdaget jeg at det var ikke så store forskjellen mellom de to sjangerne, mye av svensketoppmusikken er countrymusikk der steelgitar er byttet med saksofon og to meter klang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Rune Rudberg Band fremfører «Nederst ved bordet» under dansefestivalen på Sel i 2013

– Bortsett fra «Ut mot havet»-perioden som var mer pop-preget, har jeg alltid flørtet litt med country – jeg har som regel alltid hatt med en og annen countrylåt på platene mine. Etter hvert ble det godtatt, folk likte nesten bedre de countrytingene jeg gjorde og da fikk jeg blod på tann. I 2004 tok jeg den helt ut og kom med min første rene countryplate – «Gone Country» - og da fikk jeg for første gang femmere og seksere på terningen i VG og Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Siden er det blitt fem reinspikka countryplater, i tillegg til de jeg har gjort med Rune Rudberg Band de siste årene der jeg synger på norsk. Jeg føler meg hjemme i countrymiljøet, og jeg er veldig glad for at jeg har fått mulighet til å kunne gå den veien tilbake dit hvor det hele startet.

Til topps i motorsport

I tillegg til musikk har du et bankende hjerte for raske doninger og bilsport. Hva slags sjåfør er du når du setter deg bak crossbilrattet og får på deg hjelmen?

– Jeg er nok en ganske aggressiv men samtidig gjennomtenkt sjåfør. Jeg har fått noen år på baken og fikk jo ikke testet dette ut før jeg ble godt voksen. Da hadde jeg stått lenge på sidelinja og ikke minst blitt kjent med flere profiler i miljøet. Jeg har stått på sidelinja på Lyngåsbanen siden 1978 og vært på Höljes nesten årlig siden midten av 80-tallet. Jeg føler motorsportmiljøet er blitt som min andre familie, da spesielt rallycross.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2010 gikk Rudberg rett til topps og ble norgesmester i shortcar som vil si liten og lett, standardisert racerbil som brukes i tre av klassene i norsk motorsport.

– Det var artig da denne gamle musikeren kjørte fra hele gjengen. Men det som var mest stas, var hvor glade de andre i motorsportmiljøet ble på mine vegne, at jeg kjørte fort og klarte ta den tittelen. Det er godt å føle at konkurrenter unner deg suksess. På banen er det full konkurranse, men når man får av seg hjelmen etterpå så er stemningen veldig bra.

Monsterhitens forbannelse

Du er uløselig knyttet til «Ut mot havet». Hvilket forhold har du til sangen i dag?

Rune Rudberg, med gitar henslengt over skulderen, fikk sitt store gjennombrudd med landeplagen «Ut mot havet» i 1988. Foto: Vidar Tangerud Scanfoto / SCANPIX
Rune Rudberg, med gitar henslengt over skulderen, fikk sitt store gjennombrudd med landeplagen «Ut mot havet» i 1988. Foto: Vidar Tangerud Scanfoto / SCANPIX

– «Ut mot havet» har betydd alt og er en låt som må spilles når jeg opptrer live. Det er ikke mange gangene vi har unnlatt den. Jeg har forsøkt å styre unna på countryfestivaler, men det er nytteløst. For når vi nærmer oss slutten av kvelden, står publikum der som store spørsmålstegn mens det lyser «Skal dere ikke spille «Ut mot havet»?» ut av ansiktene deres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er klart, man skal ikke fornekte en hit. Den er stor, det er vel nesten ingen som ikke kjenner den igjen bare du begynner å synge på refrenget. «Ut mot havet» er nærmest blitt som et begrep. Det eneste negative er at det nesten ikke er mulig å følge opp og lage en som er større hit.

«Ut mot havet» ble en stor suksess som alene solgte 200.000 plater i 1988 og brått var Rudberg på alles lepper og ører. Året etter gjorde han «Vinger over Europa» som kom med i Melodi Grand Prix i 1989, hans første av til nå seks deltakelser. Plata solgte nærmere 170.000.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Derfra gikk det gradvis nedover, vi klarte aldri å toppe «Ut mot havet». Men de tre første årene ga jeg ut tre CD-er som alle solgte over 150.000. Så ble jeg med i Scandinavia som jo ble en suksess. Så selv om jeg ikke har toppet salgstallene og populariteten til «Ut mot havet», føler jeg egentlig at jeg har blitt hørt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Som jeg sa tidligere så har jeg ikke hatt en så lang sammenhengende pause i løpet av nesten førti år som den jeg har hatt nå under coronaen. Så noe riktig må det jo ha blitt likevel.

Takker nei til å grave i gammel moro

– Jeg gjorde et Google-søk og fikk ingen treff på portretter av deg i bokform. Når kommer selvbiografien og hva kan vi vente oss da?

– Det enkle svaret på det er at jeg er blitt kontaktet de siste femten årene og sikkert lenger av folk som har stått i kø for å få lage den selvbiografien. Jeg er blitt spurt av TV-programmer som vil gjøre portrett av livet mitt og det har vært de som ønsker å gjøre spillefilm om meg. Selv om jeg ikke prater så mye om det lenger så har jeg jo en fortid. Privatlivet mitt har vært turbulent opp gjennom årene, og det har vært som man må grave i og gå innom igjen for å kunne skrive en ærlig selvbiografi. Da må man nødvendigvis tråkke på noen tær, og det er ikke noe jeg er glad i å gjøre. Så jeg har rett og slett valgt det bort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Samtidig tenker jeg at jeg er jo ikke ferdig ennå. Hvis jeg skal lage en selvbiografi, så blir det uten sluttkapitlet. Jeg har jo litt igjen. Det kommer nok en gang vil jeg vel tro, men å sitte og snakke om meg selv og grave i gammel moro og dritt sitter langt inne.

– Du kan jo egentlig bare kjøpe abonnement på Se & Hør, VG og Dagbladet og gå tilbake til 90-tallet og bla deg fremover så har du selvbiografien, humrer han.