Karen Anne Carpenter dannet sammen med sin bror Richard pop-duoen Carpenters på slutten av 60-tallet. Foto: Redferns
Karen Anne Carpenter dannet sammen med sin bror Richard pop-duoen Carpenters på slutten av 60-tallet. Foto: Redferns
Bak den tilsynelatende lykkelige fasaden til Karen Carpenters var det mye vondt. Foto: A&M Records
Bak den tilsynelatende lykkelige fasaden til Karen Carpenters var det mye vondt. Foto: A&M Records

Ikonet: Karen Carpenter

– Folk bør bli kjent med hennes historie. Der ligger det viktig lærdom

Karen Anne Carpenter dannet sammen med sin bror Richard pop-duoen Carpenters på slutten av 60-tallet. Foto: Redferns

Den offentlige Karen Carpenter opplevde enorm suksess og forhekset millioner av fans verden over med sin fløyelsmyke sangstemme. Privat slet hun med komplekser som sendte henne inn i en mørk spiral med tragisk utgang.

I 1970-tallets musikalske landskap, der hitlistene gjerne var dominert av hard, psykedelisk og heftig rock, traff søskenparet Karen og Richard Carpenter blink med sin helt egen suksessformel bygget på iørefallende ballader og myk pop. Med Richard ved piano og Karen på trommer og vokal herjet Carpenters med hitlåter som «Close to You», «Top of the World», «Yesterday Once More», «Rainy Days and Mondays» og «Goodbye to Love». De solgte mer enn 100 millioner plater, leverte 17 topp 20-hits og mottok flere Grammy-priser.

Men suksessen skulle komme med en stor personlig kostnad. Spesielt for Karen. Et intenst turnéliv med lite rom for privatliv, et problematisk forhold til moren og et stadig mer anstrengt samarbeid med sin kontrollerende storebror slet på Karen. Samtidig utviklet hun spiseforstyrrelse som følge av flere år med mangel på selvtillit. Det hele endte tragisk da hun døde 4. februar 1983, bare 32 år gammel.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: I 2010 gikk Karen Carpenter inn på magasinet Rolling Stones liste over de 100 største sangerne gjennom tidene. De omtalte stemmen hennes som «uendelig frodig og nesten sjokkerende intim»

2. mars ville Karen Carpenter feiret 70 år. Artist Linda Ekeland har gjennom sin egen karriere hatt den amerikanske sangerinnen som sitt store vokalforbilde. Etter Ekelands mening var hun i besittelse av tidenes stemme.

– Det er noe med roen og varmen, ærligheten og sårbarheten. Og så har du hele hennes egen historie som gjør noe med ektheten i det hun synger om. Hun begynte jo som trommeslager og ble formelig presset frem på scenen fordi hun ikke forsto sin egen gudegave. Så det handler ikke bare om fin musikk – det er en hel pakke med henne som jeg har hengt meg litt opp i, sier hun til ABC Nyheter.

Spilt på bombefly i Vietnam

I familien Carpenter var det den tre år eldre broren Richard som ble ansett som det musikalske talentet og den dominante moren Agnes forgudet sønnen dypt. Lillesøsteren Karen Anne var guttejenta som foretrakk å spille fotball fremfor spille instrumenter, men for å slippe unna gymtimene bestemte hun seg for å bli med i skolens orkester. Der fant hun seg etter hvert vel til rette bak trommesettet hvor hun viste et enormt talent.

I 1965 gikk Karen, Richard og hans college-kompis, bassiste og tubaspiller Wes Jacobs, sammen og dannet Richard Carpenter Trio. Foto: Wikimedia
I 1965 gikk Karen, Richard og hans college-kompis, bassiste og tubaspiller Wes Jacobs, sammen og dannet Richard Carpenter Trio. Foto: Wikimedia

Som så mange andre musikere, var også Karen og Richard Carpenter innom ulike band før de bestemte seg å danne en egen duo som fikk navnet Carpenters. De sendte ut demokassetter til alle plateselskapene og fanget oppmerksomheten til Herb Alpert i A&M Records som signerte kontrakt med søskenparet, som på den tiden var 19 og 22 år gamle.

Carpenters definitive gjennombrudd kom med andre-albumet og singelen «Close to You» i 1970. De beslagla førsteplassen på de amerikanske singellistene i fire sammenhengende uker og bare singelen alene solgte én million kopier. Den neste singelen «We’ve Only Just Begun» gikk samme vei.

Med melodi-konsentrerte sanger gjennomsyret av myke strenger og firedelte harmonier, appellerte Carpenters til både unge og gamle i en nasjon som var preget av Vietnam-krigen, studentopprør og generasjonsgap.

Under et besøk i Det hvite hus i 1972 omtalte daværende president Nixon søskenparet som «det unge Amerika på sitt beste» og han sørget personlig for at de ble spilt i B-52-bombeflyene som dro på tokt i Vietnam.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Carpenters under en TV-opptreden i 1970 der de fremfører sin monster-hit «Close to You»

Den plutselige suksessen markerte starten på et tiår som skulle gjøre dem til et av tidenes mestselgende amerikanske band. Og de var så visst ikke blant dem som valgte å hvile litt på laurbærene underveis: Carpenters var konstant på turné verden rundt og gjorde på det meste mer enn 200 spillejobber i året. I tillegg kom utallige TV-opptredener og studioinnspillinger.

Tok romantikken tilbake

29. mars skulle Linda Ekeland etter planen inntatt Ole Bull Scene i Bergen for å gi sin musikalske hyllest til Karen Carpenter. Denne konserten er utsatt på ubestemt tid.

Forholdet til idolet går langt tilbake i tid og startet med at hun ble påvirket av foreldrenes musikksmak.

– Da jeg var liten hadde vi en kassett og da satt jeg gjerne oppå kjøkkenbordet mens jeg hørte på Karen Carpenter. Siden har jeg fortsatt å høre på musikken hennes gjennom hele livet. Selv om jeg er veldig glad i rock, så er det et eller annet som drar meg tilbake til den musikken.

(Saken fortsetter under)

I 1971 ble Karen og Richard Carpenter tildelt Grammy-priser. Det ble totalt tre Grammy-priser i løpet av karrieren. Foto: AP
I 1971 ble Karen og Richard Carpenter tildelt Grammy-priser. Det ble totalt tre Grammy-priser i løpet av karrieren. Foto: AP

Ekeland husker godt da hun var innom sin første karaokebar. Der sang hun både «Roxanne» av The Police og «Rainy Days and Mondays» av Carpenters for å understreke kontrasten hos seg selv.

– Carpenters ble jo omtalt som at de brakte romantikken tilbake til popmusikken og det hele fremsto ganske så rosa. Jeg tror at hvis jeg hadde kjent henne så tror jeg nok vi ville vært altfor forskjellige, ler hun.

– Et naturtalent

– Hun hadde en veldig naturlig stemme. Det var aldri snakk om noe jåling eller å gjøre seg til, hun var rett og slett et naturtalent.

Da Dagsavisen mangeårige musikkjournalist Geir Rakvaag var rockeinteressert tenåring på 70-tallet, var ikke den amerikanske søskenduoen nødvendigvis det kuleste som fantes. I en kommentar fra desember 2018 skriver Rakvaag at « de låt så skinnende rent at det nesten ikke var lov å høre på dem i det hele tatt, men man må jo bare innrømme at popmusikken sjelden var mer strålende sofistikert.»

Han mener det er sjelden man hører en så ren og fin sangstemme i popmusikken som Karen Carpenters.

– Hun hadde en veldig naturlig stemme. Det var aldri snakk om noe jåling eller å gjøre seg til, hun var rett og slett et naturtalent.

– Det er nok flere som kan si de blir inspirert av Karen, men hun synger så rent og naturlig at enten så har man stemmen eller så har man den ikke. Den eneste som kanskje kan minne litt om henne i moderne tid, er Rumer, noe hun selv vel heller ikke har lagt skjul på, sier Rakvaag til ABC Nyheter

Slo Led Zeppelin-trommis

I 1975 ble Karen Carpenter kåret til verdens beste trommeslager i Playboys årlige leseravstemning. Ifølge Geir Rakvaag er det den herligste provokasjonen mot rockismen noensinne.

– Det er jo unektelig veldig kuriøst, men jeg kjenner ikke omstendighetene omkring dette og det kunne vært interessant å vite mer om selve avstemmingen. Jeg har ikke klart å finne ut av om dette var en undersøkelse hvor man svarte direkte eller valgte ut fra et oppsett med ulike alternativer der mange valgte henne fordi hun var den mest kjente som var listet opp. Den vanlige Playboy-leser hadde kanskje ikke hørt om John Bonham og Keith Moon.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Karens erfaring og evner som trommeslager er av mange trukket frem som det som gjorde henne i stand til å synge de knivskarpe og presise fraseringene som ble en del av duoens varemerke

– John Bonham uttalte forresten at Karen Carpenter ikke ville holdt ut et minutt med en Led Zeppelin-låt, som om det skulle være noe poeng. Men Karen kvitterte med at hun selv var Led Zeppelin-fan og hadde spilt mange av sangene deres på trommer. Hun hadde nok en litt mer avslappet holdning til kåringen.

Tvunget ut på scenen

Personlig omtalte Karen alltid seg selv som en trommeslager som sang. Da Carpenters signerte kontrakt med A&M Records i 1969, sto hun for slagverk og vokal. Både i platestudio og under konsertene sang hun inn i mikrofonen mens hun trommet i vei.

Men med kun 1.63 meter på høydemåleren var det etter hvert flere som klaget over at de slet med å se henne bak trommesettet. Etter at Rolling Stone skrev en negativ artikkel om en av deres konsertopptredener i 1971, ble Richard og manageren Sherwin Bash enige om at Karen måtte ut på scenen.

(Saken fortsetter under)

På dette bildet ser vi Karen Carpenter tromme løs under en konsert i Birmingham i Storbritannia i 1976. Foto: Andre Csillag/REX
På dette bildet ser vi Karen Carpenter tromme løs under en konsert i Birmingham i Storbritannia i 1976. Foto: Andre Csillag/REX

Sammen klarte de å overtale henne til å innta rollen som visuelt samlingspunkt helt fremst på scenen, utelukkende som sangerinne. Karen ble aldri komfortabel med den nye fremskutte rollen, hun slet allerede med komplekser for sin egen kropp og savnet det å kunne føle seg trygg - og gjemt - bak trommene.

Kampen mot selvbildet

– Karen ble revet med, og hun klarte rett og slett ikke å stoppe.

Karen Carpenters dårlig selvbilde og selvtillit har flere biografier forklart med et anstrengt forhold til den dominerende moren Agnes som åpent favoriserte broren. Samtidig var hun kjølig til datteren og hadde svært vanskelig for å gi henne ros eller komplimenter, noe som fikk Karen til å føle seg uelsket av moren.

Karen Carpenter på et bilde tatt i 1973. Foto: Wikimedia
Karen Carpenter på et bilde tatt i 1973. Foto: Wikimedia

Da hun ble skjøvet frem fra bak trommesettet og ut på scenen slik at alle kunne se henne i full figur, innledet Karen for alvor jakten på det hun selv oppfattet som et perfekt utseende. Da hun så et bilde av seg selv fra en litt uheldig vinkel i Vanity Fair i 1973, gikk det virkelig galt.

– Hun gikk først ned rundt ti kilo. Hadde hun bare vært i stand til å stoppe der så ville livet vært perfekt. Det var mange av oss jentene som gikk gjennom det samme på den tiden. Alle ville være Twiggy , mintes Carole Curb, søsteren til Karens daværende kjæreste, i et intervju med The New York Times Magazine i 1996.

– Karen ble revet med, og hun klarte rett og slett ikke å stoppe.

Les også: Spiseforstyrrelser kan komme tilbake i løpet av livet

– Enorm kontrast

Da Linda Ekeland begynte å høre på Carpenters i barndommen, hadde hun ingen anelse om Karens egen historie som ifølge Ekeland senere har gitt musikken, stemmen hennes og arrangementene flere dimensjoner.

– Du har for eksempel den enorme kontrasten som ligger i at hun synger «Top of the World» samtidig som hun slanker seg til døde. Hvis du hører på teksten i «Solitaire» så høres det ektefølt ut fordi hun på et vis synger litt om seg selv. Så for min del er det historien hennes sammen med hennes stemme som gjør det sårbart og ekte, der tekstene speiler seg i hennes egen historie.

(Saken fortsetter under)

Bak den tilsynelatende lykkelige fasaden til Carpenters var det mye vondt som skjulte seg. Foto: Foto: A&M Records
Bak den tilsynelatende lykkelige fasaden til Carpenters var det mye vondt som skjulte seg. Foto: Foto: A&M Records

– Enkelte av tekstene er veldig enkle der de handler om kjærlighet. Men når du vet at det hun ønsket seg mest av alt var kjærlighet og å få barn, og så gifter hun seg med en som svindler henne … Hun oppnådde jo ingen ting av det hun ønsket seg. Hun opplevde denne enorme suksessen, samtidig som hun privat slet med mange personlige tragedier.

Sjokkerte publikum

Moren Agnes skal ha skammet seg over datterens spiseforstyrrelse og gjorde fint lite for at hun skulle få hjelp.

Karens komplekser for sitt utseende økt i takt med populariteten og innen høsten 1975 hadde pila på baderomsvekten stupt til knappe 40 kilo. I et forsøk på å skjule vekttapet, pakket hun på seg flere lag med klær for å se større ut enn hun var, samtidig som hun fant snedige måter på å gi inntrykk av at hun spiste godt.

Men det ble stadig vanskeligere å skjule hvor alarmerende tynn hun var i TV-opptredener og musikkvideoer. Når gruppen holdt konserter, gikk det gjerne et sjokkert gisp gjennom publikum når hun kom ut på scenen og plateselskapet mottok store mengder brev og telefoner fra bekymrede fans som spekulerte på om hun kunne være kreftsyk.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: I dette TV-opptaket fra 1981 ser man tydelig hvor tynn Karen Carpenter var blitt etter flere år med spiseforstyrrelse

Samtidig begynte den intense turnévirksomheten og studioinnspillingene å sette sitt preg på Karen - utslitt og avmagret ble hun tvunget til å avlyse konserter i Storbritannia og Japan. Under en fremføring av «Top of the World» i Las Vegas i 1975, besvimte hun på scenen.

Spisevegring var fremdeles relativt ukjent på denne tiden, og Karens problemer økte uten at omverdenen ble klar over hva som egentlig skjedde. Selv nektet Karen i intervjuer for at hun var syk, til tross for at hun satt der utmagret.

Moren Agnes skal ha skammet seg over datterens spiseforstyrrelse og gjorde fint lite for at hun skulle få hjelp.

– Det ble gjort mange forsøk på å få henne til å søke profesjonell hjelp, men jeg tror familien hennes var den typen familie der moren sa: «Vi kan ta vare på oss selv. Vi trenger ikke noen hjelp. Dette er en familiesak» , mintes søskenduoens manager Sherwin Bash flere år senere.

Les også: – Viktig å få frem at mange voksne sliter med spiseforstyrrelser

Presset til å gifte seg

1980 markerte starten på en tid som ble dominert av personlige og karriemessige nedturer. Mot slutten av 70-tallet var gullalderen til Carpenters begynt å miste glansen. Deres siste britiske hit kom i 1977 med «Calling Occupants of Interplanetary Craft», mens hjemme i USA hadde de sin siste suksess i 1981 med «Touch Me When I'm Dancing».

Karen Carpenter forsøkte mot slutten å følge drømmen om solokarriere og ta styring over egen karriere. Men debutplaten kom aldri ut i hennes levetid. Foto: Wikimedia
Karen Carpenter forsøkte mot slutten å følge drømmen om solokarriere og ta styring over egen karriere. Men debutplaten kom aldri ut i hennes levetid. Foto: Wikimedia

Richard Carpenter måtte legge seg inn til avrusing i 1979 for sitt mangeårige pillemisbruk, noe som gjorde at de måtte avlyse all turnévirksomhet. Den plutselige pausen ga Karen anledning til å jobbe med et soloalbum.

Hun håpet det skulle bli hennes døråpner til en karriere der hun selv satt i førersetet, fri for brorens altoppslukende kontroll. Sangene lente seg mot disco-sjangeren, ordbruken var mer «voksen» og hun fikk anledning til virkelig å boltre seg i sitt øvre vokale register.

Men til syvende og sist klarte broren og A&M Records å overtale henne til å droppe albumet like før lanseringen. Det var ikke før i 1996 at det omsider ble sluppet med tittelen «Karen Carpenter».

På kjærlighetsfronten var det også fullstendig kaos. I 1980 falt hun hodestups for den ni år eldre eiendomsmegleren Thomas James Burris, og etter et tiår der romantikken hadde måttet vike for karrieren og broren, ville hun gifte seg og få barn. Så fant hun ut at Burris var sterilisert og han hadde ingen planer om å omgjøre inngrepet. Karen var innstilt på å avlyse bryllupet, men moren ønsket ingen skandale på det kjernesunne imaget og presset datteren til å gifte seg.

– Ekteskapet var strået som brakk kamelens rygg. Det var absolutt det verste som kunne ha skjedd med henne , uttalte venninnen Karen Kamon senere.

Det siste møtet

Hjertet, som allerede hadde gjennomgått flere år med hard påkjenning, banket på lånt tid.

Den 1. februar 1983 møtte hun broren for å diskutere nye planer for Carpenters og muligheten for å gjenoppta turnévirksomheten. På dette tidspunktet hadde Karen i lengre tid misbrukt avføringspiller og kosttilskudd som økte forbrenningen hennes ved å heve blodtrykket og pulsen på kunstig vis.

Hjertet, som allerede hadde gjennomgått flere år med hard påkjenning, banket på lånt tid.

Tre dager senere, om morgenen samme dag som skilsmissepapirene omsider skulle underskrives, fant Agnes datteren bevistløs på soveromsguvet. Kort etter at hun ankom Downey Community Hospital i ambulanse, ble Karen Carpenter erklært død. Obduksjonsrapporten utelukket overdose, i stedet ble det slått fast at flere år med anorexia nervosa hadde ført til en alvorlig hjertefeil som til slutt kostet henne livet i en alder av 32.

(Saken fortsetter under)

Hundrevis av fans fulgte med da kisten med Karen Carpenter ble båret ut av kapellet i forbindelse med begravelsen 8. februar 1983. Foto: AP Photo/Lennox McLendon
Hundrevis av fans fulgte med da kisten med Karen Carpenter ble båret ut av kapellet i forbindelse med begravelsen 8. februar 1983. Foto: AP Photo/Lennox McLendon

Når en artist går bort under tragiske omstendigheter, gir omstendighetene en ekstra dimensjon til legenden. Det mener Geir Rakvaag også gjelder for Karen Carpenter og for hvordan vi hører henne i dag.

– Slikt vil alltid etterlate seg en sårhet og en tomhet som gjør det litt mer følelsesladet å høre på. I hennes tilfelle – uten at man skal være for sikker på det og tolke i ettertid – så virker det som det var relatert til det massive presset rundt det å være en av de største popstjernene i USA, med sitt enorme forventnings- og utseendepress. Det gjør det selvfølgelig litt sørgelig å høre på. Enda så fint det låter, så får musikken og sangstemmen ofte et ekstra lag av vemodige følelser over seg.

Les også: – Anoreksi er mer enn en psykisk sykdom

Inspirerte prinsesse Diana til å fortelle

Karen Carpenters bortgang førte til økt oppmerksomhet rundt anoreksia og bulimi i mediene. En stor del av formuen hun etterlot seg, ble brukt til å stifte det som i dag heter Carpenter Family Foundation som blant annet støtter forskning på anoreksi.

I etterkant av dødsfallet og omtalen i mediene, rapporterte helsesentre og sykehus om økt pågang fra mennesker som slet med spiseforstyrrelser. Berømtheter som prinsesse Diana og Tracey Gold fant inspirasjon til å stå frem med sine egne historier.

Med sin musikalske hyllest ønsker Linda Ekeland også å ta opp tragedien rundt spiseforstyrrelsen som kostet Karen Carpenter livet. Ekeland mener det samtidig er viktig å se på forholdene i dagens samfunn.

– En ting er at man den gang ikke visste hva hun holdt på med og hva anoreksi var. Nå vet vi så mye mer, og likevel er jeg usikker på om vi er blitt flinkere og bedre. De som ikke kjenner historien vil nok tenke at musikken bare er søt. Men hvis du kjenner historien hennes og leser de første strofene i «Goodbye to Love», så handler det ikke lenger om at hun bare synger en sang om kjærlighetssorg.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Karen Carpenter fremfører en av deres mest kjente sanger, «Rainy Days and Mondays»

– Hvorfor bør folk bli kjent med Karen Carpenter?

– Med tanke på det samfunnet vi lever i nå, mener jeg folk bør bli kjent med hennes historie. Der ligger det viktig lærdom i det at hun begikk sakte selvmord fordi hun følte hun ikke var god nok, og at det skjedde med hele verden som tilskuere.

– Samtidig er musikken ekte, varm og musikalsk sett fantastisk med utrolig mange flotte sanger. Det passer alltid med en Carpenters-låt.

Kilder: The New York Times Magazine , The Guardian , «Little Girl Blue: The Life of Karen Carpenter» (Randy Schmidt, 2010), Dagsavisen , SmoothRadio , Dans Musikk , Groovy History , New World Encyclopedia , Wikipedia

Fakta om spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser oppstår som regel i løpet av ungdomsårene. Dette gjelder særlig anoreksi og bulimi, mens overspisingslidelse oftere starter i voksen alder.

50.000 norske kvinner i aldersgruppen 15-44 år til enhver tid vil ha en spiseforstyrrelse. Herav har 2700 kvinner anoreksi, 18.000 bulimi og 28.000 overspisingslidelse.

Sannsynligvis er det mange menn som lider av en spiseforstyrrelse uten å ha blitt diagnostisert. Det er økende oppmerksomhet rundt spiseforstyrrelser hos menn.

Spiseforstyrrelser øker risikoen for en rekke helseplager. Komplikasjoner varierer avhengig av diagnose og symptomer.

Behandling

Tidlig diagnose og behandling er viktig for å få et godt forløp. Flere undersøkelser viser imidlertid at pasienter med spiseforstyrrelser venter lenge før de søker hjelp, ofte mer enn 5 år. Mange kan ha et ambivalent forhold til det å søke hjelp og få behandling.

Flere sykehus har opprettet egne fagteam for behandling av spiseforstyrrelser. Her tilbys både innleggelse og poliklinisk samtalebehandling. Mange fastleger behandler også moderate former for spiseforstyrrelser.

Behandlingsresultatene er gode, 65-85 prosent blir bedre eller blir friske over tid. Det er imidlertid en mindre gruppe som har et mer langvarig forløp.

Råd og behandling for spiseforstyrrelser - helsenorge.no

Andre lenker:

Kilde: Folkehelseinstituttet

Mer fra ABC Nyheter