Olaug Bollestad: – Man kan ikke si nei til alt som er farlig

I nesten tomme kontorer i sommer sitter Olaug Bollestad (KrF) og planlegger corona-pressekonferanse, men tok seg en halvtime til å ta en prat med ABC Nyheter
I nesten tomme kontorer i sommer sitter Olaug Bollestad (KrF) og planlegger corona-pressekonferanse, men tok seg en halvtime til å ta en prat med ABC Nyheter Foto: Martin Jacob Kristoffersen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Landbruks- og matministeren synes sparkesykler er genialt, avviser corona-konspirasjon, og gir ekteskapsråd i ABC Nyheters sommerintervju.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nu e eg spent på ka du vil veta frå meg, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Vi møter henne fredag, i nesten tomme kontorlokaler i Teatergata 9. Nå er det ferie for mange, men ikke Olaug Bollestad.

– Skal du ha en kaffe, kanskje?

– Når du sier det, men jeg blir litt blyg av å få en statsråd til å hente kaffe til meg.

– Nei, Herre min, nå må du gi deg, sier Bollestad, og trasker for å hente en kaffe både til meg og sin rådgiver.

– Dette er bare sånn Olaug er, smiler rådgiveren.

Jeg tenker på en myk start, og da er det greit å snakke om de frimodige Instagram-bildene som Bollestad har publisert av seg selv og sin mann, gjerne i bar overkropp, under kontonavnet @olaugjohanna

– Det er en enkel forklaring. Jeg har ingen strategi der, egentlig. Jeg var på en tur i Nord-Norge, og hadde med meg ei dame fra kommunikasjonsavdelingen, og så spurte jeg hvordan jeg får publisert bilder på instagrammet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du virker jo ganske pro, synes jeg?

– Nei, nei. Jeg publiserer det første bildet jeg tar, gidder ikke å bruke tid på det. Det er fortsatt sånn at jeg ikke skjønner alle knappene.

– Du må virkelig like 90-tallsserien «Livet med Larkins» siden du kaller mannen din for mr. Larkins?

– De var en del av vårt liv. Da vi skulle på tur, hadde vi en Ford Transit, med fire unger, fotballmål, dukkevogner, små sykler, en haug med klær og fotballer, og vogn til de minste. Da sa jeg til mannen min at vi ligner på «Livet med Larkins» slik vi peser av gårde. Da ble vi herr og fru Larkin(s). Men mannen min er ikke så fri med damene som Sidney «Pop» Larkin, det kan jeg si med én gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Olaug Bollestad har gitt Norge et usminket innblikk i hennes liv. Foto: Skjermdumpt fra Instagrap
Olaug Bollestad har gitt Norge et usminket innblikk i hennes liv. Foto: Skjermdumpt fra Instagrap

Opptatt av innholdet, driter i fasaden

– Du har vært gift i 34 år. Men det er like mange skilsmisser og separasjoner som det er nye ekteskap i Norge. Hva er tipset ditt til et langt og lykkelig ekteskap?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg blir mer og mer glad i mannen min etter hvert som tiden går. Vi sa til hverandre «i gode og onde dager» og vi mente det. Vi har hatt respekt for hverande som enkeltpersoner. Vi har gitt hverandre rom - ikke minst for å være oss selv. Og så har vi gjort store ting sammen.

– Det er så store krav til det ytre i dag, fasaden er viktigere enn innholdet. Jeg er ekstremt opptatt av innhold og så driter jeg litt i fasaden. Vi er fortsatt glade i hverandre selv med «velstandsmagene» våre. Jeg var ei maraton-løpende tynn skreppe en gang, men etter fire barn bærer jeg min med stolthet.

– Hvordan komme over den beryktede «syvårskneika»?

– Jeg og Larkins har vært med på ekteskapskurs. Ikke for å redde ekteskapet, men vi mener at et godt ekteskap kan alltid bli bedre. Hvis du ikke pleier ekteskapet ditt, så tror jeg man kan få sånne kneiker. Og så må man huske på at alle har en ryggsekk. Vi fokuserte på at vi ikke skulle lage hjemmet til Jan Ove eller hjemmet til Olaug, men et nytt hjem - vårt hjem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Husk å drikke kaffen din, forresten.

– Slurk...

– Min mann fikk en hjerneblødning som 75 prosent av pasientene dør nærmest momentant av, og kun fem prosent opplever ingen varige mén. Han var en av de fem prosentene. Jeg har vært intensivsykepleier lengre enn jeg var politiker. Jeg har opplevd det å være ektefelle, mor, fagperson og sjef i en og samme person. Det å måtte legge bånd på noe i livet for å redde den du var mest glad i, det var en lærepenge som jeg ikke unner noen. Men det har gjort noe med meg, sier Olaug Bollestad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Noen kneiker kan du ikke unngå.

– Alle ministre sliter med sitt

– Er det å være en landbruksminister en utakknemlig jobb? Alle ministre får kjeft hele tiden for færre bruk, mindre matjord, økt landbruksstøtte, rovdyr, og så videre og så videre..?

– Det er faktisk den ministerposten jeg helst ville ha. Jeg tror ikke landbruksministeren er mer utsatt enn andre - men nå er jeg ganske tykkhudet. Hvis du ikke tåler diskusjoner, så har du ikke noe i regjeringen å gjøre. Alle har «sitt» å slite med. Er du justisminister, så er det for lite politi. Er du kulturminister så åpner ikke fotballen, og lignende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er vanskelig å stoppe engasjementet til Bollestad når hun begynner å snakke landbrukspolitikk og alt det står for. At vi ikke har industriskala på landbruket, vi må ta vare må matjorda som utgjør kun 3 prosent av landarealet, vi bruker lite antibiotika, og så videre.

– Når Larkins handler, så vil jeg ikke se en eneste ting som ikke er produsert i Norge, så lenge det kan produseres her.

Covid-19: – Tenkte at dette har vi sett før

– Tror du SARS-CoV-19 er menneskeskapt? Laget i et laboratorium?

– Nei. Jeg har lest mange science-fiction-romaner, men det tror jeg altså ikke.

– Ble du sjokkert da viruset hoppet over fra dyr til mennesker og det ble pandemi?

– Sykepleiere vet godt at ting kan smitte fra dyr til mennesker. Flått sprer også smitte som kan bli alvorlig for eksempel, uten sammenligning. Samtidig har verden blitt mindre, folk reiser mer. Så utviklingen fra sykdom til pandemi går nå ekstremt raskt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hva gikk gjennom hodet ditt da viruset begynte å spre seg ukontrollert i Norge?

– Jeg tenkte at dette har vi sett før. Men denne gangen har vi et godt helsevesen, og vi bruker veldig lite antibiotika i Norge. Dette får vi igjen for nå. Det gjør at sykehusene ikke har multiresistente bakterier, som gjør faren for smitte av disse mye lavere enn i andre land hvis man for eksempel settes i respirator.

– Så du tenker at lav antibiotikabruk i landbruket og i sykehusene gjør oss mindre utsatt for sekundærinfeksjoner i forbindelse med covid-19?

– Ja, det vil jeg si. Når vi har mindre av andre farlige bakterier, stiller vi sterkere. Vi må holde igjen antibiotikabruken med mindre vi trenger det, i sykehusene, hos fastlegen og hos bonden

– Men samtidig så er vi avhengig av andre land. For eksempel er smittevernutstyr ferskvare. Munnbind har utløpsdato det også.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Er det plass til meg i KrF, så er det plass for de fleste

– Hva sier Herr Larkins om dette her? Hvordan påvirker pandemien dere?

– Vi ser hverandre mye sjeldnere, noe jeg synes er vanskelig og kjipt. Jeg er en klemmedame. Dette får meg til å tenke på hvordan de eldre på sykehjemmene har det, som ikke kan få besøk. Jeg tenker på hva sykehjemmene gjør for å legge til rette for menneskemøter for dem.

– Hvor kristen må man være for å være politiker i KrF?

– Kjære deg, er det plass til meg, så er det plass til de fleste.

– Haha..

– Da jeg ble spurt om å gå inn i politikken i 2003, så ble jeg spurt av fire partier. Da måtte jeg bare finne ut hvem jeg var mest enig med. Man kan ikke være enig i absolutt alt heller. Demokratiet gjelder også innad i et politisk parti.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er alt annet enn høytidelig, og full av energi. Foto: Martin Jacob Kristoffersen
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er alt annet enn høytidelig, og full av energi. Foto: Martin Jacob Kristoffersen

– Går du med pels?

– Jeg har både poncho og sjal av pels. Jeg er oppvokst med pels, og pelsdyrproduksjon av både rev og mink.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hva synes du om kampen for å forby pelsdyr i Europa?

– Jeg oppfordrer folk til å tenke etter. Hvor tror de skinnet til beltet og skinnskoene kommer fra? Dyrevelferd er viktig for meg, og det er viktig at dyr behandles godt. Det er sant at pelsdyr er ikke et «mat»-nyttig dyr. Men på en annen side er den internasjonale trenden om å forby pelsdyr basert på personifisering av dyr - folk ser fra før kjæledyrene sine som familiemedlemmer. Det gjør jeg også. Samtidig - det er forskjell på folk og dyr. Folk er folk, dyr er dyr. For meg er det et klart skille.

– Sparkesykler er genialt, men spinnfarlig

– Liker du elsparkesykler?

– Ja, men man må bruke dem med vett. Det er en genial måte å komme seg rundt på. Larkins har også funnet ut hvordan man bruker dem, og racer rundt på handleturer. Men du er helt ubeskyttet når du kjører dem, og den akuttmedisinske sykepleieren i meg forteller meg de er spinnfarlige om du kjører på folk på fortauet eller treffer en bil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvor går grensa mellom at staten beskytter folk fra seg selv og at folk tar ansvar selv?

– Det er det ingen som vet, hadde vi visst det kunne vi ha laget et lysende godt samfunn. Men motorsykkel er jo farlig det også. Man kan ikke si nei til alt som er farlig, alle må selv vurdere om de er i stand til å gjøre farlige ting eller ikke.

– Hva skal du gjøre når du er ferdig i ministerposten og på Stortinget, når det en gang skjer?

– Jeg har fortsatt permisjon fra sykehuset der jeg jobbet, de må vel kunne bruke meg til noe? Jeg kan ikke slippe alt i hendene og ikke gjøre noe, jeg er ikke sånn. Jeg har jobbet siden jeg var fem år gammel. Da solgte jeg aviser.

– Hvor får du energien fra?

– Vi er alle forskjellige typer mennesker, og godt er det, sier Bollestad, før hun må skynde seg videre for å forberede dagens corona-pressekonfernse.