Norsk landbruk er kjøtt-, egg- og melk og kunstgjødseldrevet. Foto: V. Belov / Shutterstock / NTB
Det grønne skiftet kan bli farlig
Feilaktige angrep på kunstgjødsel og kjøtt i bærekraftens og klimaets navn kan utløse uhyggelige samfunnsendringer.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er noen av tankene jeg sitter igjen med etter å ha overvært gjødselgiganten Yaras høstkonferanse nylig.
Temaet var «Sikker mat i en usikker verden». Det dreier seg om skjebnesvangre veivalg verdenssamfunnet – og Norge – står foran, midt i en stor krig, energikrise og ødeleggende klimaendringer.
Vi skal nå utforme politikken for framtidas produksjonssystemer for mat, med hensyn til klima, naturens mangfold, utjevning, stormaktsrivalisering og krig og energikrise. Matsystemet har avgjørende betydning for overlevelse, samfunnsberedskap, miljø og klima.
Sterkest inntrykk på seminaret gjorde direktør Nils Vagstad i Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi):
– Transisjonsrisiko og transisjonskostnader ved systemendringer er altfor underkommunisert, altfor undervurdert, sa han.
Transisjon er fremmedordet for store omveltninger, i dette tilfellet overgangsrisiko.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Systemendringer kan lett bli katastrofale endringer hvis vi ikke har nok oppmerksomhet om de som utsettes for dem, nemlig vanlige folk. Sosiale og økonomiske skiller kan lett utløse sosiale opprør med vidtrekkende virkninger, fortsatte Vagstad og la til:
Dette er svært viktig å tenke over ved store skifter, enten det dreier seg om det såkalte grønne skiftet eller skifte i landbrukssystemene.
Går det galt, kan det bli opprør. Og det kan bli store bølger av migrasjon.
Blir vi matavhengige av Russland?
Viseadministrerende direktør i Yara, Lars Røsæg, slo fast at selskapet står midt i krigen. Russlands invasjon brøt ut 24. februar. 26. februar ble Yaras kontor i Kyiv bombet. Og de har både russiske og ukrainske ansatte.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Yara anser seg som en global leder i gjødselproduksjonen, og hevder at 50 prosent av global matproduksjon avhenger av mineralgjødsel. Avlingstapet ved ikke å bruke mineralgjødsel, kan bli opptil 50 prosent, skal vi tro Røsæg.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet står i motstrid til hva tilhengerne av økologisk landbruk hevder. Yara har selvsagt egeninteresse i å argumentere for kunstgjødsel, men har troverdige argumenter:
– Vi så tidlig at mat kan bli brukt som et våpen. Aldri før har mat og energi blitt brukt mer bevisst som strategisk våpen, enn nå. Hvis ikke Europa passer på sin produksjon av mineralgjødsel, kan avhengigheten av Russland endre seg fra energi, til avhengighet av mat, advarte han.
Mineralgjødsel begynner å bli en mangelvare. Russland, Kina og Belarus sitter på mye av råvarene. Og de skyhøye gassprisene gjør at både Yara og andre gjødselprodusenter reduserer produksjonen. Gass er en så viktig ingrediens at det ikke blir lønnsomt å produsere, selv med vanvittig høye gjødselspriser.
Yara, EU, Småbrukarlaget: Gjødselkrise
Skal vi tro på betydningen av kunstgjødsel, banker sulten på døra for flere, når fattige bønder nå ikke har råd til å kjøpe gjødsel.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Antall mennesker som går sultne til sengs, har passert 800 millioner. Ifølge utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim har verden til i dag hatt nok mat. Problemet har vært en matpriskrise og dårlig fordeling. Men om én sesong fra nå vil vi ifølge FN se en mangel på mat.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa blir gjødsel enda viktigere.
Tvinnereim var nylig på et afrikansk ministermøte i Etiopias hovedstad i Addis Abeba som tok for seg mat-usikkerheten.
– Det var fascinerende å være europeisk minister og lytte til de ufiltrerte meldingene. Dere må forstå at matsikkerhet er en del av vår nasjonale sikkerhetsagenda., sa de. Det var nervøsitet for opprør. Dette blir en tøff vinter.
Snur på skillingene
Et tegn i tida er at EU-kommisjonen onsdag denne uka lanserte en handlingsplan for tilgang til gjødsel til overkommelige priser. Om det nytter, får vi se.
Artikkelen fortsetter under annonsenOgså norske bønder snur på skillingen når de vurderer innkjøp av gjødsel. Nylig publiserte Bonde- og Småbrukarlaget en rapport som viser en kostnadsvekst for norske bønder siden jordbruksoppgjøret ble inngått, på hele 870 millioner kroner. Av dette utgjorde gjødsel 461 millioner.
I Norge blir drøvtyggernes rolle i matproduksjonen utsatt for skyts, fordi sauer og storfe raper metan.
Så var det gjødsel og klimaet, da: Gjødsel, og gjødselproduksjon gir store klimautslipp. Yara produserer ifølge viseadministrerende direktør Røsæg gjødsel med halvparten av karbonutslippene fra russiske produsenter. Med kinesiske gjødselprodusenter står det enda verre til.
– Vi må ikke la krigen redusere våre anstrengelser for å dekarbonisere. Vi må holde handelsstrømmene i gjødsel og mat åpne, unngå at Europas reduksjon av gassimport blir koblet til økende aksept for indirekte gassimport via russisk gjødsel, der gass er den viktigste innsatsfaktoren, sier Røsæg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Mer hensyn, mer mat?
EU er én region som jobber med dilemmaene. Direktøren for landbruk og bygdeutvikling i EU, Wolfgang Burtscher, hevdet på seminaret at EU med sin omlegging til mer miljøvennlig landbruksproduksjon, samtidig skal klare kunststykket å øke produktiviteten.
Av de 400 milliarder euro som skal deles ut i støtte til landbruket de kommende sju år, skal hele 40 prosent gå til tiltak for å gjøre landbruket mer «bærekraftig». Igjen en risiko for at ting kan gå galt med bøndenes økonomi, og dermed EUs matsikkerhet, altså.
– Utfordringen for bøndene må ikke undervurderes. Mange glemmer at bøndene er nøkkelleddet for matsikkerhet, sa Burtscher.
EUs lovverk for bærekraftig landbruk er allerede satt på spissen i Nederland. Der er det så stor produksjon på et begrenset areal, at nitrogen-utslippene fra landbruket forurenser vannet. Regjeringen planlegger å kutte utslippene ved å skjære ned antall husdyr med nesten en tredjedel. Bøndene protesterer heftig.
Artikkelen fortsetter under annonsenNorske drøvtyggere mot klimaet
I Norge blir drøvtyggernes rolle i matproduksjonen utsatt for skyts, fordi sauer og storfe raper metan, som er en kraftig, men relativt kortlivet klimagass.
Vinner ønsket om å erstatte dette kjøttet med plantebasert kost, vil det ramme målet om selvforsyningen av mat i Norge, et mål som dreier seg både om beredskap og ansvar for verdens matforsyning.
I dag inntar gjennomsnittsnordmannen om lag 38 prosent av kaloriene sine fra animalske varer og 62 prosent fra planter, en fordeling som har vært relativt stabil siden 1950-tallet.
Artikkelen fortsetter under annonsenMens vi for animalske produkter har en norskandel på nærmere 90 prosent, er norskandelen for vegetabilske produkter kun ca. 22 prosent, skriver Nationen med fagorganet for kjøtt, Animalia, som kilde.
I Norge er bare tre prosent av arealet dyrkbart, og av dette er det bare 30 prosent, det vil si én prosent av det totale landarealet, som er egnet til å dyrke korn. Bare noen promille av dette kan gi lønnsom produksjon av grønnsaker og matkorn., heter det i en rapport fra Agri Analyse.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn opplagt konsekvens av av mer plantebasert kosthold, blir følgelig en flytting av matproduksjon fra Norge til andre land. Spørsmålet som gjenstår, er om det er realistisk å sikre en stabil forsyning av disse varene fra utlandet, heter det i rapporten.
Tilbake på Yara-seminaret slår Nibio-direktør Nils Vagstad fast at det i Norge er slik at drøvtyggerne, sammen med kornproduksjonen, som sikrer maten vår.
– Kua og sauen, som kan utnytte vekster uegnet til menneskemat, er ryggraden i vår nasjonale matsikkerhet. De er Norges vandrende beredskapslager, konkluderer han.
Da gjenstår det for verdens og Norges ledere å balansere matforsyning og nasjonal matberedskap, klima, natur og håndtering av krig. Og det skal gjøres innenfor reglene til Verdens handelsorganisasjon, WTO, som legger sterke begrensninger på nasjonal politikk for matforsyning.
Artikkelen fortsetter under annonsenLykke på reisa.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
