Hvordan oppnår vi høyere selvforsyning i Norge?

«I en lengre krisesituasjon ville man også kunne legge om produksjonen til å produsere en større andel planteprodukter som menneskemat i stedet for som husdyrfôr», skriver landbruk.no. Planteproduksjon direkte til menneskemat er altså det mest effektive når ressursene er knappe. Matenergien man får per dekar jordbruksareal anvendt til matvekster er drøyt ti ganger høyere enn gjennomsnittet for animalsk produksjon. Coronaviruset har for første gang siden slutten på den kalde krigen, og siden handelsglobaliseringen skøyt fart, virkelig satt matberedskap på den politiske agendaen igjen. Derfor er man nødt til å ha en diskusjon om hva økt selvforsyning betyr i Norge – hva som må til for å være «beredt på hjemmebane».

Matberedskap og sjølforsyning i coronakrisa

LES SAKEN

I dag brukes 90 prosent av norsk jordbruksareal til produksjon av husdyrfôr ifølge SSB . Dette gjør at arealer som egner seg til produksjon av menneskeføde må vike for husdyrene. Norske landbruksdyr er også avhengig av fôrråvarer fra rundt om hele verden og ca. halvparten av kraftfôrråvarene er importert. Ikke bare fra Europa, men også fra Kina, Russland, Sør- og Nord-Amerika. En rapport fra Bioforsk fra 2014 (som forrige uke ble pustet liv i hos Klassekampen) understreket at om all import av fôrråvarer stanser, så har ikke Norge sjans til å produsere nok fôr til å opprettholde dagens produksjonsnivå av egg, melk og kjøtt. All kyllingproduksjon, 70 prosent av griseproduksjonen og 20 prosent av verpehøner, kuer og sauer vil da stå uten fôrråvarer.

Lagring er én viktig del av matberedskap, men kun ved en omlegging vekk fra animalske produkter og over på planteprodukter kan vi øke norsk selvforsyningsgrad.

Tenk om svenskene har rett?

LES SAKEN

Nord Universitet har påpekt at vi kan øke den nasjonale selvforsyningsgraden opp til hele 80 prosent ved en reduksjon i kjøttforbruk tilsvarende kostrådene. Vi har også gode muligheter for å øke vår egen produksjon av matvekster – forskere fra NIBIO viser at vi har et potensiale for å dyrke erter, åkerbønner og oljevekster på 7-8 ganger det arealet vi gjør i dag. Urbant landbruk, markedshager, veksthus og avlingsoptimalisering på eksisterende areal gir gode muligheter for økt produksjon. En undersøkelse fra 2014 viste at 45 prosent av Gartnerhallens medlemmer ønsker å utvide produksjonen.

Lagring er én viktig del av matberedskap, men kun ved en omlegging vekk fra animalske produkter og over på planteprodukter kan vi øke norsk selvforsyningsgrad. En slik omlegging vil også bidra til en nødvendig reduksjon i klimagasser, bedre folkehelse, bedre natur og dyrevelferd. Bare slik kan vi være godt beredt på hjemmebane til å møte både pandemier, klima- og naturkrisen.