For noen klima-kollbøtter fra EU

Den norske gassrørledningen Europipe II ved Kårstø. Lisens: CC BY-SA 3.0 https://commons.wikimedia.org/wiki/File:EuropipeII.jpg
Den norske gassrørledningen Europipe II ved Kårstø. Lisens: CC BY-SA 3.0 https://commons.wikimedia.org/wiki/File:EuropipeII.jpg Foto: Jarle Vines / Wikipedia

Det er ikke lenge siden EU var negativ til norsk gass, og til og med skeptisk til kraft skapt fra vannmagasiner i Norge. Nå er tonen en annen.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Hvilken reise EU på noen måneder har gjort i sin energi- og klimapolitikk!

Fossil-Norge kan puste lettet ut. Miljøorganisasjonene fortviler.

For kort tid siden gren man på nesa i EU, ikke minst i EU-parlamentet, av en av Norges store eksportartikler, naturgass. Gass er en fossil energibærer og ble dermed uglesett, selv om den slipper ut langt mindre CO2 enn olje, kull og ikke minst brunkull.

Store EU-land som Tyskland tenkte at hvis de bygde ut mange nok sol- og vindkraftverk, kunne de legge ned atom- og kullkraftverk. Som tenkt, så gjort.

Så viste det seg at sol og vind ikke kan reguleres, men produserer når værgudene finner det for godt. Men jammen trengte tyskerne energi også når sol og vind uteble. Dermed måtte de ha noe attåt. For eksempel gass.

Noe av gassen som Tyskland og EU importerer mye av, ble ekstra fy-fy av en annen grunn, Russlands brutale overfall på Ukraina og påfølgende sanksjoner. EU har importert 45 prosent av gassforbruket sitt fra Putins rike, og er i ferd med å trappe ned det til null.

Men nå er det nye toner, så følg med:

Ønsket av de fleste norske politikere

Sanksjonene og klimapolitikken i EU har skapt en dyp energikrise. Nå er det oppgjørets time i gasskrisen, sier hedgefondforvalter Tor Svelland om det til DN:

– Det å legge all skyld på Putin er ikke riktig. Roten til energikrisen er en katastrofalt feilslått energipolitikk, og nå er det oppgjørets time. Vi vil alle at det skal bli grønt, men politikken som har vært ført, har vært basert på en utopi som har vært helt urealistisk.

Ikke bare Tyskland er ute i hardt vær. Ungarn, som importerer 85 prosent av sin gass og ikke har kystlinje som sterkt forurensende amerikansk skifergass kan sendes til, innførte torsdag energi-unntakstilstand foran vinteren. De, Tyskland og andre kjører i gang igjen sine mest forurensende kraftverk drevet av brunkull.

EUs energikrise er som strømkunder opplever i Sør-Norge, blitt til kraftkrise med ville priser og lite vann i magasinene også i et Norge med overskudd av kraft.

Det er fordi flertallet av politikere i Stortinget, samt Støre- og Solberg-regjeringene, mener at prisen på norsk strøm produsert for under 13 øre per kWh, bør selges til norske mottakere koblet til EUs gasspriser, og dermed koste flere kroner.

Energikrisen på kontinentet rammer altså Norge, men har også hatt en annen viktig følge for både Norge, og EU:

Energi- og klimapolitikkens kollbøtte

EUs klima- og miljøpolitikk har på kort tid gjennomgått en av naturens fenomener, metamorfose, en fullstendig forvandling.

Se bare her:

For et drøyt år siden kom nyheten om at EU neppe ville stemple norsk vannkraft som bærekraftig.

Det ble nemlig stilt en rekke begrensninger i hvor stor negativ virkning vannkraftverk kunne ha på naturen, for å bli godkjent.

Særlig ille ute var kraftverk med magasinert vann, som Danmark, Tyskland og andre land gjerne forsyner seg av via utenlandskablene. Kraftverkdammene gjør stor skade på naturen.

Veien er lang fra miljøskepsis overfor vannkraft, til velsignelse av oljeleting i mange år framover.

Vannkraft blir målt etter flere krav enn sol- og vindkraft , skriver nettstedet energiogklima.no. Utfallet er ikke klart.

Gass og olje vakte, og vekker, så klart stor motstand i diskusjonen om hva som får komme på Unionens liste over investeringer som får lov å kalle seg bærekraftige, i ordningen som på EUs stammespråk heter taksonomi.

I april sa Norge ja takk til å ta inn også dette lovverket i EØS-avtalen.

Men med dagens situasjon valgte flertallet i EU-parlamentet 6. juli å snu på flisa. Flertallet avviste et forslag om å forkaste gass og atomkraft som fornybare energiformer.

Nå blir gass rett og slett erklært som bærekraftig hvis ikke protester fra medlemslandene og trusler fra Luxembourg og Østerrike om å gå til søksmål mot en slik godkjenning, vinner gjennom.

Kollbøtte på kollbøtte

Mye tyder på at fokuset på energisikkerhet og kostnader vil svekke klimapolitikken til EU, hevder utredningsleder Morten Harper i Nei til EU. Han antar at utbyggingen av infrastruktur for å motta gass fra andre enn Russland vil «binde» EU til fossil energi i flere tiår.

Men overraskelsene fra EU i energi- og klimapolitikken slutter ikke der.

På selveste St. Hansaften detonerte en ny fossil-bombe:

EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans, energikommissær Kadri Simson og olje- og energiminister Terje Aasland undertegnet en erklæring om ytterligere styrking av det langsiktige energi-partnerskapet mellom EU og Norge, som sør-norske husholdninger og næringsliv nå lider under.

Det overraskende var at EU der tar et ytterligere skritt fra sin nye holdning til gass som akseptabel energikilde. Nå kullkaster de det internasjonale energibyrået IEAs analyse om at gjenværende fossile kilder må forbli uutnyttet hvis verden skal nå klimamålet.

EU-kommisjonen erklærer sensasjonelt nok at EU støtter Norges fortsatte leting etter og investeringer i olje og gass også på lang sikt utover 2030.

EU bundet til fossil-masta

Godkjentstemplet for ytterligere gass- og oljeutvinning var et hardt slag for klima- og miljøorganisasjoner i Norge og utlandet.

Til nå har miljøorganisasjoner argumentert med at norske investeringer i gass og olje vil være bortkastet, fordi vårt viktige marked EU ville falle bort.

– Den norske regjeringen og olje- og gasslobbyen i Norge har kynisk utnyttet situasjonen i Europa til å presse fram en uttalelse fra et kriseplaget EU-kommisjon, sa Silje Ask Lundberg, tidligere leder i Naturvernforbundet som nå representerer stiftelsen Oil Change International.

At det skulle være Norge som presset fram EU-kommisjonen ønske om gass- og oljeutvinning i norsk sektor i mange, mange år framover, lyder pussig i min verden.

EUs dramatiske energisituasjon må ha vært det som skapte presset.

Uansett: Mens hetebølger, flommer og tørke herjer en rekke EU-land, har Kommisjonen altså funnet det nødvendig å binde EU til fossil-masta, og gir samtidig den norske fossilbransjen et realt håndslag.

Bare klimaskeptikere kan trekke på skuldrene av erklæringen og stemplingen av gass som bærekraftig. For et dilemma som ligger bak. Og for et linjeskift på kort tid. Veien er lang fra miljøskepsis overfor vannkraft, til velsignelse av oljeleting i mange år framover.

Hvor skal dette ende?

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.