Hvilken strømpris er høy nok for klima-forkjemperne?

Kanskje har overflodssamfunnet godt av en reduksjon i velstanden. Men skal det skje på markedsanarkistisk vis framfor forhandlinger mellom partene der også fordeling av kuttene mellom fattig og rik avtales på ryddig vis? spør ABC Nyheters kommentator.
Kanskje har overflodssamfunnet godt av en reduksjon i velstanden. Men skal det skje på markedsanarkistisk vis framfor forhandlinger mellom partene der også fordeling av kuttene mellom fattig og rik avtales på ryddig vis? spør ABC Nyheters kommentator. Foto: Marius Helge Larsen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Strømprisene har gått opp 710 prosent (!) på ett år. Likevel har ikke forbruket gått ned. Nå brukes «grønn omstilling» som argument for høyere strømpriser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

For en uke siden presenterte Klassekampen utrolige tall:

Strømprisene i Sør-Norge har i første kvartal gått opp med hele 710 prosent i Sør-Norge – uten at forbruket går nevneverdig ned.

Det er dårlig nytt for behovet for strømsparing. Selv har vi spinket og spart på strømmen etter at kraftprisene ble ødelagt her i landet, og hører om mange som gjør det. Så hvorfor slår det ikke ut?

Strømstøtten som kompenserer brøkdeler av husholdningenes merutgifter til strøm, er utpekt som synderen.

«Strømstøtte og god økonomi har gjort at prissignalene ikke har gitt tilstrekkelig strømsparing. Da er ikke løsningen ennå rausere støtteordninger til fortsatt forbruk for alle. Når knapphet er problemet er det sparing som er svaret!» skrev Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen på twitter som en kommentar til Klassekampens tall.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er logisk. Luten har ikke vært kraftig nok. Men hvilken strømpris ønsker miljøvernerne seg i Norge?

Anklage: Kraftlandet har høyt strømforbruk

En professor i samfunnsøkonomi har i det siste markert seg mye i debatten om strømkrisen Stortinget har utsatt Norge for. Det er Nils-Henrik von der Fehr.

Han har blant annet kommet med det noe pussige utsagnet at kraftselskapene og strømkundene har felles interesser. Det viser at jeg i hvert fall ikke skjønner meg på samfunnsøkonomi som vitenskap.

La oss se hva von der Fehr, som for øvrig er Høyre-politiker, så sier i Stavanger Aftenblad 7. august:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det er ingen tvil om at vi i Norge har et høyt strømforbruk».

Ja, og det har vært en ønsket og mulig politikk at mest mulig energi benyttes i form av strøm. Målet nå er jo å hel-elektrifisere Norge. Skjer det, vil professoren kunne anklage landet med ytterligere harme. For da blir strømforbruket virkelig høyt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Når det er knapphet på strøm, må man begynne å spare».

Så sant, så sant. Å spare strøm er fornuftig for den enkelte og for naturen. Men knapphet, som også Gulowsen snakker om? Ikke i det norske markedet så langt. Derimot i det nord-europeiske markedet Stortinget har knyttet landet til med stadig flere utenlandskabler, underlagt EUs markedsregler. Det har forårsaket nedtapping av kraftmagasinene slik at kraftselskapene har kunnet eksportere strøm også i tørrår.

Til skyhøy pris. Som vi her på berget må matche, selv om det koster under 13 øre å produsere norsk kraft.

Samfunnsøkonomens ekstreme grep

Von der Fehr kommer så til poenget om strømpris. Han mener regjeringens økte strømstøtte til husholdningene og en varslet strømstøtte til næringsdrivende, er feil vei å gå.

Fra 1. september skal vi få dekket 90 prosent, mot nå 80 prosent, av strømprisen utover 70 øre per kWh.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å bli kvitt de høye strømprisene på sikt, må man spare. Og da må ikke strømprisene subsidieres nå. Da faller incentivet til å spare, bort, ifølge professoren, som slår fast:

«Støtten gjør til og med vondt verre. I praksis gjør den at man ikke møter den reelle prisen og da svekkes signalet.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis han da mener at det sunneste ville være å pøse på med markedspriser uten støtte, vil jeg kalle det et ekstremistisk standpunkt. I sommermåneden juli var gjennomsnittlig pris (uten støtte) på Sørvestlandet 2,58 kroner for en kWh.

Utsiktene til høyere gasspriser på kontinentet gjør at vi snart kan se 5-tallet, altså det dobbelte av dagens ville pris.

Det opp mot hva vi har vært vant til. Gjennomsnittet i Sør-Norge i årene 2016-2020 lå på 33,4 øre.

– Strømstøtte er skadelig

Prisene på elektrisitet bidro mest til den høye prisstigningen på hele 6,8 prosent i jui, melder SSB. Strømprisene har på ett år gått opp 18 prosent. Det er et gjennomsnitt for landet. I Midt- og Nord-Norge er det overflod av kraft til 1-2 øre, mens Sør-Norge trekker opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Husker du at lønnsoppgjøret i vår endte på 3,7 prosent? Folk mister nå kjøpekraft i bøtter og spann.

Kanskje har overflodssamfunnet godt av en reduksjon i velstanden. Men skal det skje på markedsanarkistisk vis framfor forhandlinger mellom partene der også fordeling av kuttene mellom fattig og rik avtales på ryddig vis?

Tøffe tak har det blitt nå, men tenk hvilken inflasjon von der Fehrs idealpris på strøm ville brakt oss opp i, hvilke rentepåslag Norges Bank ville ha svart med.

Han er ikke alene blant økonomer i å si at subsidiering av strøm er skadelig.

Å regulere priser blir nesten alltid feil, sier for eksempel professor Gisle James Natvik til TU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å legge norsk strøm ut på et nordeuropeisk marked og så si at etterspørselen overstiger tilbudet i Norge, er tydeligvis ikke feil.

Er ikke firedobling nok?

Miljøorganisasjonene går ikke så langt som von der Fehr, men liker altså ikke at strømstøtten økes noe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

La oss se hvilken prisstigning den nye strømstøtten vil gi forbrukerne i Sør-Norge sammenliknet med gjennomsnittet på 33,4 øre i tidligere år, 41,75 øre inkludert moms.

Landet er utsatt for en knipetangmanøver fra tre kanter: Liberalister, kraftbransjen og klimaforkjempere.

Mange regner med at prisen vil stige markant til vinteren og kommende vår, sammenliknet med dagens sommerpriser. Men vi kan ta Sørvest-landets gjennomsnittpris for juli, 2,58kr, som et regneeksempel.

Dette blir litt teknisk, men la gå:

Grunnprisen framover blir 70 øre. Så dekker strømstøtten 90 prosent av det overskytende. Av det beløpet blir det igjen 18,8 øre å betale. Til sammen blir prisen 88,8 øre. Men så skal det betales moms.

Legg merke til at momsen beregnes av den opprinnelige markedsprisen. Det utgjør 64,5 øre.

Bare moms'en som følger av Stortingets kraftpolitikk, utgjør i dette tilfellet fem ganger produksjonsprisen!

Totalprisen med en strømstøtte på 90 prosent av alt over 70 øre per kWh, blir dermed 1,53 kr inkludert moms, altså 3,7 ganger «vanlig» norsk pris.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En nesten firedobling av strømprisen for sørvestlendingene har altså ikke slått ut i lavere forbruk.

Korrigering 24. august: Strømstøtten dekker moms på den delen av strømprisen som blir utbetalt som strømstøtte. At det motsatte feilaktig ble opplyst i kommentaren, bygde på muntlig spørsmål til to nettselskaper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så kommer nettleie, full el-avgift pluss moms og enovaavgift pluss moms.

Kanskje kan et slikt prissjokk likevel virke på sikt. Det kan utløse investeringer i nytt energisparende utstyr, solceller på taket og andre grep som blir mer forlokkende nå som prisen er så høy. Men det tar tid.

Spørsmålet som gjenstår til professorer, liberalister og natur- og klimavernere blir uansett:

Hvor høyt opp vil dere ha strømprisen for å redusere strømforbruket?

Fra kraft-land til brikke i EUs energipolitikk

Omgjøringen av Norge som kraftland til å bli et ledd i EUs klima- og energipolitikk, kan ha ødelagt Norge som den kraftnasjonen landet var, skrev jeg i desember.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Landet er utsatt for en knipetangmanøver fra tre kanter: Liberalister, kraftbransjen og klimaforkjempere.

Vann- og vindkraftlandet Norge har fått en el-sektor som er virvlet inn i prissettingen på strøm fra gass- og kullkraftverk i EU, takket være EØS-avtalen og utenlandskabler med kapasitet til å selge ut store deler av norsk kraft.

Smått absurd, kan vi mene. Men regjeringspartiene og stortingsflertallet holder fast på selve systemet.

EØS-partiene øser gjerne ut noen milliarder i strømstøtte vel vitende om at utgiftene til det bare utgjør brøkdeler av statens merinntekter fra kraftbransjen.

Strømstøtten mildner virkningen av pris-sjokket. Men dens viktigste funksjon er å dempe opprøret mot kraftliberalismen som drives fram av partier fra Ap til Høyre, nå med Senterpartiet som sleeping partner.

Strømstøtten er midlertidig. Men at norsk kraft har blitt en del av EUs og Storbritannias energimarkeder, ser ut til å bli sementert for godt.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.