Migranter sender hjem 100 bistandsbudsjetter

Slike overføringer må ikke mistenkeliggjøres, sier Fatima Ali Madar i Diaspora Network, en organisasjon som arbeider for å koble innvandrermiljøer og bistand.

Mer enn 200 millioner migrantarbeidere verden over sender hjem penger til familiene sine, ifølge en rapport fra Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD).

Hver for seg er det ofte beskjedne overføringer, kanskje på et par tusen kroner eller mindre. Til sammen blir likevel de mange små bekkene en stor elv, som kan ha svært stor betydning for utvikling i fattige land.

På fagspråket kalles dette migrantoverføringer. I 2016 utgjorde dette hele 3700 milliarder kroner.

Les også: Forfatteren bak homobok: – Givernes trusler kan gjøre vondt verre

Regjeringen avviser bistandskritikk

Større enn bistand og investeringer

I en stadig mer sammenvevd verden er det mange som er involvert i slike pengeoverføringer. Én milliard mennesker deltar, enten som sender eller mottager.

Rapporten Sending Money Home: Contributing to the SDGs, one family at the time, som ble offentliggjort i sommer, sier at pengestrømmene har økt med 50 prosent i løpet av den siste tiårsperioden. Rapporten spår at veksten vil fortsette fram mot 2030, et årstall som ikke er tilfeldig valgt.

FN-organisasjonen IFAD mener nemlig at disse pengene vil spille en nøkkelrolle for å nå bærekraftsmålene, de 17 utviklingsmålene som verdenssamfunnet skal nå innen 2030.

Penger som sendes hjem fra migrantarbeidere utgjør nå tre ganger mer enn samlet bistand fra alle verdens giverland. I de fleste lav- og mellominntektsland utgjør migrantoverføringer også en større kapitalstrøm enn direkte utenlandsinvesteringer (FDI). Migrantoverføringer er treffsikre og bidrar vesentlig til å redusere fattigdom, ifølge rapporten.

Les også: Vi ber EU og Norge: Fordøm volden mot migranter

FN har analysert årsakene til flyktningekrisene

Direkte uten mellomledd

– Pengeoverføringer fra migranter er utvilsomt viktige for mange land. Sammenlignet med bistand så er disse pengene mindre utsatt for korrupsjon, siden de går direkte til familier som bruker dem, skriver seniorforsker Jørgen Carling ved fredsforskningsinstituttet PRIO i en epost til Bistandsaktuelt.

Han påpeker at ulempen med migrantoverføringer er at de ikke kan målrettes på samme måte som bistand.

Ifølge migrasjonseksperten er det bred enighet i fagmiljøene om hvor store pengestrømmer migrantene står for globalt i dag. Når det gjelder Norge, er det imidlertid vanskelig å finne gode tall.

Les også: VM i bistand: Norge på topp

«Utviklingsministre skaper ikke jobber og økonomisk vekst»

– Har blitt mistenkeliggjort

Carling mener at norske myndigheter fortjener ros for å ha gjort det enklere og billigere å overføre penger ut av Norge. Men han etterlyser en tydeligere forståelse av at pengeoverføringer fra migranter i Norge bidrar til utvikling i hjemlandet.

– Det er viktig å anerkjenne disse overføringene som noe positivt. I integreringsdebatten de siste årene har dette snarere blitt mistenkeliggjort, mener han.

Det samme sier Fatima Ali Madar i organisasjonen Diaspora Network. Madar er aktiv i bistandsarbeid rettet mot Somaliland, en selverklært uavhengig stat i den nordøstlige delen av Somalia.

– Vi opplever at det reises kritikk mot at folk sender penger ut av landet. Men at norske med innvandrerbakgrunn sender penger som de selv har tjent til sine fattige slektninger, kan ikke være noe negativt. Det trengs mer kunnskap om hva disse pengene går til, i stedet for mistenkeliggjøring, sier hun.

Det er mange som sender faste bidrag til sine familier, påpeker Madar.

Les også: Trump stanser bistand til grupper som forteller om abort

Sikkerhetsnett

Madar sier at overføringer fra hjemlandet i tillegg kan utgjøre et viktig sikkerhetsnett for hele lokalsamfunn, i møte med ulike typer kriser. Somaliland har det siste året opplevd omfattende tørke. I en slik situasjon kan private pengeoverføringer utgjøre forskjellen på liv og død.

– Et eksempel på dette er at min bror fikk en telefon fra en tørkerammet landsby som sa at de trengte vann i løpet av 24 timer for å overleve. Dette var deres eneste sjanse til å få drikkevann. Han fikk kontakt med en bekjent i nærmeste by, som sa at han kunne ordne leveranse av en vanntank dersom han fikk 200 dollar. Min bror sendte pengene via mobiloverføring, og vannet ble levert, forteller hun.

Madar sier at dette viser hvor fleksibel og rask hjelpen kan være. Denne typen hjelp bør anerkjennes som bistand, mener hun. Madar mener også at norske myndigheter burde spille en større rolle for å spre kunnskap om den positive effekten pengeoverføringene kan ha.

Samtidig understreker norsksomalieren at det er viktig å bekjempe hvitvasking av penger og overføringer til ulovlige virksomheter.

Les også: Frp og Høyre vurderer bistand som asyl-pressmiddel

Sju Oljefond før 2030

Også FN-organisasjonen IFAD tar til orde for sterkere anerkjennelse av migrantenes pengeoverføringer. Beregningene sier at migrantoverføringer bare vil fortsette å vokse: For perioden 2015-2030 vil de utgjøre til sammen 55 000 milliarder norske kroner, eller mer enn sju ganger verdien av det norske Oljefondet i dag.

Det tas forbehold om at tallene er usikre, også når det gjelder situasjonen i dag. Ikke minst gjelder dette pengeoverføringer fra migrantarbeidere i utviklingsland.

Pedro de Vasconcelos, som leder IFADs arbeid for å lette migrantoverføringer, sier i en pressemelding at om lag 40 prosent av pengene – 200 milliarder dollar – blir sendt til landsbygda. Han peker på at det er der flertallet av de fattige bor.

Les også: – EU trenerer avtale om å få 21 milliarder kroner i bistand fra Norge

Mest til mat og tak over hodet

Tre firedeler av overføringene går til å dekke grunnleggende behov som mat, husvære og løpende utgifter, ifølge rapporten. Resten går til helse, utdanning og – i noen tilfeller – sparing og små investeringer som kan gi inntekt på sikt.

USA, Saudi-Arabia og Russland topper lista over land som det sendes mest penger fra.

Folkerike land som India, Kina, Filippinene, Mexico, Pakistan og Nigeria topper lista over de landene som mottar mest i migrantoverføringer.

Men målt som andel av landenes brutto nasjonalprodukt (BNP), er bildet annerledes. (Se tekstbokser for ulike regioner.) Flere lavinntektsland er svært avhengige av inntektene fra migrantoverføringer. Blant disse er Liberia, Haiti og Nepal, som alle tre tilhører gruppen av prioriterte land for norsk bistand.

Les også: Norge får mest norsk bistand også i 2017

Dyrt å sende penger hjem

Det er dyrt å sende penger hjem. Mottageren har ofte ikke en bankkonto. I gjennomsnitt koster det i dag cirka 75 kroner for en migrant et sted i verden å sende 200 dollar hjem. Et lite antall selskaper, blant dem MoneyGram, Ria og Western Union, står for en stor andel av de globale overføringene.

Trøsten er at det har blitt billigere. Ny teknologi presser kostnadene ned, påpekes det i rapporten. Ikke minst pengeoverføringer via mobiltelefon gjort det mye rimeligere å sende penger.

I rapporten fra IFAD er en migrantarbeider definert som en som bor i et annet land enn der hun eller han er statsborger, og sender penger hjem til hjemlandet. Penger sendt av flyktninger og asylsøkere er ikke omfattet av tallene.

(Artikkelen er først publisert i Bistandsaktuelt)