KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen skal snart i budsjettforhandlinger med Høyre, Frp og Venstre. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Norge får mest norsk bistand også i 2017
Asylankomstene stuper, men regjeringen vil bruke flere bistandskroner på tiltak i Norge enn i noe annet land også neste år.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
KrF gir regjeringen skryt for bistandssatsingen i budsjettet for neste år, men reagerer likevel på at mer enn én av ti bistandskroner går til Norge.
– Vi vil nok mene at det er et veldig høyt nivå, konstaterer KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen (KrF).
Som leder av finanskomiteen på Stortinget har han ansvaret for å lose i havn budsjettforhandlingene, som trolig starter 2. november.
På bistandssiden er utgangspunktet bedre enn på lenge, ifølge Syversen, som fikk høre at regjeringen foreslo å bruke 1 prosent av brutto nasjonalinntekten (BNI) på bistand.
Men helt fornøyd er han likevel ikke. Blant annet vil regjeringen bruke 10,9 prosent av bistandspotten på 33,9 milliarder innenlands.
– Det blir alltid en debatt om hvor mye som skal gå utenlands og innenlands. Selv om vi har et enklere løp i år enn i fjor, er vi heller ikke ferdig med å diskutere innretningen, sier KrF-politikeren til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRegnskog inne
Selv om KrF i hovedsak har vært dempet i sin kritikk av bistandsbudsjettet, ligger mange av forslagene fra regjeringen langt fra partiets primærstandpunkter.
KrF mener regnskogsatsingen, som gjør Brasil til den største mottakeren av norsk bistand, skal holdes utenfor bistandsbudsjettet.
– Det er god grunn til å spørre om det er riktig, konstaterer Syversen, som likevel mener det er et mer prinsipielt spørsmål som neppe kan løses i budsjettforhandlingene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPrimært mener også KrF at flyktningutgifter i Norge skal holdes utenfor bistandsbudsjettet. Fjorårets voldsomme asyltilstrømming fører til at nesten 20 prosent av årets bistandsmidler blir brukt i Norge.
Flere på kvote
Under politikeruken i Arendal i høst hadde KrF-leder Knut Arild Hareide også et klart budskap til regjeringen: Årets lave antall asylankomster gjør at Norge kan ta imot flere kvoteflyktninger.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Kommunenes mottakskapasitet er på plass. Det betyr at vi kan åpne for et større antall kvoteflyktninger i høstens budsjett, sa han.
Hittil i år har det bare kommet 2.500 asylsøkere til Norge, mot over 31.000 i fjor.
KrF har hittil ikke villet tallfeste hvor mange flere kvoteflyktninger partiet mener Norge må ta imot, enn de 3.120 regjeringen legger opp til.
Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) avviste i Arendal Hareides oppfordring.
