For dårlig bistandsarbeid:

FN har analysert årsakene til flyktningekrisene

Sult er største årsak til flukt. Afrikas Horn står overfor en enorm sultkatastrofe Foto: Ben Curtis / AP / NTB scanpix
Sult er største årsak til flukt. Afrikas Horn står overfor en enorm sultkatastrofe Foto: Ben Curtis / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

En ny rapport fra FNs matvareprogram fastslår at sult og manglende matsikkerhet er hovedårsak til migrasjon og væpnede konflikter. Problemene kunne vært løst med riktig bistand, mener organisasjonen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FAKTA OM LANDBRUKSUTVIKLING - DE FEM I'er

International Policy Research Institute har stadfestet fem faktorer for landbruksutvikling.

  • Innovasjon i ny teknologi
  • Inputs – tilgang til innsatsfaktorer gjødsel. Den afrikanske jorden er spesielt fattig på nitrogen og fosfor
  • Infrastruktur – veier, markedstilgang, telekommunikasjon og kapital
  • Institusjoner – som kan tale bøndenes sak og sikre rettigheter
  • Insentiver – må få betalt for jordbruksprodukter, så de kan leve av det.

Bakgrunnen til flukt og væpnede konflikter viser seg å være like åpenbar som den egentlig er enkel å gjøre noe med. Det er første gang FN har analysert årsakene til flyktningekatastrofene med så omfattende studier.

Den nye rapporten konkluderer med at sult og manglende matsikkerhet er roten til det meste av ondet. Samtidig har mennesker aldri hatt større tilgang til kunnskap om, og ressurser til, å dyrke næringsrik mat effektivt. Hvorfor skal vi da fortsette å se på at verdenssamfunnet ikke løser problemet?

Rapporten fra Verdens Matvareprogram; «At the Root of Exodus: Food security, conflict and international migration», ble offentliggjort fredag. Den fastslår at økende matusikkerhet i en befolkning får 1,9 prosent flere til å migrere. Flukt forsterker også effekten av sult og dårlig matvaresikkerhet.

Folk flest vil ikke flykte

Personer som er internt fordrevet eller på flukt over landegrenser, vil som regel ikke flytte fra sine hjem, sier rapporten, men prøve å holde seg så nær opprinnelsesstedet som mulig. Nesten åtte av ti syriske flyktningfamilier som ble intervjuet, har vært internt fordrevet i Syria minst én gang, og 65 prosent to ganger eller mer. Nesten hver eneste syriske deltakende i studien oppgir et sterkt ønske om å komme tilbake til Syria, dersom situasjonen stabiliseres og sikkerheten gjeninnføres.

Årlig bistår Verdens matvareprogram (WFP) over 80 millioner mennesker i rundt 80 land med ulike former for mathjelp.

– Hvis vi ikke satser mer på økt matproduksjon nå, vil dagens flyktningekrise bare være en forsmak på hva som venter oss, mener professor Jens B. Aune ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier på Norges miljø- og biovitenskapelige miljø, til ABC Nyheter.

– Spesielt i Afrika er den underliggende årsaken til sult og dårlig matvaresikkerhet sterk befolkningsvekst, på opp mot tre prosent. De må derfor minst tredoble matproduksjonen innen 2050 for å holde tritt, stadfester han.

Les også: VM i bistand, Norge på topp

Pessimistisk

Våre egne bekymringer rundt matproduksjon i Norge er for småplukk å regne holdt opp mot hva de folkerike områdene i Sahelbeltet i Sahara sliter med.

– I tørrlandssoner blir problemene ytterligere forsterket av klimaendringer. Men, de har lite tilgang på infrastruktur, kapital, teknologi, gjødsel og vann. I tillegg kommer et samfunnssystem som ikke gir bøndene landrettigheter, slik at de kan investere i jorden, sier Aune.

Les også: Skadelig fiskebistand til Afrika

Hva kan vi gjøre?

Foruten dårlig mattilgang, er næringsfattig mat et økende problem i fattige land. Rundt 250 millioner barn lider av alvorlig vitamin A mangel, hvilket fører til blindhet og dårlig immunforsvar. I tillegg kommer utstrakt jodmangel, som er største årsak til blant annet hjerneskade, jernmangel (gir anemi og dårlig immunforsvar), vitamin C-mangel med mer. Dårlig folkehelse er også en underkommunisert årsak til mange kriser.

– Potensialet er stort for å bedre både matproduksjon og bedre næringstilgang, men det krever politisk vilje til å satse helhetlig på langsiktige investeringer i spesielt det afrikanske jordbruket. Det er kraftig underinvestert i, avslutter professor Jens Aune.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden