VM i bistand: Norge på topp

Norge var best i OECD-klassen målt ut fra andel av brutto nasjonalinntekt – 1,1 prosent – som brukes til bistand.

Dette viser de foreløpige tallene for bistand i 2016 som OECDs utviklingskomite (DAC) offentliggjorde tirsdag.

Les også: NOAS: Avviste asylsøkere utgjør ikke noen spesiell terrorfare

Samtidig har verden aldri før gitt så mye i bistand: 142,6 milliarder dollar i fjor. Det har totalt vært en 8,9 prosent økning i forhold til 2015 og en dobling siden årtusenskiftet.

– Veksten skyldes delvis økte utgifter til flyktninger i giverlandene, men ser man bort fra disse utgiftene så øker likevel bistanden reelt med 7,1 prosent, sier OECDs sjef for bistandsstatistikk, Yasmin Ahmad.

Hun mener at FNs tusenårsmål og en rekke toppmøter om bistand har drevet fram veksten i internasjonal bistand siden årtusenskiftet. Syria-krisen har vært avgjørende for veksten det siste året.

Fra 2015 til 2016 økte giverlandene bruk av bistand til mottak av flyktninger i eget land med 27,5 prosent fra 12,1 milliarder dollar til 15,4 milliarder dollar – slik at det utgjørde 10,8 prosent av internasjonal bistand. Norge for sin del brukte hele 18,4 prosent av bistandsbudsjettet på flyktningutgifter i Norge – den høyeste andelen noensinne.

OECDs utviklingskomite sier at organisasjonen nå jobber med forslag om at rapporteringen av disse tallene skal være mer enhetlig, sammenlignbar og åpen.

Les også: Asylsøkere over Storskog ville bort fra Norge

Mindre til de fattigste

Selv om den totale bistanden øker, så er det ikke slik at økningen kommer de aller fattigste landene til gode.

De foreløpige dataene viser at internasjonal bistand til verdens minst utviklede land var på 24 milliarder dollar i 2016 – en reell nedgang på 3,9 prosent fra året før. Bilateral bistand til Afrika gikk litt ned, og ligger på 27 milliarder dollar.

Støtten kanalisert gjennom til multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken har økt med 10 prosent.

Bilateral bistand økte i fjor med 3 prosent, men har reelt falt de siste fire årene med 9 prosent.

Humanitær bistand økte med 8 prosent.

Les også: Canada lover millioner til land som trues av sultkatastrofe

De største

Dette er de fem største giverlandene tilknyttet OECD-DAC, ut fra volum:

USA (33,59 mrd. dollar)

Tyskland (24,67 mrd.)

Storbritannia (18,01 mrd)

Japan (10,37 mrd.)

Frankrike (9,5 mrd.)

(Norge er på 9. plass med 4,35 mrd. dollar)

De fem beste ut fra bistand som andel av brutto nasjonalinntekt:

Norge (1,11 %)

Luxembourg (1%)

Sverige (0,94%)

Danmark (0,75 %)

Tyskland og Storbritannia (0,7 %)

Sverige har dermed måtte gi fra seg topplassen de hadde i 2015. Nederland har for første gang på lenge gitt mindre enn 0,7 prosent av BNI i bistand – 0,7 % er FN-målet.

Les også: Store miljø- og utenrikskutt i Trumps budsjettforslag

Redd Barna kritisk

Redd Barna mener at OECD DAC-tallene viser at de økte flyktningutgiftene maskerte en nedgang i vanlig norsk bistand i 2016. De påpeker at OECD DAC ser på endringer i bistandsbudsjettet dersom flyktningutgifter ekskluderes. Deres sammenstilling viser at norsk bistand, uten flyktningutgifter, har gått ned med 1,6 prosent.

– Vi er kritisk til at man bruker bistandsmidler til å betaler for innenlands flyktningutgifter, fordi det har ikke noe med fattigdomsbekjempelse og utvikling i fattige land å gjøre, som jo er hovedformålet ved norsk bistand. Flyktningutgiftene på hjemmebane er heller ikke underlagt samme krav til evaluering eller måloppnåelse som resterende bistandsbudsjett, sier Gunvor Knag Fylkesnes leder for politikk og samfunn i Redd Barna.

Les også: SV-Audun vil kompensere for Trumps kutt i bistand og flyktningepolitikk

Saken ble opprinnelig publisert på bistandsaktuelt.no.