Forsker: – Det vil bli krevende for Putin å opprettholde en krig over lang tid

Russlands sterke mann, president Vladimir Putin, sitter med Europas skjebne i sine hender. Hvilke valg han gjør nå kan få enorme konsekvenser for sikkerheten i Europa i mange år fremover. (Alexei Nikolsky, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP)
Russlands sterke mann, president Vladimir Putin, sitter med Europas skjebne i sine hender. Hvilke valg han gjør nå kan få enorme konsekvenser for sikkerheten i Europa i mange år fremover. (Alexei Nikolsky, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP) Foto: Alexei Nikolsky / AP

Selv om Russland har kapasitet til å invadere et annet land på kort varsel, betyr det ikke uten videre at de vinner en krig, mener ekspert på sikkerhetspolitikk.

– Det vil bli krevende for Putin å opprettholde en krig over lang tid. Kister hjem er aldri populært, og en krig mot Ukraina er heller ikke særlig populært i den russiske befolkningen. Det er en stor fare for at Putin havner i en hengemyr, og at det i så fall blir begynnelsen på slutten for Putin-regimet.

Det sier seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Karsten Friis.

– NATO har klare forsvarsplaner for hele sitt territorium

Militære helikoptre skyter over Osipovichi treningsfeltet under Union Courage-2022 Russland-Hviterussland militærøvelser nær Osipovichi, Hviterussland, torsdag 17. februar 2022. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko Jr)
Militære helikoptre skyter over Osipovichi treningsfeltet under Union Courage-2022 Russland-Hviterussland militærøvelser nær Osipovichi, Hviterussland, torsdag 17. februar 2022. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko Jr)

Han er blant dem som nå følger den svært dramatiske og spente situasjonen på grensen mellom Ukraina og Russland fra time til time.

– Hvilke planer legges i Nato nå. Hva skal til for å mobilisere, og hvor rask responstid har Nato?

– Nato forsterker de landene som har grense mot Russland og Hviterussland, men det er mest symbolsk. Det er ikke snakk om store styrker. Nato har klare forsvarsplaner for hele sitt territorium, så de kan respondere om det skulle bli et angrep østfra. Men det er altså ingen som tror det er veldig aktuelt.

– Om det ikke har skjedd innen en ukes tid, begynner tiden å løpe ut for Kreml

– Nato har sagt de ikke vil gripe inn militært, men hvis tapene blir store, kan det trekke Nato med i krigen?

– Nato vil ikke gjøre noe, nei. Men noen Nato-land vil nok øke bidragene til den ukrainske siden, men uten selv å gå inn. Samtidig vil vestlige land svare med ikke-militære midler, med kraftige sanksjoner mot Kreml og kretsen rundt Putin.

– Hvordan vurderer du situasjonen akkurat nå og sannsynligheten for krig eller diplomatisk løsning?

– Jeg er bekymret for at det blir et angrep innen en ukes tid. Men om ikke det har skjedd da, begynner tiden å løpe ut for Kreml. Det er grense for hvor lenge du kan ha soldater fra andre deler av landet boende i teltleire. Så får vi virkelig håper at de tar diplomati-sporet seriøst i stedet. Denne situasjonen er jo helt uprovosert og unødvendig, og kun skapt av Russland selv, sier seniorforsker Karsten Friis til ABC Nyheter.

– Flyktningestrømmer er garantert

Dersom Russland virkelig går til invasjon ser han for seg at store deler av den ukrainske befolkningen vil legge på flukt for å komme seg bort fra krigshandlinger.

– Flyktningestrømmer er garantert. Naboland forbereder seg alt på dette. Missiler på avveie er neppe så aktuelt. NATO ønsker ikke å bli dratt inn i dette militært, så eventuelle uhell av denne typen vil neppe bli farlig.

– Kan det tenkes at Russland har sovende celler inne i Ukraina som står klare dersom det smeller, også for å destabilisere landet innenfra og drive sabotasje?

– Det kan nok tenkes, det er sikkert noen russiskvennlige elementer i de hemmelige tjenestene og i visse oligark-kretser. Men volumet av dette blir ren spekulasjon.

På dette bildet tatt fra video og utgitt av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste fredag 4. februar 2022 skyter flere rakettkastere under de hviterussiske og russiske felles militærøvelsene ved Brestsky skytefelt, Hviterussland. (Det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste via AP) Foto: AP
På dette bildet tatt fra video og utgitt av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste fredag 4. februar 2022 skyter flere rakettkastere under de hviterussiske og russiske felles militærøvelsene ved Brestsky skytefelt, Hviterussland. (Det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste via AP) Foto: AP

– Forhåpentligvis kan Xi be Putin roe seg ned

Karsten Friis er seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI. Foto: Christopher Olssøn (NUPI)
Karsten Friis er seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI. Foto: Christopher Olssøn (NUPI)

– I januar skrev flere nyhetsbyrå at Russland allerede hadde hentet inn leiesoldater til fronten. Hvor sannsynlig er dette? Hvor kommer i så fall leiesoldatene fra, er det Wagner Group, iransk milits, syriske soldater eller andre nasjonaliteter?

– Det kan tenkes. Russland har ofte brukt irregulære styrker de kan ha på en armlengdes avstand slik at Kreml ikke kan holdes ansvarlige. Men slike styrker er små, og vil ikke være avgjørende i et eventuelt konvensjonelt angrep på Ukraina. Men mulig de kan brukes for å lage «false flag»-operasjoner, altså en rigget «unnskyldning» til å gå til krig.

– Er det realistisk at Kina har gitt Putin klarsignal til å invadere?

– Kinas støtte til Russland nå nylig var tydeligere enn tidligere. Det er viktig for Putin, for han ville neppe gjort noe som skjøv Russland vekk fra Kina. Samtidig ønsker nok ikke Kina alt for mye turbulens i Europa, så forhåpentligvis kan Xi be Putin roe seg ned. Men det er ingenting som tyder på at han har sagt det ennå.

– Ikke mange såkalte russiskvennlige igjen i Ukraina

Selv om en viss andel av den ukrainske befolkningen har russisk opphav, tviler Nupi-forskeren på at disse vil utgjøre en nasjonal risiko, eller at de vil hilse en invasjon velkommen.

– Det er ikke mange såkalte russiskvennlige igjen i Ukraina at de utgjør noen stor masse. Man finner dem nok i de russisk- og separatist-kontrollerte delene av oblastene Donetsk og Luhansk. Andre har flyktet til Russland, mens mange som før følte sterke bånd til Russland har blitt skuffet etter mange år med russisk krigføring mot Ukraina.

– De vil ha mer enn nok med å forsvare eget territorium

Han tror heller ikke at utenlandske soldater er inne i Ukraina for å kjempe på ukrainsk side, eller at dette vil skje i økende omfang dersom krigen bryter ut.

– Ingen NATO-land vil sender, vites ikke. Uansett vil dette neppe være et stort eller avgjørende volum. Det er Ukrainas eget forsvar som vil være avgjørende med tanke på krigens forløp.

– Dersom Russland angriper, er det da sannsynlig at Ukraina vil svare med å angripe russiske styrker inne på russisk territorium for å gjengjelde?

– Nei, jeg tror de vil ha mer enn nok med å forsvare eget territorium, sier seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Karsten Friis.

Russiske Su-30s jagerfly vil trolig stå sentralt i et eventuelt angrep på Ukraina. (Det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste via AP, fil) Foto: AP
Russiske Su-30s jagerfly vil trolig stå sentralt i et eventuelt angrep på Ukraina. (Det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste via AP, fil) Foto: AP