Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Situasjonen blir av Nato beskrevet som svært farlig, og ifølge USAs etterretning kan en storkrig bryte ut når som helst.
– Situasjonen er spent. Russland fortsetter å bygge opp styrker rundt Ukraina, både luft, land og sjømilitære styrker fylles på daglig. Samtidig er det liv i det diplomatiske sporet, med jevnlige møter, selv om lite konkret har kommet ut av det så langt, sier seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI), Karsten Friis, til ABC Nyheter.
Samtidig som verden holder pusten, mobiliseres stadig større styrker på begge sider. Ukraina skal ha flere hundre tusen mann under våpen dersom krigen bryter ut.
Mens alle venter på en avklaring, enten fred eller krigsutbrudd, forsyner vestlige land Ukraina med våpen. I tillegg er Nato i ferd med å forsterke østflanken. Transportfly med amerikanske soldater har allerede landet i Polen, og Nato har sendt flere krigsskip til Østersjøen og Middelhavet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Hvilke signal ønsker Russland å sende ved å holde store styrker i beredskap langs grensen, og i tillegg sette i gang en omfattende fellesøvelse med Hviterussland hvor titusener av soldater og avanserte våpen er mobilisert, samtidig som det pågår intense diplomatiske forhandlinger?
– Det ser ut til at de ønsker å tvinge frem forhandlinger, og tvinge Ukraina til å slutte tilnærmingen vestover. Man skulle tro vi levde i 1922 og ikke 2022, sier seniorforsker Karsten Friis.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan mener det er urovekkende tegn som tyder på at en krig kan være under oppseiling.
– Styrkene er på plass, og kan gjennomføre et stort angrep på Ukraina raskt. Putin og Kreml uttaler seg stadig i svært negative ordelag om Ukraina, noe som ikke tyder på stor kompromissvilje.
Men det er også mye som taler imot. En rekke land har varslet ekstremt harde sanksjoner dersom russiske styrker krysser grensen til Ukraina. I tillegg er det sannsynlig at en invasjon vil føre til store tap av menneskeliv, både militære og sivile på begeg sider.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Et angrep vil koste Russland dyrt. Vestlige sanksjoner, tap av menneskeliv, en potensiell militær hengemyr som vil koste mye også økonomisk. Og en ting er å angripe, men om de skal sette inn et quisling-regime må de jo også stå der i overskuelig fremtid, med en fiendtlig innstilt befolkning. Det er risikabelt, understreker seniorforsker ved NUPI, Karsten Friis.
Les også: Forsvarsekspert om faren for ny krig i Europa: – Det vil være en voldsom beslutning
Ifølge den norske etterretningssjefen Nils Andreas Stensønes står over 150.000 russiske soldater klare i ulike formasjoner på tre fronter av Ukrainas grenselinje.
Russland har alt det militære på plass, inkludert det mest avanserte militære materiellet. Både logistikken og sykehusene er på plass for å kunne gjennomføre en invasjon.
– Når store militære styrker mobiliseres øker alltid risikoen for feil og misforståelser. Hvorfor er Putin villig til å ta denne farlige sjansen?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vel det er jo bare Russland som mobiliserer stort. Ukraina har selvsagt det de har også i beredskap, men disse styrkene er ikke i kontakt, så akkurat den faren er nok ikke så stor.
– Ukraina har også mobilisert store styrker, inkludert reserver, for å forberede seg på en russisk invasjon, og har i tillegg mottatt vestlige våpen. Hvor sterkt er det ukrainske forsvaret til å kunne slå tilbake et russisk angrep?
– Ukraina er langt bedre rustet både militært og moralsk enn i 2014. Men samtidig er det ingen tvil om at Russland er langt sterkere, med mer moderne våpen, inkludert kryssermissiler og de vil raskt få luftherredømme. Men en ting er å vinne en angrepskrig, noe annet er å holde freden etterpå. Der vil Russland slite, svarer Friis.
– Hvordan vil Nato reagere militært dersom Russland angriper Ukraina?
Artikkelen fortsetter under annonsen– NATO vil kun fokusere på egne medlemsland, og forsterke de som har grenser mot Russland og Hviterussland. De vil ikke involveres militært i Ukraina. Men politisk vil de fordømme angrepet og støtte USA og EUs sanksjoner som da vil komme.
– Er det risiko for at et krigsutbrudd i Ukraina kan spre seg videre til andre land, i så fall på hvilken måte, hvilke land er mest i faresonen?
– Nei, jeg tror ikke det. Russland vil ikke angripe Nato-land militært. Men de vil nok fortsette med cyberangrep og slikt.
Han tror de diplomatiske forhandlingene vil være krevende når avstanden er såpass stor mellom partene, men at det er håp så lenge partene er i dialog.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er to parallelle diskusjoner. En er om Ukraina. Her er det Macron og det såkalte Normandie-formatet kan forhandle. Men det er krevende, for Ukraina vil neppe oppgi sin egen suverenitet. Den andre diskusjonen er bredere og handler om Russland vis a vis NATO og Vesten. Her har USA og Nato kommet med en rekke konkrete forslag til ting å forhandle om, slikt som varsling av øvelser, rustningskontroll og kjernevåpen. Her er det mye potensiale for forhandlinger dersom Russland ønsker det. Så langt har de ikke signalisert det, dessverre, oppsummerer seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI), Karsten Friis.
