Nupi-forsker advarer: Norge kan bli direkte berørt av en krig mellom Ukraina og Russland dersom Nato trekkes inn

Stridsvogner beveger seg under felles militærøvelser mellom russiske og hviterussiske styrker på Obuz-Lesnovsky treningsplass i Hviterussland, lørdag 19. februar 2022. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko Jr)
Stridsvogner beveger seg under felles militærøvelser mellom russiske og hviterussiske styrker på Obuz-Lesnovsky treningsplass i Hviterussland, lørdag 19. februar 2022. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko Jr) Foto: Alexander Zemlianichenko Jr / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom Nato blir direkte involvert i en storkrig mellom Ukraina og Russland, vil Norge kunne bli trukket inn i krigen. Norge har 20 mil felles grense med Russland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Natos artikkel 5 vil et angrep på ett av medlemslandene bety at hele forsvarsalliansen blir aktivert. Med mottoet én for alle, alle for én, står de 30 Nato-landene sammen i et skjebnefellesskap i krig og fred.

I det øyeblikket Russland skulle krysse grensen til Ukraina, rykke inn på ukrainsk territorium og bombe militære og sivile mål, har USA varslet umiddelbar, kraftig respons. Det samme har Nato.

– Hvis Russland går til krig, vil det kaste mørke skygger over dette naboskapet

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (AP Photo/Olivier Matthys)
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (AP Photo/Olivier Matthys)

En lang liste med svært tøffe sanksjoner vil bli iverksatt, og forholdet mellom Russland og vesten vil bli satt flere tiår tilbake i tid.

Krigen vil med andre ord ikke kun handle om Ukraina og Russland. På kort eller lang sikt vil også Norge kunne bli innblandet, advarer Nupi-forsker.

– Krig vil gi negative følger for Norge. Det er grenser for hva man kan akseptere av sine naboer, selv om man har hatt et godt naboskap. Norge har en 198 kilometer lang grense til Russland, og bare 100 kilometer fra denne har Russland en av sine viktigste militære baser. Hvis Russland går til krig, vil det kaste mørke skygger over dette naboskapet, sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Nupi, til TV 2.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er ikke et øyeblikk i tvil om at en storkrig på europeisk jord vil påvirke forholdet mellom Russland og Norge, uten at noen i dag vet hva som vil skje.

Nato venter fullskala angrep på Ukraina

Men det er kjent at Norge vil bli liggende bak det russiske bastionforsvaret i Norskehavet og Barentshavet i en skarp konflikt mellom Russland og Nato, noe som også vil gjøre det vanskeligere å motta allierte forsterkninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg advarte senest lørdag kveld om at Nato nå venter at den russiske hæren vil kunne gå til et fullskala angrep på Ukraina.

– Vi er alle enige om at risikoen for et angrep er stort. Ingen soldater er trukket tilbake, slik Russland sier. Derimot sendes flere soldater til områdene, sa Stoltenberg til den tyske TV-stasjonen ARD under sikkerhetskonferansen i München.

Etterretning: 190.000 kampklare russiske soldater

Anslagsvis 190.000 russiske soldater skal nå være mobilisert langs grenselinjen, inkludert tunge våpen, tanks, rakettsystem, fly og marine.(Russian Defense Ministry Press Service via AP, File) Foto: AP
Anslagsvis 190.000 russiske soldater skal nå være mobilisert langs grenselinjen, inkludert tunge våpen, tanks, rakettsystem, fly og marine.(Russian Defense Ministry Press Service via AP, File) Foto: AP

I natt norsk tid gjentok de øverste sikkerhetsrådgiverne til USAs president Joe Biden at et stort russisk angrep trolig er i anmarsj, og at en ordre om å angripe kan komme når som helst. Dette har USA advart om flere ganger bare den siste uka, noe USA også har måttet tåle kritikk for fra flere hold, blant annet fra Ukrainas president.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge ny og oppdatert etterretningsinformasjon, inkludert satellittbilder, skal russerne nå være helt klare og i posisjon til å gjennomføre et omfattende angrep fra mange fronter både fra luften, til lands og til vanns.

Anslagsvis 190.000 russiske soldater skal nå være mobilisert langs grenselinjen.

Fredag uttalte Biden at han er overbevist om at Russlands president Vladimir Putin har bestemt seg for å angripe Ukraina, og at det kun er et spørsmål om tid.

Nato forsterker tilstedeværelsen til lands, til vanns og i luften

I mellomtiden legger Nato-landene planer for å forberede seg på det verste. Når så store russiske styrker allerede står oppmarsjert, og de kan nå Ukrainas hovedstad Kiev i løpet av to timer, og Nato-land på østflanken ligger utsatt til, kan ikke Nato sove i timen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor har flere Nato-land allerede sendt militære bidrag til blant annet Romania, Polen og Estland for å være beredt hvis det skulle smelle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere av Natos største krigsskip er også satt i posisjon i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet for å kunne svare raskt om nødvendig. USA har allerede sendt transportfly med flere tusen soldater til Europa, og det kan fort bli flere.

Norge sender flere soldater til Natos østflanke

I slutten av januar tok det første flyet med den nye norske kontingenten til Litauen av fra den militære flyplassen på Gardermoen. Norge har til en hver tid rundt 150 soldater i landet, som er en del av NATOs bidrag i området. Foto: Torstein Bøe / NTB Foto: Torstein Bøe / NTB
I slutten av januar tok det første flyet med den nye norske kontingenten til Litauen av fra den militære flyplassen på Gardermoen. Norge har til en hver tid rundt 150 soldater i landet, som er en del av NATOs bidrag i området. Foto: Torstein Bøe / NTB Foto: Torstein Bøe / NTB

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har åpnet for at Norge kan sende flere soldater til Øst-Europa. 15. februar ble det kjent at Norge forsterker styrkebidraget i Litauen med 50–60 soldater.

– Vi ønsker å bidra til styrket alliert tilstedeværelse i Baltikum for å vise solidaritet med våre allierte. For vår del gjøres dette best ved å forsterke det styrkebidraget vi allerede har i Litauen, sa forsvarsminister Odd-Roger Enoksen (Sp). Enheten vil reise til Litauen raskt, og sendes for en tidsperiode for tre måneder. Det er også mulighet for forlengelse.

Nupi-forsker: – Folk bør bry seg

Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), Julie Wilhelmsen, mener nordmenn gjør klokt i å følge med på utviklingen i Ukraina-konflikten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Folk bør bry seg. Konflikten om Ukraina, sett fra Russlands side, er en del av konflikten med NATO. Og det betyr i vid forstand at dersom konflikten om Ukraina blir varm, hvilket vi ikke vet, så blir NATO veldig fort implisert. Og Norge er medlem av NATO, så da blir Norge en del av dette, sier Nupi-forskeren til TV 2.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener det som skjer i Ukraina kan bli «brennpunktet som setter denne grensen i brann.» Wilhelmsen sikter da til den gjensidige militære oppbygningen og posisjoneringen langs hele den nye øst-vest grensa i Europa fra Svartehavet til Barentshavet.

Forsvarssjefen: Norge er forberedt på det verste

– En eventuell invasjon av Ukraina vil medføre store økonomiske og politiske konsekvenser. I en slik situasjon vil vi agere sammen med våre allierte slik at det vil ha betydelige kostnader for Russland å foreta en slik handling, sa Huitfeldt på en pressekonferanse om Ukraina-konflikten tidligere denne uken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarsminister Odd-Roger Enoksen forsikrer om at den norske regjeringen og forsvaret følger situasjonen svært nøye fra dag til dag. Forsvaret har styrker som er på hjemlig beredskap og i beredskap for Nato.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har opplyst at beredskapsplanene er gjennomgått på ulike nivå i alle forsvarsgrenene, og at også Norge er forberedt på det verste.

Ukrainske soldater trener for bruk av amerikanske M141 Bunker Defeat Munition (SMAW-D) missiler på Yavoriv militære treningsfelt, nær Lviv, vest i Ukraina, fredag 4. februar 2022. (AP Photo/Pavlo Palamarchuk) Foto: Pavlo Palamarchuk / AP
Ukrainske soldater trener for bruk av amerikanske M141 Bunker Defeat Munition (SMAW-D) missiler på Yavoriv militære treningsfelt, nær Lviv, vest i Ukraina, fredag 4. februar 2022. (AP Photo/Pavlo Palamarchuk) Foto: Pavlo Palamarchuk / AP