Forsvarsekspert om faren for ny krig i Europa: – Det vil være en voldsom beslutning

Verdens øyne er nå rettet mot den svært spente situasjonen på grensen mellom Russland og Ukraina.

Hva Vladimir Putin bestemmer seg for å gjøre vil påvirke den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa i lang tid. Konflikten vil også kunne forplante seg og eskalere konfliktnivået mellom Russland og Nato.

Ifølge nye amerikanske etterretningsrapporter fortsetter den russiske styrkeoppbyggingen for fullt. Bare i løpet av de siste dagene er 50 nye kampavdelinger utstasjonert svært nær grensen til Ukraina. Dette er såkalte Batalion Tactical Groups, bataljonsstridsgrupper på norsk, hvor hver avdeling består av om lag 900 soldater.

Det kan bli et blodbad og en ny skjebnetime for Europa

Dette er selvforsynte kampenheter som er tungt utstyrt, og som opptrer i kombinasjon med andre tropper, artilleri, panservern-, rekognoserings- og ingeniørenheter. Disse styrkene spilte også en ledende rolle under den russiske okkupasjonen av Krim i 2014.

Får disse kampenhetene ordre av sine generaler om å krysse grensen, er krigen et faktum. Det kan bli et blodbad og en ny skjebnetime for Europa. Ukraina er kontinentets neste største land. En fullskala krig her vil kunne få uante konsekvenser både på kort og lang sikt.

Derfor har både G7, EU, Nato og USA advart Russland på det sterkeste mot å gå over den røde linjen. Skulle det likevel skje står Europa og verden overfor en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon som ingen i dag kjenner rekkevidden av.

– Hvis det ukrainske forsvaret blir nedkjempet, vil det raskt gå over til geriljakrig

Ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FHI) følger sjefsforsker Tor Bukkvoll situasjonen nøye.

– Et russisk angrep vil helt klart få voldsomme konsekvenser. Ukraina har ingen mulighet til å stoppe russerne på grensa. Russiske styrker vil kunne overta landet og okkupere Kiev, men vil gå på store tap. En ting er å invadere og ta kontroll, noe helt annet er å holde kontroll. Hvis det ukrainske forsvaret blir nedkjempet, vil det raskt gå over til geriljakrig. Det kan bli veldig blodig og langvarig, og vil kunne få slående likheter med krigene i Afghanistan og Tsjetsjenia. I begge disse konfliktene var Russland ganske overbevist om at det kom til å gå veldig fort, men det går nesten aldri sånn. Jeg kan nesten ikke tro at de vil tenke det samme om Ukraina, sier Tor Bukkvoll til ABC Nyheter.

Han tror Russlands sabelrasling ved grensen ikke nødvendigvis betyr krig, men at det kan gi Putin gode kort på hånden når han nå skal forhandle med Vesten om veien videre. Russland har stilt tøffe krav til Nato, og har så langt ikke vist noen vilje til kompromiss eller gitt løfter om å trekke de russiske styrkene tilbake fra grenseområdet.

– Vil bli et ganske stort dilemma for Nato

De to viktigste russiske kravene er at Nato må stanse sin utvidelse østover, droppe nye militærbaser og trappe ned aktivitet i land som tidligere var en del av Sovjetunionen. I tillegg, og kanskje viktigst, er kravet om at Nato må trekke tilbake sitt tilbud om at Ukraina kan bli medlem av den vestlige militæralliansen. Det samme gjelder Georgia.

– Dersom Ukraina er kvalifisert til å bli medlem av Nato, vil det bli et ganske stort dilemma for Nato. Hittil har Nato kunnet skyve på problemet ved å vise til at Ukraina ikke har vært kvalifisert, men det er en reell risiko den dagen det skjer, påpeker Bukkvoll.

Nato har klart og tydelig avvist samtlige russiske krav, og samtidig truet med omfattende sanksjoner. Samtidig står enorme russiske styrker, anslagsvis 100.000 soldater, oppmarsjert langs grensen, klare til å angripe dersom Putin gir grønt lys.

– Putin håper å oppnå den effekten at det skapes frykt for krig i Europa

I dette spenningsfeltet ligger et potensial for både krig og fred. Gjør Putin alvor av det Nato mener er forberedelser til krig, står Europa foran den største sikkerhetspolitiske krisen siden 2. verdenskrig.

– Dette er ingen ny russisk idé. Russland ønsker en samtale med Vesten. De ser for seg en ny sikkerhetsarkitektur for Europa. Det russerne ber om er at Vesten tar hensyn til de russiske interessene. Nato og Russland har ingen felles målsettinger, og forholdet har kommet skjevt ut. Det vi nå ser er et etterslep av den kalde krigen. Ved å bygge opp styrker langs den ukrainske grensen håper Putin å oppnå den effekten at det skapes frykt for krig i Europa. Kreml mener nok at de har prøvd lenge nok med diplomati og få i gang seriøse samtaler, men de opplever at «det er ingen som hører på oss. Da må vi gå hardere til verks». Det trenger ikke bety at dette bare er skremmeskudd. Det kan godt hende de har en vurdering om faktisk å bruke militær makt mot Ukraina. Den opsjonen er ikke fjernet fra bordet i Kreml, men jeg tror likevel ikke det er det de først og fremst satser på, mener Bukkvoll.

– For Russland koster det ikke all verden å ha styrkene stående langs grensen over lang tid

Han ser derfor ordvekslingen mellom russiske myndigheter og vestlige toppledere som en slags forpostfekting hvor argumentene spisses for å presse motstanderen til å gi innrømmelser.

– Noen russiske dagsaviser tolker nå situasjonen som at Kreml til en viss grad har lykkes i å få Vesten til å lytte, i hvert fall når det gjelder forholdet til USA, som har sagt at de vil ta russiske sikkerhetsbekymringer mer seriøst enn før. Da gjelder det å smi mens jernet er varmt og kjøre på videre for å oppnå det de ønsker. Det vil i så fall bety at videre øst-utvidelse av Nato droppes, samt ingen nye vestlige baser i land som kunne vært medlem av Nato. Om dette er absolutte krav eller bare forhandlingsutspill, vet vi ennå ikke, men foreløpig fremstår det som absolutte krav, sier sjefsforskeren ved FHI.

– Hvor mange dager, uker eller måneder har partene på seg til å finne en løsning før det er for sent?

– Jeg tror tidsvinduet egentlig kan være ganske langt. Det lukker seg ikke i løpet av uker og måneder. For Russland koster det ikke all verden å ha styrkene stående langs grensen over lang tid. Etter Krim-krigen i 2014 har de bygd ut militære anlegg langs grensa. Og Ukraina vil jo aldri angripe et land som er flere ganger så sterkt. Det ville være rene galskapen.

– Det skal veldig lite til for å tenne en gnist

– Kan det tenkes at Russland har enda mer ambisiøse planer og vil krysse flere grenser i Europa dersom de først går inn i Ukraina?

– Jeg tror ikke det, ikke militært, nei. Men en invasjon av Ukraina vil garantert føre til større usikkerhet for de baltiske land og Polen. Baltikum har grunn til å være bekymret. Det skal veldig lite til for å tenne en gnist. For Nato-land, i motsetning til Ukraina, vil det være en kjempeforskjell, fordi de er dekket av Natos artikkel 5. Da er Nato forpliktet til å stille opp. Biden har sagt veldig klart at dersom Russland går massivt inn i Ukraina, vil ikke USA komme Ukraina til unnsetning med egne styrker. Men det vil bli gitt støtte på annet vis.

– Det vil være en voldsom beslutning

– Hvordan vil et russisk angrep arte seg?

– Dersom Russland faktisk gjør alvor av å invadere Ukraina, vil det være en voldsom beslutning. Da snakker vi om en stor invasjon hvor det sannsynligvis vil bli brukt flystyrker og artilleri. Ukrainske stillinger og forsvarsverk vil bli bombet med betydelige tap, både sivilt og militært. Det er ganske tvilsomt om den russiske befolkningen er giret på noe sånt nå. Jeg har hørt fra åpne kilder at Russland vurderte noe lignende i 2014 da de endte med «bare» å ta Krim og starte krigen i Øst-Ukraina. De planla en større aksjon også den gang, men slo det fra seg da de risikerte å havne i en politisk og militær hengemyr.

– Hvilke andre scenario kan vi se for oss i kjølvannet av en russisk invasjon?

– Jeg tror det er ingen fare for at Europa blir satt i brann, men forholdet til Russland vil bli radikalt forverret. Faren for at nye konflikter med Vesten også vil oppstå rundt andre tema, vil øke dersom de går inn i Ukraina. Sanksjonene vil bli ekstremt brutale, Russland vil bli hardt straffet, og da er det ikke igjen noe rom for dialog. Moskva har satt mye inn på å finne en diplomatisk løsning. Hvis det skjærer seg nå, så er vi nok ikke tilbake til der vi var før, men kanskje til et sted som er enda verre.

– Fryktelig vanskelig å finne skyld på ukrainsk side

– I vestlige medier blir Ukraina i hovedsak fremstilt som den svake part, men den politiske ledelsen der har vel også et ansvar for at situasjonen har blitt så betent, spesielt i Øst-Ukraina?

– I denne konflikten er det fryktelig vanskelig å finne skyld på ukrainsk side. Ukraina har vært sen til å oppfylle Minsk-avtalen, men det har også Moskva. Minsk-avtalen ble presset på Ukraina da de var på knærne militært sett. De har ikke veldig lyst til å oppfylle alle de kravene som er nedfelt i avtalen, som er åpen for tolkning. Det som er klart er at Russland har angrepet Ukraina, okkupert ukrainsk territorium, startet et opprør og støttet russiske separatister militært i Donbas i Øst-Ukraina. Det er det ingen tvil om. Ukraina har ikke løsnet et skudd over grensa, påpeker Bukkvoll.

Han viser til at store deler av den ukrainske befolkningen har endret syn på Russland etter annekteringen av Krim i 2014. I dag viser målinger at opp mot 60 prosent ønsker Nato-medlemskap. Før annekteringen var denne andelen sjelden over 25 prosent. Det er dårlige nyheter for Putin, som også i sin egen befolkning risikerer å møte betydelig motstand dersom russiske soldater kommer hjem i kister eller lemlestet av krig.

– Sterk motstandsvilje kombinert med kampmoral og kamperfaring og litt nye våpen, er Ukrainas styrke

– Er Ukraina forberedt på krig?

– De er forberedt i den forstand at de har vært i krig helt siden 2014 i Donbas. Men dette er en spesiell, lavintensiv krig hvor styrkene ikke flytter på seg langs frontlinjen. I forhold til et nytt, større angrep er Ukraina klart sterkere militært i dag enn i 2014. De har mye flere kamptrente avdelinger, de har fornyet våpenparken en del, mest egenproduserte våpen, og landets forsvar vil derfor være en hardere nøtt å knekke nå enn i 2014. Samtidig skal vi heller ikke overdrive hvor langt de har kommet, men motstandsviljen sterk. Dette kombinert med kampmoral og kamperfaring og litt nye våpen, er Ukrainas styrke. Men det ukrainske forsvaret sliter fremdeles med organiseringen og har en god del mangler på våpensiden. Blant annet gjelder dette luftvern, kampflykapasitet og elektronisk krigføring. Men, og det er viktig, finnes det etter all sannsynlighet en betydelig kampmoral i den ukrainske befolkningen. Jeg tror nok at blant annet denne faktoren er med på å holde russerne tilbake fra å angripe, sier sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt.

Video: Russland offentliggjorde video av verdens kraftigste atomvåpen som noensinne detonert