Forsvarsekspert om scenario der Russland invaderer Ukraina: – Da vil ukrainerne hate russerne for evig og alltid

Russiske MI-24 angrepshelikoptre avfyrer raketter under øvelse. Så mange som 190.000 russiske soldater står nå oppmarsjert på grensen mellom Ukraina og Russland. Det er den største styrkeoppbyggingen i Europa siden 2. verdenskrig. Mange frykter et snarlig krigsutbrudd.
Russiske MI-24 angrepshelikoptre avfyrer raketter under øvelse. Så mange som 190.000 russiske soldater står nå oppmarsjert på grensen mellom Ukraina og Russland. Det er den største styrkeoppbyggingen i Europa siden 2. verdenskrig. Mange frykter et snarlig krigsutbrudd. Foto: Russian Defence Ministry / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

En russisk invasjon av Ukraina kan skape ondt blod i generasjoner, advarer seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

To hærer står nå oppmarsjert på hver sin side av den ukrainske grenselinjen. Anslagsvis 190.000 russiske soldater er mobilisert. Ukraina har flere hundre tusen mann under våpen, inkludert reservister.

Russland er likevel regnet som klart militært overlegent. Med luftherredømme, stor artillerikapasitet, avansertte rakettsystemer og nærmere 100 kampbataljonsgrupper i beredskap, vil russerne sannsynligvis raskt kunne innta store deler av Ukraina i en første fase av krigen.

Men krigen er ikke over selv om Russland skulle okkupere store deler av Ukraina. Det er da den virkelige kampen starter. Og den kan bli langvarig.

Hvordan krigens gang blir, er avhengig av flere faktorer. En av Norges fremste eksperter på krig og forsvar, mener et krigsutbrudd vil følge dette mønsteret:

Dette er storkrigens mest sannsynlige tre faser

Dette bildet er frigitt av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste fredag 18. februar 2022, og viser russiske hærstridsvogner lasytet opp på jernbaneplattformer for å flyttes tilbake til deres permanente base etter øvelser i Russland. Opplysningene blir møtt med betydelig skepsis av Nato. (Det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste via AP)
Dette bildet er frigitt av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste fredag 18. februar 2022, og viser russiske hærstridsvogner lasytet opp på jernbaneplattformer for å flyttes tilbake til deres permanente base etter øvelser i Russland. Opplysningene blir møtt med betydelig skepsis av Nato. (Det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste via AP)

– Det er sannsynlig å se for seg tre etapper. Den første vil trolig bli innledet med artilleriild hvor Russland bruker langtrekkende artilleri, kampfly og rakettvåpen. På den måten vil de forsøke å ta ut militær infrastruktur, flyplasser, kommunikasjon og andre strategisk viktige mål. De menneskelige tapene vil skje i den grad det står folk i nærheten, men det trenger ikke å bli fryktelig store tap. I fase to vil det kunne komme en bakkeoperasjon for å ta kontroll. Også da vil ukrainske styrker fortsatt kunne bli overkjørt, men ville kunne bite godt fra seg, forklarer seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men selv om russiske styrker erobrer Kiev og andre større byer, er krigen på ingen måte over. Det er nå den «virkelige» krigen kan starte, noe tidligere invasjoner har vist.

– I fase tre, dersom Russland klarer å ta kontroll, noe de fleste regner med, vil krigen gli over til en geriljafase. Her vil krigen gå inn i en veldig jevn tapsrate. Fra krigshistorien ved vi at befolkningen vil motsette seg okkupasjon, og en slik krig vil bli smertefull for begge parter. Dette har vi sett under stormaktenes invasjon av blant annet Afghanistan, Tsjetsjenia og Irak, minner Bukkvoll om.

– Russland vil sette inn alt på å ødelegge det ukrainske flyvåpenet

– Dersom Russland angriper nå, er det da sannsynlig at Ukraina vil svare med å angripe russiske styrker inne på russisk territorium for å gjengjelde?

– Det kunne man jo tenke seg, men de har ikke så mye å gjøre det med. Ukraina har ikke fått i gang særlig taktiske rakettsystem, eller har kampfly til disposisjon. Russland vil sette alt inn på å ødelegge det ukrainske flyvåpenet, noe de trolig vil klare. Det ukrainske forsvaret er i gang med å bygge opp sin rakettkapasitet, men har foreløpig lite av det. Lett bevæpnede ukrainske spesialstyrker kan skaffe viktig etterretning på russisk side, angripe strategiske mål og ta ut disse. Det er for så vidt en mulighet, svarer Bukkvoll til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Forsker ved Sjøkrigsskolen om russiske marineøvelser: – Avslørende

Artikkelen fortsetter under annonsen
Russiskske og hviterussiske styrker øver sammen nær Osipovichi i Hviterussland torsdag 17. februar 2022. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko Jr)
Russiskske og hviterussiske styrker øver sammen nær Osipovichi i Hviterussland torsdag 17. februar 2022. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko Jr)

– Det er de tunge våpnene som snakker

– Kan det tenkes at Russland har sovende celler inne i Ukraina som står klare dersom det smeller, også for å destabilisere landet innenfra og drive sabotasje?

– Det var en del skriverier om det på russiske nettaviser i januar. Det er selvsagt en mulighet, men slike styrker vil ikke ha en spesielt stor rolle ved en invasjon. Da er det de tunge våpnene som snakker. Men mindre og mer avgrensede militære aksjoner vil kunne forekomme. Russland vil nok skjule at de gjør dette, og i stedet bruke styrker som er spesielt opptrent til det, eventuelt leiesoldater. Da er soldater fra grupper som Wagner Group spesielt egnet.

Begrenset fare for borgerkrig

– Kan det bli borgerkrig i Ukraina? En andel av den ukrainske befolkningen er russiske, og sympatiserer kanskje mer med Russland enn myndighetene i Kiev. Kan det tenkes at disse vil ønske russiske styrker velkommen, at de ikke vil motsette seg okkupasjon og til og med kan gjøre opprør eller gå til krig mot ukrainske styrker?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Faren finnes nok der, men den er veldig begrenset, og ikke veldig stor. Skillet mellom ukrainere og russere er overdrevent, men det finnes. Det er en glidende overgang. Mange ukrainere føler seg 100 prosent ukrainske selv om de snakker russisk i dagligtale.

Seniorforskeren viser til to høytstående tidligere russiske offiserer som de de siste ukene har uttalt seg kritisk til et russisk krigseventyr i Ukraina. Uttalelsene har vakt oppsikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De er redd for å miste Ukraina for alltid

Russlands president Vladimir Putin sitter med Ukraina og Russlands skjebne i sine hender.
Russlands president Vladimir Putin sitter med Ukraina og Russlands skjebne i sine hender.

– Det er litt oppsiktsvekkende at tidligere russiske offiserer kritiserer Putin offentlig for det han gjør overfor Ukraina. De har begge advart mot krig, og sagt at de russiske soldatene ikke vil bli møtt med blomster, og at det er en illusjon at store deler av ukrainske befolkningen ønsker russiske styrker velkommen. Det interessante er at begge disse offiserene helt klart støtter Putins geopolitiske agenda. De er ingen vestlig liberalere, men slutter opp om Russlands ambisjoner som stormakt. Likevel advarer de om å invadere og omtaler et krigsutbrudd for galskap, sier Bukkvoll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har denne forklaringen på hvorfor disse advarslene kommer nå.

– Årsaken er at de rett og slett er redd for konsekvensene og for Russland som nasjon, både fordi tapene blir store, og fordi de er redd for å miste Ukraina for alltid. Blir det krig vil ukrainerne hate russerne for evig og alltid. Folk liker normalt ikke bli angrepet, understreker Tor Bukkvoll, som selv har truffet en av de russiske offiserene ved en tidligere anledning.

– Hoveddelen av den ukrainske befolkningen vil være være på Kiev sin side i en konflikt

Seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) Foto: Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)
Seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) Foto: Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)

Han husker godt et møte med en russiskættet soldat i en av de frivillige ukrainske bataljonene da han besøkte den Kiev-kontrollerte delen av Donbass i Øst-Ukraina i 2016.

– Han fortalte at han slåss på Kiev sin side, men at han brydde seg hverken om Ukraina eller Russland. Men han hadde familie i byen, og tenkte at hvis han ikke stoppet russerne, så ville de kunne true familiens sikkerhet. Derfor ville han slåss. Så det er mange ulike motiv. Hoveddelen av den ukrainske befolkningen vil være på Kiev sin side i en konflikt, men dette har ikke bare med nasjonal identitet og gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror konflikten blir avgrenset til Ukraina

– Hvordan vil de nærmeste nabolandene til Ukraina agere dersom det blir krigshandlinger til lands, vann og fra lufta ikke langt fra deres grenser? Hvor stor er risikoen for at en strøm av flyktninger eller missiler på avveie kan trigge reaksjoner?

– Jeg tror konflikten blir avgrenset til Ukraina. Russland har ingen interesse av at det skal spre seg videre, og det har heller ikke nabolandene, uansett hvor stor sympatien er for Ukraina. Men det kan oppstå en eskaleringssituasjon selv om ingen ingen av partene ønsker det. Det er absolutt en mulighet. Flyktningestrømmer er også klart en mulighet.

– Uansett hvor blodig det blir, tviler jeg på at USA vil gå inn med egne styrker

– Dersom Ukraina, og da spesielt Kiev, faller, vil amerikanerne og Nato sitte stille å se på dette, eller vil Nato-styrker kunne bli satt inn for å bremse erobringen og okkupasjonen? Nato har sagt de ikke vil gripe inn militært, men hvis tapene blir store, kan det likevel trekke Nato med i krigen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Uansett hvor blodig det blir, tviler jeg på at USA eller andre Nato-land vil gå inn med egne styrker. USA har antydet at de vil hjelpe Ukraina med våpen over grensen, og etterretning. Det kan også tenkes at de vil trene opp ukrainske styrker i utlandet og sende disse inn i Ukraina for å slåss. De vil trolig gjøre alt mulig, men uten å sende inn egne styrker.

Les også: Separatistledere i Øst-Ukraina beordrer mobilisering

Enorme russiske styrkerer har omringet Ukraina. Foto: Handout / AFP
Enorme russiske styrkerer har omringet Ukraina. Foto: Handout / AFP

– For Putin vil det være en katastrofe å bli ydmyket

– Hvilke planer legges i Nato nå. Hva skal til for å mobilisere, hvor rask responstid har Nato? Er det liten eller stor sannsynlighet for at store deler av Europa kan bli involvert i krig?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En viss styrking av beredskapen er det nok rundt omkring, men mest i forhold til muligheten for såkalt ikke-intendert eskalering. Dette handler først og fremst om Ukraina. Også Putin og Russland har et visst grad av magemål når det gjelder hvor stor makt Russland kan være, også økonomisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tror du Putin angrer på det han har satt i gang og sin egen strategi?

– Nei. Og for ham vil det være en katastrofe å bli ydmyket. Spørsmålet er hvordan han skal kunne bevare ansiktet, og til hvilken pris.

–Det Nato ser gjennom sine satellitter er det ingen grunn til å tvile på

– Hvordan vurderer du situasjonen akkurat nå?

– De nærmeste dagene vil det mest sannsynlig bli som det er nå. Det er fortsatt snakk om møter og diplomati, men det er ikke enkelt å se hvor mye diplomatiet skal kunne oppnå utover det det allerede har. Signalene om hva som skjer med de russiske styrkene er veldig forskjellig. Det Nato ser gjennom sine satellitter er det ingen grunn til å tvile på. Samtidig ramser russiske medier opp avdeling på avdeling som er på vei hjem til sine baser. For å være helt ærlig, så er jeg like forvirret som mange andre på dette punktet.

– Men sannsynligheten for krig, mener du den fortsatt er liten, eller er du mer i tvil nå?

– Slik det ser ut nå åpner det absolutt for den muligheten, svarer seniorforsker Tor Bukkvoll.

Satellittbildet viser troppsformasjoner i Soloti på russisk side av grensa mot Ukraina. Foto: Maxar Technologies via AP / NTB Foto: NTB
Satellittbildet viser troppsformasjoner i Soloti på russisk side av grensa mot Ukraina. Foto: Maxar Technologies via AP / NTB Foto: NTB