Phil Parkes – en gang verdens dyreste

Phil Parkes – en gang verdens dyreste
Phil Parkes – en gang verdens dyreste

Phil Parkes er en herlig gjenganger på fotballkortene fra 70-tallet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOPPALLKORTET

Hver lørdag graver Kim og Gustav frem et gammelt, men velholdt Foppallkort fra bunken som har fulgt guttene siden barndommen. Serien vil preges av langt hår, kinnskjegg, stramme shortser og uforglemmelige minner for alle som elsker engelsk fotball.

I tillegg vil en spiller som har hatt æren av å spille sammen med spilleren på Foppalkortet, eller en person som har et spesielt forhold til spilleren, si noen ord.

Foppalkort er en av tidenes mest geniale oppfinnelser for alle som elsker spillet. Minnene om en fotball-legende vil aldri dø så lenge et Foppallkort er i sirkulasjon.

Runde 1: Chris Waddle

Runde 2: Mickey Thomas

Runde 3: Bobby Moore

Runde 4: Peter Bonetti

Runde 5: Liam Brady

Runde 6: Steve Highway

Runde 7: Malcolm Macdonald

Runde 8: John Burridge

Runde 9: Viv Anderson

Runde 10: Frank Worthington

Runde 11: Steve Archibald

Runde 12. Francis Lee og Norman Hunter

Runde 13: Bobby Charlton

Runde 14: Colin Bell

Runde 15: Justin Fashanu

Runde 16: Trevor Francis

Runde 17: John Wark

Runde 18: Ron Harris

Runde 19: Peter Shilton

Runde 20: Bob Latchford

Runde 21: Charlie George

Runde 22: Peter Lorimer

Runde 23: Terry Venables

Runde 24. Tony Brown

Runde 25: Trevor Brooking

Runde 26: Peter Osgood

Runde 27: Kenny Hibbitt

Runde 28: Arnold Muhren

Runde 29: Phil Parks

Det morsomme er at han alltid ser helt lik ut på kortene. Bustete, halvlangt hår med karakteristisk bart. Vi tenkte i våre barnesinn at han hadde vært en tømmerhogger i flanellskjorte med rullingsen i munnviken før han ble fotballproff.

Phil Parkes begynte sin lange karriere i Walsall før turen gikk til QPR for £ 15 000 i 1970. På QPR spilte han på et spektakulært 1975/1976-lag som var ett poeng unna ligamesterskap. I følge Parkes selv var dette det beste laget han var en del av i løpet av hele karrieren, og i fotballitteraturen blir dette QPR-laget ofte omtalt som det beste som aldri vant et ligamesterskap.

I 1979 var mange klubber ute etter Parkes. Manchester United la inn flere bud, men QPR ville ikke selge. Men da West Ham-manager John Lyall klasket 565 000 pund på bordet, kunne ikke QPR motstå lenger. Dette var i 1979 verdens høyeste overgangssum for en keeper, og litt spesielt at et lag som lå i 2. divisjon satte denne kjøperekorden.

Men Lyall visste nok hva han gjorde, og West Ham rykket raskt opp. Parkesy spilte 11 år for Hammers og fikk med seg en FA-cup-tittel i 1980. Et artig poeng er at han fikk med seg 344 ligakamper for både QPR og West Ham.

I 1990 ble han gjenforent med Lyall i Ipswich som keeper og en del av trenerteamet. Etter fotballkarrieren gjenopptok han snekkeryrket (tømmerhogger var faktisk ikke så galt gjettet), og han har jobbet som vert på Upton Park og som radioreporter på kampdager. Han gjør også en del event-oppdrag som en del av «The Hammers Boys of 86», og det morsomme er at han i dag likner på en prikk på seg selv fra ”foppallkortene” på 70-tallet.

Phil Parkes var en av 70- og 80-tallets store keepere, men England var godt forspent med gode keepere på denne tiden. Arven etter Gordon Banks ble først og fremst tatt opp av Peter Shilton og Ray Clemence, og det medførte at Parkes bare fikk én landskamp mot Portugal (0-0) i 1974. Dermed er Parkes med i den herlige klubben ”one cap wonders”.

Se Parkes motta sin eneste tittel i 1980 på gode gamle Wembley:

Personvernpolicy