Sir Trevor Brooking- klasse på og utenfor banen

Sir Trevor Brooking- klasse på og utenfor banen
Sir Trevor Brooking- klasse på og utenfor banen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trevor Brooking - en dansende gentleman, både på og utenfor banen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
FOPPALLKORTET

Hver lørdag graver Kim og Gustav frem et gammelt, men velholdt Foppallkort fra bunken som har fulgt guttene siden barndommen. Serien vil preges av langt hår, kinnskjegg, stramme shortser og uforglemmelige minner for alle som elsker engelsk fotball.

I tillegg vil en spiller som har hatt æren av å spille sammen med spilleren på Foppalkortet, eller en person som har et spesielt forhold til spilleren, si noen ord.

Foppalkort er en av tidenes mest geniale oppfinnelser for alle som elsker spillet. Minnene om en fotball-legende vil aldri dø så lenge et Foppallkort er i sirkulasjon.

Runde 1: Chris Waddle

Runde 2: Mickey Thomas

Runde 3: Bobby Moore

Runde 4: Peter Bonetti

Runde 5: Liam Brady

Runde 6: Steve Highway

Runde 7: Malcolm Macdonald

Runde 8: John Burridge

Runde 9: Viv Anderson

Runde 10: Frank Worthington

Runde 11: Steve Archibald

Runde 12. Francis Lee og Norman Hunter

Runde 13: Bobby Charlton

Runde 14: Colin Bell

Runde 15: Justin Fashanu

Runde 16: Trevor Francis

Runde 17: John Wark

Runde 18: Ron Harris

Runde 19: Peter Shilton

Runde 20: Bob Latchford

Runde 21: Charlie George

Runde 22: Peter Lorimer

Runde 23: Terry Venables

Runde 24. Tony Brown

Runde 25: Trevor Brooking

Foppallkortets utvalgte spiller denne gang er en virkelig gentleman, både på og utenfor banen. Trevor Brooking var en spiller som lærte seg fotball av VM-generasjonen fra 1966. Som ung gutt i West Ham kunne han betrakte A-lagsspillere som Bobby Moore, Martin Peters og Geoff Hurst på nært hold, og det inspirerte selvfølgelig unggutten voldsomt.

Se Foppalkortet på ABC TV

Om Sir Trevor kan vi trygt bruke hedersbetegnelsen «one club man». Hans karriere strekker seg over 17 år med totalt 636 kamper og 102 mål, alle for «The Hammers». Han fikk 47 landskamper for England. Høydepunktene i karrieren var FA-cupseier i 1975 og 1980. I 1980 ble han faktisk matchvinner med en heading fra kloss hold som ble kampen eneste scoring mot Arsenal. Å heade var meget atypisk Brooking. Spøkefullt omtalte man Brooking som den mest intelligente spilleren i ligaen som aldri brukte hodet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når Brooking uttaler seg om karrieren, skryter han alltid av manager Ron Greenwood. Greenwood var en trenerpioner på mange områder, og treningene var alltid varierte og morsomme. Han leide blant annet inn en dansetrener som svingte fotballgutta i West Ham rundt på treninga. Brooking sier selv at han hadde stor nytte av dette. Før dansetreningen var han litt for avslappet i sin spillestil, og dansingen fikk strammet ham opp på banen.

Etter karrieren jobbet han i mediebransjen i mange år. I 2003 returnerte han til Upton Park som vikarierende manager. West Ham-fans var i ekstase. Det var som Messias hadde steget ned fra himmelen for å redde klubben fra et sikkert nedrykk. Brooking lyktes nesten fra et håpløst utgangspunkt og ble ikke noe mindre helt på Upton Park etter det.

I dag er Brooking en respektert direktør i FA. Han har ansvar for utviklingen i engelsk fotball, og antallet utlendinger i Premier League bekymrer selvsagt direktøren som skal sørge for at England skal reise seg med en ny generasjon spillere.

Se Brooking danse seg gjennom mange forsvar, og legg spesielt merke til det siste målet i filmsnutten. Den scoringen gjorde et uutslettelig inntrykk! Et llegendarisk mål fra Nep Stadion.