75 år siden det ikoniske krigsbildet ble tatt:

Flagget på Iwo Jima: – Et frosset glimt av historien

VIDEO: Heder og dødsfall: Den tragiske historien bak det berømte krigsbilde.

Flagghevingen på toppen av Suribachi-fjellet er historiens kanskje mest berømte krigsbilde. Men for soldatene som ble udødeliggjort, var det blodige slaget langt fra over.

Det er tidlig morgen fredag 23. februar 1945. Andre verdenskrig nærmer seg slutten og utenfor den vulkanske stillehavsøya Iwo Jima, 1200 kilometer sør for Tokyo, er et av den amerikanske marinens landingsfartøy på vei inn. Blant mennene om bord er den 33 år gamle fotografen og krigskorrespondenten Joseph Rosenthal. Han er på vei for å gjøre sitt daglige besøk på øya som de amerikanske styrkene sikret seg kontrollen over fire dager tidligere.

Da Rosenthal får høre at det skal reises et amerikansk flagg oppe på toppen av Subachi-fjellet, 166 meter over havet, får han det travelt. Han huker tak i Speed Graphic-kameraet sitt, løper av fartøyet og begynner på den slitsomme klatreturen mot toppen.

Halvveis oppe møter han en fotograf i et av militærets tidsskrifter som forteller ham at han allerede har tatt bilder av flagget som er blitt reist. Men utsikten der oppe skal visstnok være helt fantastisk og den litt slukørete Rosenthal beslutter derfor å fortsette videre opp.

(Saken fortsetter under)

Suribachi-fjellet slik det ser ut i dag. Øya ble feilaktig kalt Iwo Jima under andre verdenskrig, og navnet ble brukt frem til 2007, da øya fikk tilbake sitt opprinnelige navn, Iwo To. Foto: Wikimedia
Suribachi-fjellet slik det ser ut i dag. Øya ble feilaktig kalt Iwo Jima under andre verdenskrig, og navnet ble brukt frem til 2007, da øya fikk tilbake sitt opprinnelige navn, Iwo To. Foto: Wikimedia

Vel oppe ser han en gruppe soldater som er i ferd med å feste et stort flagg til en stålstang. Like bortenfor flagrer det mindre flagget allerede friskt i stillehavsvinden. Rosenthal bestemmer seg for å fokusere på hevingen av det store flagget. Han går i gang med å rigge seg til og stille inn kamera.

Plutselig fanger han opp ute i øyekroken at seks marineinfanterister er i ferd med å heve flagget. Han svinger seg lynraskt rundt og utløser mekanismen.

Samlet inn milliarder av dollar

Sytten og en halv time etter at Rosenthal hadde sendt bildet han tok av flaggheisingen på Iwo Jima, sørget hans arbeidsgiver Associated Press (AP) for å spre det ut til alle deres medlemmer. Den påfølgende søndagen prydet det forsider på utallige avisforsider og det fant veien til en rekke magasin-forsider.

Seieren på Iwo Jima, og den påfølgende flaggingen, var amerikanernes første erobring av japansk jord. Hjemme i USA ble bildet av de krigstrøtte soldatene som reiser det amerikanske flagget blant steinblokker og knust buskas raskt et mektig symbol på amerikansk seiersvilje og samtidig viktig et varsel om krigens forestående slutt.

(Saken fortsetter under)

Krigsvanviddet på Iwo Jima i Stillehavet på tampen av andre verdenskrig ble oppsummert i et av historiens mest berømte pressebilder. Foto: Joe Rosentham/AP
Krigsvanviddet på Iwo Jima i Stillehavet på tampen av andre verdenskrig ble oppsummert i et av historiens mest berømte pressebilder. Foto: Joe Rosentham/AP

Samtidig ga det trøst til utallige familier som med god grunn var engstelige for sine fedre og sønner som befant seg i skuddlinjen langt hjemmefra. Da bildet ble brukt i en kampanje for å selge krigsobligasjoner i mer enn tretti amerikanske byer mellom 11. mai og 4. juli det året, resulterte det i 26,3 milliarder innsamlede dollar.

Slaget på Iwo Jima (19. februar - 26. mars 1945)

  • Invasjonen av Iwo Jima, som ligger i Ogasawara-øygruppen 1080 km fra Tokyo, ble regnet for å være et viktig skritt for amerikanerne på veien mot den forventede invasjonen av det japanske fastlandet.
  • En erobring mente man ville gjøre det enklere for USA å angripe Tokyo og andre deler av de tre sørligste av de fire japanske hovedøyer med bombefly. Japanerne ville ved tapet av Iwo Jima ikke kunne oppdage når angrepene kom og sende radiomeldinger om dem.
  • Ved en erobring av øya ville flyavstanden bli halvert for bombeflyene, de ville også kunne eskorteres av jagerfly. Det var allerede to flystriper på øya, og ettersom den for det meste er flat, ville det gå raskt å utvide dem.
  • Japanerne sloss ikke primært fra høy grunn, men fra tunneler under bakken. De hadde fordelen av å kunne se amerikanerne hele tiden fra under bakken eller fra huler, særlig i Suribachi-fjellet helt i sør, men også fra det mer kuperte området helt nord på øya.
    Imidlertid brøt etterhvert deres kommunikasjonsnettverk sammen, slik at koordinasjon av mottrekk ble meget vanskelig.
  • Fordi keiserens soldater hadde forskanset seg i et enormt system av underjordiske tunneler, trakk kampene ut og ble usedvanlig blodige.
    Selv om Suribachi-fjellet ble erobret etter bare fire dager og amerikanerne var i ferd med å komme opp i 70.000 mann på øya, gikk det trått for dem. De måtte nå nordover mot Motoyamaplatået, og ble stadig vekk angrepet i ryggen av japanere som skjøt fra kamuflerte tunnelåpninger.
  • Amerikanerne gjorde mye bruk av navajo-indianere som gav anvisninger om fiendtlige stillinger i taktisk kode med kodeord fra sitt eget språk.
  • For å uskadeliggjøre japanerne i huler og tunneler, gjorde amerikanerne mye bruk av flammekastere, eller de rett og slett fylte igjen inngangene med bulldosere. Den siste taktikken var ikke særlig effektiv, ettersom tunnelnettverket var godt sammenknyttet og det var laget mange luftehull.
  • Den usedvanlige kampviljen også når slaget var tapt og beredskapen til selvmorderiske motangrep som japanerne oppviste blant annet på Iwo Jima, var med på å gjøre det svært lett for amerikanerne å beslutte bruk av atomvåpen mot japanske mål.
  • 22.000 japanere ble drept eller begikk til slutt selvmord. Bare 216 japanere ble tatt som krigsfanger, mens 6821 av 70.000 amerikanere mistet livet. Flere amerikanske soldater fikk Æresmedaljen på Iwo Jima enn noe annet sted.
  • Etter invasjonen brukte amerikanerne øya som nødbase for flyene sine. Det ble foretatt over 2000 nødlandinger her og det amerikanske militæret har beregnet at 24.000 flyvåpensoldater ville omkommet til havs uten denne basen.
    I «The Journal of Military History» har en historielærer ved United States Naval Academy antydet at behovet for nødlandinger er blåst opp i ettertid for å rettferdiggjøre de store tapene ved å ta øya.
  • Iwo Jima kom under amerikansk administrasjon i 1951, men ble i 1968 gitt tilbake til Japan under hovedstaden Tokyos jurisdiksjon. Den japanske marinen driver i dag en flybase på øya. Den blir også benyttet av både det japanske luftforsvaret og det amerikanske militæret.

Kilde: Wikipedia , Historie , Aftenposten

Kaotisk identifisering tok 75 år

Rosenthal rakk aldri å spørre om navnene til mennene han hadde fotografert, de var forsvunnet hver til sitt innen han kom så langt. En stund var de seks infanteristene anonyme symboler på den amerikanske krigsinnsatsen, og det skulle ta 75 år før identifiseringen nå omsider er kommet helt på plass:

  • Reklameplakat for krigsobligasjoner fra 1945.
    Reklameplakat for krigsobligasjoner fra 1945.
    Infanteristen ytterst til venstre på bildet er Ira Hayes, en pima-indianer fra Arizona.
  • Ved siden av ham ses Franklin Sousley fra Kentucky.
  • Deretter følger Michael Strank fra Pennsylvania som var sønn av tsjekkoslovakiske innvandrere.
  • Mannen som knapt er synlig var lenge identifisert som John Bradley. Men i 2016 ble det klart at det i virkeligheten var Harold Schultz som var avbildet. Bradley var til gjengjeld en av mennene som hevet det aller første flagget tidligere på dagen.
    Bradleys sønn, James Bradley, publiserte i 2000 boken «Flags of Our Fathers» som seks år senere ble filmatisert med Clint Eastwood i registolen.
  • Nummer to fra høyre var i mange år identifisert som René Arthur Gagnon, opprinnelig fra New Hampshire og av fransk-kanadisk avstamming. Men 16. oktober 2019 gikk Det amerikanske marinekorpset ut og bekreftet at det var ikke Gagnon som var på bildet, men Harold Keller. Kellers etterlatte ble svært overrasket over nyheten ettersom Keller, som døde i 1979, aldri hadde nevnt med et ord at han hadde hjalp til med flagget på Suribashifjellet.
    Gagnon er for ordens skyld kreditert som den som bar flagget opp til toppen av vulkanfjellet.
  • Mannen som kneler i front ble først identifisert som Henry Hansen fra Massachusetts. I senere tid har Marinen gått ut og fortalt at det i virkeligheten er Harlon Block fra Texas.

– Uavhengig av hvem som var på fotografiet, vil hver eneste infanterist som satte sin fot på Iwo Jima eller som støttet innsatsen fra havet og luften rundt øya, for alltid være en del av vår høyt verdsatte historie , uttalte Det amerikanske marinekorpset i en pressemelding i oktober 2019.

– For å sitere general David H. Berger, kommandant for Det amerikanske marinekorpset: «De er alle helter».

Les også: Beisfjord-tragedien - Norges største massakre

Joe Rosenthal

Hvem var så fotografen som tok det mange mener er tidenes krigsbilde?

Joseph John «Joe» Rosenthal (1911-2006) var sønn av russiske jøder som hadde emigrert til USA. Under den store depresjonen syslet ha med foto på fritiden mens han lette etter arbeid.

Han hadde jobbet som reporter og fotograf for The San Francisco News da han vervet seg som fotograf for den amerikanske hæren, men grunnet dårlig syn ble det med søknaden. I stedet ble Rosenthal ansatt i AP hvor han i 1943 fikk jobben som krigsreporter og fotograf.

Under andre verdenskrig fulgte han Marinen tett. Først dekket han livet om bord på krigsskipene ved de britiske øyer og Nord-Afrika, senere fulgte han med til Stillehavet og tok bilder under en rekke kamper og sammenstøt mellom de amerikanske og japanske styrkene.

Etter krigen forlot han AP og begynte som fotograf i San Francisco Chronicle, der han arbeidet i 35 år frem til han gikk av med pensjon.

Blant hans mange utmerkelser er Pulitzer-prisen for fotografi (tildelt i 1945) og kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (tildelt i 1993) de høyesthengende.

Joe Rosenthal døde 20. august 2006 i en alder av 94 år.

Kilde: Wikipedia

Fotohistorisk ikon

I 1945 ble Rosenthal tildelt den prestisjetunge Pulitzer-prisen for bildet av mennene på Iwo Jima. I sin begrunnelse sto det blant annet at bildet «skildrer et av krigens store øyeblikk» og komiteen beskrev det som «et frosset glimt av historien». I dag er det for lengst blitt et av de største ikoner i fotografiets historie.

Louis Lowery fotograferte det første (og mindre) flagget som ble heist. Infanteristene er identifisert som James Robeson, Harold Schrier, Raymond Jacobs, Henry Hansen, Ernest Thomas, John Bradley, James Michels og Charles Lindberg. Foto: Louis R. Lowery / USMC
Louis Lowery fotograferte det første (og mindre) flagget som ble heist. Infanteristene er identifisert som James Robeson, Harold Schrier, Raymond Jacobs, Henry Hansen, Ernest Thomas, John Bradley, James Michels og Charles Lindberg. Foto: Louis R. Lowery / USMC

Kort etter det ble publisert første gang, kom det på amerikansk frimerke og skulle pryde utallige plakater, bokomslag og illustrasjoner. I nyere tid har det tjent som modell for et oppstilt bilde fra Ground Zero i New York der en gruppe brannmenn reiser et flagg på ruinene av World Trade Center.

I Washington er det reist en statue modellert etter bildet i minnelunden til US Marines ved Arlington-kirkegården.

I et intervju med magasinet Collier’s i forbindelse med tiårsjubileet for bildet, fortalte Rosenthal om det som skulle bli hans livs fotografi.

– Himmelen var overskyet den dagen, men det falt akkurat nok sollys direkte ned på soldatene, noe som ga dem en skulpturell dybde, mintes han.

– Det 20 fots blyrøret var tungt, hvilket betydde at mennene måtte anstrenge seg for å få det oppreist, og det ga bildet en følelse av handling. Den lette vinden fikk flagget til å stå litt ut over hodene deres. Det ødelagte terrenget og de brukne buskene rundt føttene deres visualiserte krigens turbulens.

Les også: Dødsløpet på Bjørnfjell

(Saken fortsetter under)

VIDEO: «Flags of Our Fathers» (2006) er basert på en roman av samme navn, skrevet av James Bradley og Ron Powers. Bradley er sønnen til John Bradley som opprinnelig ble identifisert som en av soldatene på bildet

Ekte eller oppstilt?

Nærmest fra den dagen bildet første gang dukket opp på en avisforside, ble Rosenthal møtt med mistanker om at bildet var for perfekt – det dramatiske øyeblikket og komposisjonen måtte ifølge enkelte være arrangert. Rosenthal var klokkeklar på at det ikke var tilfelle – bildet viste det han så der og da i det fjerdedelssekundets øyeblikket han brukte på å ta det.

– Det var ikke oppstilt og jeg ga ingen instruksjoner underveis. Hadde jeg gjort det, ville jeg bare ha ødelagt bildet. Jeg var rett og slett utrolig heldig, sa han til en venn flere år senere.

En av de fire fotografene som selv var til stede da bildet ble tatt oppe på toppen av Suribachi-fjellet, var marinens egen krigsfotograf Louis Burmeister. I et intervju han gjorde i 1993 i forbindelse med boken «Shadow of Suribachi», tilbakeviste han blankt beskyldningene om at bildet var arrangert.

– Dersom det hadde vært oppstilt, ville vi mest sannsynlig sørget for at soldatene hadde ansiktene sine vendt mot oss. Som du selv kan se så er det ingen som ser mot oss.

Les også: «Uredd»-tragedien i Fugløyfjorden

(Saken fortsetter under)

Joe Rosenthal står med sitt Speed Graphic-kamera mens han har utsikt over den amerikanske landgangen på Iwo Jima. Foto: AP Photo/U.S. Marine Corps

Heltene falt i kamp

Selv om amerikanerne stolt kunne heve flagget til topps på Surbachi-fjellet 23. februar 1945, skulle det ta tre dager til med kraftige sammenstøt før kampen om Iwo Jima var over. Det blodige slaget hadde da rast i 35 dager og kostet 22.000 japanere og nærmere 7000 amerikanere livet. Kun noen hundre japanere ble tatt til fange - de som ikke var blitt drept i kamp, begikk selvmord.

Av de seks soldatene som ble udødeliggjort av Rosenthals kameralinse, ble Sousley (19), Strank (25), Hansen (25) og Block (20) drept 1. mars under den videre krigføringen på Iwo Jima.

Sersjant William Homer «Bill» Genaust (39) ble drept ni dager etter at han fanget flagghevingen på fargefilm. Liket hans er aldri blitt funnet.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Da Clint Eastwood ville uttforske en hendelse som fortsatt gir gjenklang i Japan og USA, mente han at å lage bare én film - «Flags of Our Fathers» (2006) - kun ville være å fortelle halve historien

De tre gjenlevende som opprinnelig var identifisert som mennene på bildet - Hayes, Bradley og Gagnon – ble fløyet hjem på president Roosevelt ordre. Der ble de hyllet som helter og sendt ut på USA-turné for å spille på patriotiske strenger og motivere det amerikanske folk til å gi sin støtte til ytterligere krigføring. I 1949 spilte de tre rollene som seg selv i Hollywood-filmatiseringen «Slaget om Iwo Jima», med storstjernen John Wayne i hovedrollen.

Mennene som hevet det første, mindre flagget oppe på Suribachi-fjellet den februardagen i 1945, gikk etter hvert over i glemmeboken.

I intervjuet med Collier’s i 1955, reflekterte Rosenthal over berømmelsen han hadde høstet for bildet han tok av de seks mennene på toppen av det japanske vulkanfjellet ti år tidligere.

– For å få flagget opp dit, måtte Amerikas kjempende menn dø både på den øya og på andre øyer, ute på havet og i luften. Hvilken forskjell utgjør det hvem som tok bildet? Jeg tok det, men det var Marinen som tok Iwo Jima.

Kilder: The New York Times , Stripes , Pulitzer.org , SFGate , Aftenposten , Wikipedia

I Washington finnes det dessuten en statue modellert etter bildet i minnelunden til US Marines ved Arlington-kirkegården. Foto: Wikimedia
I Washington finnes det dessuten en statue modellert etter bildet i minnelunden til US Marines ved Arlington-kirkegården. Foto: Wikimedia

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden