Les om prosjektetStatus: 45 dager gjennomført • 3351 km av 3351 km
Les mer45 dager gjennomført • 3351 km av 3351 km

«Sjøkrigens største bedrift», mente Winston ChurchillPåførte Hitler enormt prestisjetap i Norge

Arkivklipp fra 1943: Se bombingen av «Tirpitz».
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange unge tyskere som kommer til Tirpitz Museum, vet ikke at Tyskland okkuperte Norge under andre verdenskrig. – De blir overrasket når de får vite hva som egentlig har foregått i Nord-Norge, forteller museumsdirektøren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KÅFJORD, ALTA (ABC Nyheter): Helt siden hun hadde ankommet hit til Kåfjorden i Alta en marsdag i 1943, hadde hun ligget som en konstant trussel mot britisk og sovjetisk krigføring – godt beskyttet ettersom innseilingen var lett å holde øye med og det var langt å fly dit for britiske bombefly.

«Tirpitz» og søsterskipet «Bismarck» var de mektigste slagskipene i den tyske krigsmarinen under andre verdenskrig. «Tirpitz» var tyskernes stolthet og et mektig våpen mot konvoiene som gikk til Murmansk under andre verdenskrig.

Til tross for flere angrep mellom september 1943 og oktober 1944, hadde det ikke lyktes de allierte styrkene å sette tyskernes formidable våpen ut av spill. Men gjentatte reparasjoner var en påkjenning for Tyskland som etter hvert slet med knapp tilgang på ressurser. Da tyskerne trakk seg tilbake fra Finnmark, ble «Tirpitz» flyttet til Håkøybotn ved Tromsø der det skulle fungere som flytende festning ved den nye frontlinjen. Men nå var det blitt langt vanskeligere å beskytte seg mot bombefly.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Om formiddagen 12. november 1944, med fri sikt og klart vær, kom britiske fly for å besegle skjebnen til det enorme skipet og dets mannskap.

Vokste opp med krigshistoriene

I en tyskerbrakke på toppen av en bakke i Kåfjord, under en times sykkeltur utenfor Alta, ligger Tirpitz Museum som har en av verdens største samlinger av fotografier og gjenstander som opprinnelig stammer fra det tyske slagskipet. Like bortenfor inngangspartiet, ved et par flaggstenger, er det reist en minnebauta laget av altaskifer og plassert på en sokkel av en 12,5 centimeter tykk panserplate fra «Tirpitz».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Grunnlegger av museet Even Blomkvist fikk i 2005 Alta kommunes kulturpris for sin innsats gjennom 25 år å ha samlet viktig kulturhistorisk materiale for Alta og Finnmark. Foto: Privat
Grunnlegger av museet Even Blomkvist fikk i 2005 Alta kommunes kulturpris for sin innsats gjennom 25 år å ha samlet viktig kulturhistorisk materiale for Alta og Finnmark. Foto: Privat

Museets grunnlegger, Even Blomkvist, forteller ABC Nyheter om sitt eget forhold til «Tirpitz» og annen verdenskrig som startet tidlig i barndommen.

– Jeg vokste opp på en gård like i nærheten av der «Tirpitz» lå i Kåfjord, og krigshistorie var noe man vokste opp med. Besteforeldrene mine kjempet mot tyskere i Narvik, og bussjåføren som kjørte meg til både barne- og ungdomsskolen hver dag – Harry Pettersen – var en av agentene som spionerte mot tyskerne i Kåfjord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opp gjennom oppveksten fikk han høre mange historier.

– Som guttunge var det spennende både å høre historier og finne mange etterlatenskaper etter krigshandlinger rundt om i landskapet i nærområdet.

– Seier ville forkorte krigen

Da han overtok familiegården oppe i Mattisdalen som ligger like i nærheten av Kåfjord, satte Blomkvist av et eget rom på gården der han samlet og stilte ut alt han hadde funnet i løpet av barne- og ungdomsårene.

– Folk som kom innom, kommenterte at jeg hadde så mye at det burde være i et museum. Dermed begynte jeg å leke med tanken. I 2005 åpnet jeg museet i denne gamle brakka som kommunen hadde latt meg få overta. Da hadde jeg brukt to år på å restaurere bygningen for det var i veldig dårlig stand.

– Hvorfor mente du det var nødvendig med et eget museum om «Tirpitz»?

– Da jeg begynte å sysle med tanken om museum, var det ingen som tok vare på den historien. Det som foregikk her oppe i nord er en viktig del av krigshistorien, både nasjonalt og internasjonalt. Jeg syntes det var viktig å få den historien frem i lyset, det hadde jo stor innvirkning på krigens utfall.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

BILDEGALLERI: Tirpitz Museum har en av verdens største samlinger av fotografier og gjenstander fra slagskipet «Tirpitz»

Foto: Roger Grosvold

Blomkvist forklarer at Barentshavet under andre verdenskrig var den eneste forsyningslinjen fra vest som russerne hadde og som de var avhengige av for å kunne stå imot tyskerne lenger sør.

– Det var derfor «Tirpitz» lå der den gjorde slik at de kunne stanse transporten med krigsmateriell fra vest til øst. Churchill sa at hvis de klarte å stoppe «Tirpitz» så kunne krigen kortes ned med seks måneder.

«Å ødelegge eller bare å skade dette fartøy ville på dette tidspunkt være sjøkrigens største bedrift. Ikke noe annet mål kan sammenlignes med det … Den sjøstrategiske situasjon hele verden over ville endres, og herredømmet til sjøs ville være vunnet tilbake i Stillehavet … Hele krigens strategi knytter seg i denne tid til dette fartøy. Jeg betrakter saken som av aller høyeste viktighet og betydning», skrev Winston Churchill, Storbritannias statsminister, i et notat 25. januar 1942

Artikkelen fortsetter under annonsen

Over 900 mistet livet

Klokken 09:45 den 12. november 1944 fløy en skvadron bestående av 32 britiske lancasterfly over svensk territorium opp til Tromsø og Balsfjorden der «Tirpitz» lå ved Håkøya. Denne gangen skulle skipet senkes en gang for alle og bombeflyene var lastet opp med fem tonn tunge Barnes Wallis’ tallboy-bomber som var så kraftige at de kunne trenge gjennom det tykke stålet på skipssiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av angrepet ble det sluppet 29 tallboy-bomber over «Tirpitz», tre av dem traff skipet midt i blinken hvorpå «Tirpitz» tippet rundt og sank i løpet av elleve minutter. Av mannskapet om bord mistet 916 livet, mens 807 ble berget. 87 av disse ble reddet ved at bergingsmannskaper skar seg gjennom skipssiden.

(Saken fortsetter under)

«Tirpitz» ble bygd ferdig etter «Bismarck», og ble brukt mye på samme måte, i jakten på allierte handelsfartøy i Nord-Atlanteren, i konvoier på vei til Murmansk. Her fra sjøsettingen i 1939. Foto: Wikimedia

For «Tirpitz» var krigen over der skipet lå med kjølen i været på grunt vann. Men angrepet fikk også følger for den tyske majoren Heinrich Ehrler som var stasjonert på Bardufoss og som ble stilt for krigsrett i Oslo der han ble dømt til tre års fengsel for «feighet» og sviktende beskyttelse av «Tirpitz».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senere den vinteren kom det frem at mannskapet på Bardufoss ikke var blitt informert om flyttingen av «Tirpitz».

Fullførte kameratens modellprosjekt

Til venstre like innenfor museets inngangsdør står det en enorm skipsmodell. Faktisk er dette verdens største kjente modell av «Tirpitz» som i sin tid ble påbegynt av en modellbygger i Tromsø.

– Han hadde den stående hjemme i kjellerstua i eneboligen sin midt i Tromsø i fjorten år. Etter hvert innså han at det var et stort prosjekt han hadde startet på, han ga opp og bestemte seg for å hugge den i stykker og kaste alt i ovnen, forteller Blomkvist.

Det var via en kamerat av modellbyggeren at han fikk høre om destrueringsplanene.

– Jeg fikk tak i telefonnummeret hans og gjorde en avtale med ham om at vi skulle ta vare på den her i museet. Dermed kjørte vi ned til Tromsø med henger og hentet den. Modellen kan tas fra hverandre i fire deler, så hver del er ikke så stor. Han ble med opp til Alta, vi tok den inn på museet og monterte den sammen der. Det gikk akkurat, vi måtte bare flytte en vegg, ler Blomkvist.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Med sin lengde på 251 meter, mannskapskapasitet på 2600, topphastighet på 30 knop og en enorm slagkraft var det tyske slagskipet «Tirpitz» nazi-Tysklands store stolthet. Foto: AFP NTB scanpix.

På spørsmål om hvilken museumsgjenstand som ligger hans eget hjerte nærmest, forteller han stolt om en mindre modell av «Tirpitz» som museet fikk inn i sommer og som de siste fem årene har vært under bygging i Milano i Italia.

– Den to og en halv meter lange modellen ble opprinnelig påbegynt tidlig på 2000-tallet av Trygve Lambertsen fra Bogen i Narvik. Han var en god venn av meg, og da han ble syk som følge av kreft, lovet jeg ham at vi skulle få fullført skipet, forteller Blomkvist før han fortsetter:

– Det er blitt en fantastisk modell som jeg personlig setter svært høyt. For eksempel er dekket på båten laget av seks tusen fliser tatt ut av det originale teakdekket på «Tirpitz» og som det alene tok et halvt år å legge.

Unge tyskere uvitende om krigshistorie

Etter krigen ble vraket av «Tirpitz» hogget opp og rester av vraket ligger i dag utover et stort område på sjøbunnen. I 2014 ble vrakrestene etter «Tirpitz» og krysseren «Blücher» midlertidig fredet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vrakfeltet er to kvadratkilometer stort, så det er fremdeles gjenstander som ligger nede på bunnen. Det er populært for dykkere å lete der, men du er nødt til å være lokalkjent for å kunne finne noe, forteller Blomkvist til ABC Nyheter.

– Vi har spesielt én dykker som er arkeolog og som bor i Tromsø som dykker mye. Blant annet har han funnet uniformene som vi har på utstilling her i museet. Det er helt utrolig at uniformer og uniformsobjekter som har ligget så lenge nede på havbunnen er i så god forfatning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har du selv dykket ned til skipsvraket?

– Nei, jeg dykker selv men jeg har ikke vært nede ved «Tirpitz». Det er et så stort og vanskelig område å dykke i at du må ha gjort deg godt kjent for å kunne få noe utbytte av det. Jeg overlater heller til ekspertene å dykke der, så tar jeg meg av driften av museet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

BILDEGALLERI: Dette er noe av det du kan se på Tirpitz Museum

De gamle uniformene på veggen har holdt seg bemerkelsesverdig godt til å ha ligget blant vrakrestene på havbunnen. Foto: Roger Grosvold

Blomkvist forteller om stor interesse fra publikum, blant annet får de besøk av mange unge tyske turister som ifølge Blomkvist på forhånd ikke kjenner til at Tyskland på et tidspunkt var okkupasjonsmakt her oppe i nord.

– Det virker ikke som om de lærer så mye om den tyske invasjonen under andre verdenskrig på skolen. Mange blir derfor overrasket når de kommer hit og får et innblikk i hva som egentlig har foregått både her i Nord-Norge og i Norge generelt.

Finnmarks første gamlehjem

Selve bygningen som i dag rommer den enorme samlingen av gjenstander tilknyttet «Tirpitz», har i seg selv en spennende historie å fortelle. Brakka er opprinnelig bygget i Lillehammer-området og tyskerne brukte den under krigen.

– Da vi restaurerte de før vi åpnet museet, fant vi en del saker og ting der som tyder på at tyskerne hadde brukt den under krigen. Brakka sto på en militærleir og ble sannsynligvis tatt i bruk første gang på 1800-tallet en gang, for det er et gammelt bygg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Tømmerhuset som museet ligger i er fra cirka 1880 og bygget på Lillehammer. Det ble tatt ned og sendt til Alta i 1946 som en del av krigshjelpen til den utbrente landsdelen.Foto: Roger Grosvold
Tømmerhuset som museet ligger i er fra cirka 1880 og bygget på Lillehammer. Det ble tatt ned og sendt til Alta i 1946 som en del av krigshjelpen til den utbrente landsdelen.Foto: Roger Grosvold

Mot slutten av krigen ble Finnmark brent og da freden kom var det prekær mangel på byggematerialer. Sammen med tre andre bygg ble denne brakka sendt fra Lillehammer opp til Alta som nødhjelp for de som kom tilbake etter evakueringen.

– Dette var faktisk det første gamlehjemmet i Finnmark etter krigen, fra 1947 til 1961 bodde det fjorten pasienter her, da ble det erstattet med et nytt gamlehjem. Det gir jo en ekstra spennende historisk ramme rundt bygget, synes Blomkvist.

Forsonet under museumsåpning

Han forteller at det til åpningen av museet i 2005 kom veteraner fra England, tyske veteraner som hadde vært om bord på «Tirpitz» og de som hadde vært mannskap på ubåtene som angrep mens det på Kåfjorden.

– De møttes igjen under åpningen og det ble en slags forsoning mellom dem. Det var veldig spesielt, minnes han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er fremdeles veteraner fra Tirpitz som er i live i dag, jeg har selv jevnlig kontakt med spesielt en som var leder i veteranforeningen. Han er blitt 95 år, men han er fremdeles svært klar og har kommet seg ut på nettet der han skriver mailer til meg. Det er ganske utrolig, smiler han.

– Det er jo flott at det fremdeles er mennesker som kan fortelle historien direkte til nye generasjoner. Jeg synes det er svært viktig å ta vare på krigshistorien og ikke minst historien om «Tirpitz».

Fakta: «Tirpitz» (1939)

  • Skipet var oppkalt etter den tyske marineminister og storadmiral Alfred Freiherr von Tirpitz. Skipet var fra 1942 stasjonert i Norge og ble etter flere allierte angrep til slutt senket ved Tromsø i 1944. Over halvparten av mannskapet, i alt 916 personer, omkom ved senkningen.
  • Opphuggingen av vraket tok over 10 år og fortsatt ligger rester igjen ved Håkøya.
  • Etter krigen betalte Høvding Skipsopphugging 120 000 kroner for vraket av «Tirpitz». Oslo kommune kjøpte senere mange av de pansrede skipssideplatene, og bruker disse den dag i dag til å dekke hull i gatene i forbindelse med gravearbeid. «Tirpitz-platene» er like fine i dag som den gang, selv etter å ha blitt utsatt for Oslo-trafikken i mange år.
  • En dekkstank fra «Tirpitz» ble i 2003 montert som rør for Daleelvas løp under en skogsvei i Kvæfjord i Troms.
  • Kjettingene som henger i Olavsgruva i Røros (1936–1972), ved trappene til Bergmannshallen, er ankerkjettingene fra «Tirpitz».
  • En ueksplodert granat fra «Tirpitz» ble funnet i en åker på Sjursnes i Ullsfjord under nybrottsarbeid høsten 1967. Granaten skal ha blitt avfyrt mot de britiske bombeflyene som angrep skipet den 29. oktober 1944 mens det lå i Tromsø. Etter at granaten var blitt uskadeliggjort, ble den montert på et monument i bygda.
  • Undersøkelser av furutrær i forbindelse med klimaforskning har vist at trær i nærheten av «Tirpitz» ble sterkt hemmet i veksten grunnet gassutslipp som ble gjort for å skjule skipet fra allierte fly. Les mer her: – Spor etter slagskipet Tirpitz finnes i nordnorske trær

Kilde: Wikipedia