<p>Brakkene brenner i Beisfjord. Innenfor er det fremdeles levende fanger som har nektet å komme ut for å bli henrettet. Foto: Staatsarchiv Nürnberg. Staatsanwaltschaft Nürnberg-Fürth. 2004-01, 497</p>
<p>Brakkene brenner i Beisfjord. Innenfor er det fremdeles levende fanger som har nektet å komme ut for å bli henrettet. Foto: Staatsarchiv Nürnberg. Staatsanwaltschaft Nürnberg-Fürth. 2004-01, 497</p>
Brakkene brenner i Beisfjord. Foto: Staatsarchiv Nürnberg. Staatsanwaltschaft Nürnberg-Fürth. 2004-01, 497
Brakkene brenner i Beisfjord. Foto: Staatsarchiv Nürnberg. Staatsanwaltschaft Nürnberg-Fürth. 2004-01, 497

Beisfjord-tragedien: Norges største massakre

Brakkene brenner i Beisfjord. Innenfor er det fremdeles levende fanger som har nektet å komme ut for å bli henrettet. Foto: Staatsarchiv Nürnberg. Staatsanwaltschaft Nürnberg-Fürth. 2004-01, 497

Om kvelden 17. juli 1942 ble de første fangene oppstilt i grupper innenfor piggtrådgjerdene som omkranset Beisfjord-leiren sør for Narvik. Bak dem var det oppgravde hull i bakken. Så fulgte den største massakren på norsk jord.

Det er 24. juni 1942. Mens sommernatten legger seg over det okkuperte Nordland, nærmer det tyske lasteskipet «Kerkplein» seg havna i Narvik. Det manøvrerer seg forsiktig mellom vrakene som ligger tilbake etter kampene som raste her to år tidligere og uhindret passerer den ubåtene ute i Ofotfjorden som er nazistenes forsvarsmur mot allierte angrep.

Det blåser en lett bris når skipet legger til ved Fagernes-kaia, og snart begynner det å strømme mennesker ned på den. 895 sivile fanger fra ulike deler av Jugoslavia stiller seg på lange rekker.

De fleste av dem er gutter og menn på mellom 14 og 22 år, magre og utmattede etter den lange sjøreisen. Flere er syke.

Så blir de tvunget til å gå den lange marsjen østover til Beisfjord der de skal interneres i fangeleiren som er en av de største i fylket. De er kledd i fillete klær og noen av dem har kun én sko, andre har ingen. Tyskerne forsøker å skjerme det som skjer med en ring av soldater, men lokalbefolkningen forferdes over det de er vitne til og flere reagerer med høylytte protester.

(Saken fortsetter under)

Jugoslaviske fanger i arbeid på veianlegget Korgen-Osen i Nordland, 1942. Foto: ukjent OT-leder i Osen/ fra Ljubo Mladenovićs samling
Jugoslaviske fanger i arbeid på veianlegget Korgen-Osen i Nordland, 1942. Foto: ukjent OT-leder i Osen/ fra Ljubo Mladenovićs samling

Etter tretten kilometers vandring blir de politiske fangene, arrestert for å ha motarbeidet Hitler-Tyskland, møtt av et høyt piggtrådgjerde. Brakkene er bygget på en åpen plass og det er utplassert vakttårn utstyrt med kraftige lyskastere på alle kanter. Nå venter et opphold fylt med slavearbeid, brutalitet, sykdom - og for mange en grusom død.

Behandlet som verdiløse kriminelle

I dag er Beisfjord både navnet på en fjordarm av Ofotfjorden i Norland, samtidig som det er navnet på et lite tettsted med omkring 670 innbyggere, med fylkesveien fra Fagernes som eneste forbindelse til omverdenen. Det er på mange måter et fredfylt sted som står i skarp kontrast til fangeleiren som er ansett som den verste på norsk jord.

Michael Stokke er forsker ved Narviksenteret. Han forteller til ABC Nyheter at historien om Beisfjord begynte med at den skulle være en av fem fangeleire som SS (forkortelse for tysk Schutz-Staffel, en paramilitær fløy av det tyske nazistiske partiet NSDAP) opprettet for å bygge veier i Nord-Norge.

– Den var tenkt som en gjennomgangsleir for fanger som skulle arbeide oppe på Bjørnfjell som ligger et godt stykke unna. Så ble det mer en fast leir og Beisfjord skulle bli den største leiren for jugoslaviske fanger i Norge.

(Saken fortsetter under)

Fangeleiren ved Beisfjord var en den største av fangeleirene ved Narvik. Foto: Narviksenteret
Fangeleiren ved Beisfjord var en den største av fangeleirene ved Narvik. Foto: Narviksenteret

«Serber-leiren» var et Jugoslavia i miniatyr: De fleste var serbere, men det var også kroater, muslimer, montenegrinere, slovenere, slovaker og andre nasjonaliteter. Bakgrunnen deres var høyst variert, fra studenter og skoleelever til lærere, skreddere, jurister, jordbrukere og arbeidere. 88 av dem var under 18 år, to var kun fjorten år gamle og den eldste fangen fylte 65 mens han var i leiren.