Meny

Andre verdenskrigs tøffeste kvinner

Disse kvinnene utførte jobber som ikke bare bidro til at krigen endte som den gjorde, men som vanligvis kun menn gjør.
Spioner, bombeflypiloter, krigere og snikskyttere - mennene hadde så visst ikke førsterett på mot, dyktighet eller besluttsomhet mens andre verdenskrig raste som verst.

I dag er det få som kjenner til amerikanske Virginia Hall (1906-1982) og hennes heltemodige innsats på de alliertes side under andre verdenskrig. Med alias som «Germaine», «Diane» og «Camille» ble Hall ansett som den farligste av de allierte spionene av nazistenes hemmelige politi Gestapo.

Virginia Hall mottar Distinguished Service Cross i 1945. Foto: Wikimedia

Høy intelligens, et utrolig pågangsmot og evnen til å snakke fem språk flytende gjorde henne til den ideelle agent. I løpet av krigen var hun fast gjenganger på ettersøkt-plakater som lovet store summer for tips som kunne føre til pågripelse.

Hall ble rekruttert av britene og sendt til tysk-okkuperte Frankrike under påskudd av å være journalist. Blant annet sprengte hun broer, bisto allierte fallskjermhoppere, rekrutterte motstandskrigere og organiserte fengselsrømninger. Og hun lot ikke det faktum at hun hadde et trebein være noe hinder. Senere jobbet hun undercover i Paris.

Oversett på film og fjernsyn

Historien om Virginia Hall hadde fortjent en mer ærerik slutt. Etter krigen ble hun hedret med medalje for innsatsen og ble ansatt som en del av det nystartede CIA. Men til tross for sine imponerende meritter i felten, endte hun i samme jobb som så mange andre kvinner: Kontorarbeid.

Det er skrevet flere bøker om Virginia Hall, men ennå har vi til gode å se en film som omhandler hennes krigsinnsats. For når historier fra krigsårene 1940 til 1945 skal fortelles på TV-skjermen eller filmlerretet, er det gjerne et påtrengende fravær av kvinner blant heltene som løftes opp og frem. Vi ser dem som regel i bakgrunnen, som navnløse bifigurer i et krigsdrama hentet fra virkeligheten.

Men selv om du kanskje ikke har hørt om dem, betyr det ikke at ikke listen er lang over tøffe kvinner som oppviste like store doser mot, ferdigheter og driv som noe mannfolk. Her er noen av dem:

Nancy Wake (1912-2011)

Foto: Wikimedia

Når det kommer til beintøffe damer fra krigens dager, er Nancy Wake et selvskrevent navn. Under et raid skal hun ha drept en SS-soldat med bare hendene for å hindre ham i å slå alarm, og i rollen som agent for Special Operations Executive (SOE), ble Wake et viktig bindeledd mellom den franske motstandsbevegelsen og London mot slutten av andre verdenskrig.

Hun skulle bli en av de alliertes mest dekorerte kvinnelige offiserer, og nazistene gav henne kallenavnet «White Mouse». Under krigen var hun en av Gestapos mest ettersøkte personer.

Etter krigen og frem til 1949 jobbet Wake for etterretningstjenesten ved de britiske ambassader i Paris og Praha. I 1985 publiserte hun sin selvbiografi «The White Mouse» som ble en bestselger.

Les også:   Fryktløse filmheltinner

Lyudmila Pavlichenko (1916-1974)

Foto: Wikimedia

Tyske soldater som befant seg på Østfronten, sto stilt overfor en rekke farer. Men ingen var dødeligere enn en ung historiestudent og småbarnsmor som sovjetisk presse døpte «Lady Death». I løpet av krigen drepte Lyudmila Pavlichenko 309 fiendtlige soldater med snikskytterriflen sin, og hun regnes i dag som den mest suksessrike kvinnelige snikskytteren i Sovjets historie.

Pavlichenko var en av rundt 200 kvinner som ble satt inn som snikskyttere mot invasjonsstyrkene, og av disse var det kun 500 som overlevde frem til krigens slutt.

I 1942 ble Pavlichenko den første sovjetiske borger til å bli mottatt av en amerikansk president, da Roosevelt ønsket henne velkommen i Det hvite hus.

Etter sin død i 1974 er Pavlitsjenko blitt hedret med portrett på to jubileumsmynter og flere frimerker hjemme i Russland.

Les også:   Bergensreder deltok i Hitlers 50-årsdag

Nadezhda Popova (1921-2013)

Foto: Wikimedia

Mange av de hardeste kampene under andre verdenskrig ble utkjempet på Østfronten, og blant de tøffeste krigerne i luften var russiske kvinner som satt bak spakene på enkle åkersprøyterfly. De festet bomber under hver vinge, og i nattens mulm og mørke fløy de milevis på det ene toktet etter det andre for å slippe dem over fiendene.

Nazistene gav disse kvinnene tilnavnet «Natthekser», og en av de modigste var Nadezhda Popova. I løpet av krigen tilbakela hun 852 tokt, og hun ble skutt ned en rekke ganger. Hver gang kom hun seg i sikkerhet. Og snart var hun tilbake på vingene, klar for å bombe nazistene sønder og sammen.

Les også:   Utnyttet slaver og ble nazi-millionær

Susan Travers (1909-2003)

Foto: Wikimedia

Susan Travers kom fra en rik familie og tilbrakte ungdomstiden på ulike slott i Europa der hun levde i sus og dus. Men champagne, fester og elskere i fleng kjedet henne og hun var sulten på eventyr.

Da krigen brøt ut, meldte Travers seg til tjeneste og jobbet for fransk Røde kors som sykepleier og ambulansesjåfør. Senere jobbet hun som sjåfør for Fremmedlegionen og var svært aktiv under de harde kampene i Afrika fra 1941 til 1943.

I løpet av karrieren mottok hun både Croix de Guerre og Æreslegionen, og for sin uvurderlige innsats ble hun, som eneste kvinne i historien, opptatt som medlem i den franske spesialstyrken.

Les også:   Ga barna skylden for nazi-medlemskapet

Jacqueline Cochran (1906-1980)

Foto: Wikimedia

Jacqueline Cochran var en pioner innen amerikansk luftfart og ble en av de mest fremtredende fartspilotene av sin generasjon – faktisk ble hun første kvinne til å bryte lydmuren. I tillegg var Cochran viktig bidragsyter til dannelsen av det kvinnelige hjelpekorpset (WAAC) og den første direktøren for luftforsvarstjenesten for kvinnelige piloter (WASP).

Fra base i England trente hun kvinnelige piloter til å fly inn og slippe bomber over nazi-okkupert land, hvilket resulterte i flere fortjenestemedaljer etter krigens slutt. Senere jobbet hun med NASA for å teste muligheten for kvinner til å bli astronauter i romprogrammet «Mercury».

Les også:   De ukjente landssvikerne

Faye Schulman (født 1919)

Jødiske Faye Schulman opplevde at tyskerne drepte hele hennes familie i 1942. Den polske jenta, som da var 23 år, ble spart fordi hun var en dyktig fotograf. Til gjengjeld ble hun tvunget til å fremkalle bildene som ble tatt under massakren som kostet familien livet.

Til slutt klarte hun å flykte og slo seg sammen med en sovjetisk partisanstyrke der hun tjente som sykepleier. Under et raid mot hennes tidligere familiehjem, reddet hun sitt gamle fotoutstyr og over de neste årene tok hun de eneste bildene vi har av jødiske og russiske partisanere under andre verdenskrig.

I dag lever Schulman i Toronto, Canada der hun har to barn og seks barnebarn.

Les også:   Kriget først mot nazis­te­ne, så tjente han millioner på okku­pa­sjo­nen

Frances Wills (1916-1998) og Harriet Pickens (1909-1969)

Dersom du gjør et søk på Wikipedia-søk etter informasjon om Frances Wills og Harriet Pickens, kommer du håpløst til kort. Utrolig nok finnes det foreløpig ikke noen egne faktasider på det internettbaserte leksikonet om to av andre verdenskrigs store milepæler på kvinnefronten.

Frem til 1960-tallet og borgerrettighetskampene, var fargede ansett som annenrangs i USA. Militæret var intet unntak. Afroamerikanere ble nektet å delta i strid og i stedet satt til annenrangs jobber. Rasesegregeringen var sterkest i marinen, men 21. desember 1944 skrev Wills og Pickens historie da de ble første fargede, kvinnelige offiserer i det amerikanske sjøforsvaret.

Les også:   Tjente millioner da Norges regjering og kongehus flyktet

Veronica Foster (1922-2000)

Foto: Wikimedia

En av propaganda-tegningene fra andre verdenskrig som virkelig har fått ikonstatus i moderne tid, er plakaten med slagordet «We Can Do It!» og bildet av den kvinnelige fabrikkarbeideren «Rosie the Riveter» som trekker opp skjorteermet og strammer bicepsen mot oss.

Færre er kjent med Veronica Foster, en kanadisk kvinne som regnes som forgjengeren til «Rosie». Under krigen var det kvinnene som jobbet i fabrikkene hjemme mens mennene var ute og kjempet ved fronten. Foster, også kjent som «Ronnie, the Bren Gun Girl», jobbet på en fabrikk i Toronto som produserte maskinpistoler, og ble kjent som følge av flere propagandaplakater som viste henne i arbeid.

Det kanskje mest berømte bildet viser Foster ved et ferdig montert maskingevær, ikledd arbeidsklær og hodetørkle, mens hun blåser ut røyk etter et trekk fra sigaretten. Foster ble en inspirasjon for nesten én million kanadiske kvinner som jobbet i fabrikk, og et slags sexsymbol for soldatene i utlandet.

Kilder: insh.world , Wikipedia, All verdens historie , Owlcation , National Archives

Helse og livsstil
Populært