Ubåten som aldri kom hjem:«Uredd»-tragedien i Fugløyfjorden
Historien om «Uredd» er sagaen om den eneste norske ubåten som gikk tapt med hele sitt mannskap under andre verdenskrig. Det skulle ta over 40 år før den ble funnet igjen.
GILDESKÅL, NORDLAND (ABC Nyheter): 27. februar 1943 mottok Norges forsvarsminister Birger Ljungberg (H) et topphemmelig brev fra den britiske marineministeren:
«Det er den aller største beklagelse at jeg må informere Dem om at Den Kongelige Norske Undervannsbåt Uredd er savnet og må ansees tapt. Vi sender Dem og den kongelige Norske Marine vår dypeste sympati.»
Flere tiår senere skulle det vise seg at britisk etterretning ved en feil hadde rapportert at Fugleøyfjorden var fri for miner. Den feilmeldingen skulle få fatale følger for «Uredd», dets mannskap og gruppen med sabotasjeagenter fra Kompani Linge.
På hemmelig oppdrag
Langs Kystriksveien på Helgelandskysten, helt på grensen mot Meløy, ligger det en åpen plass med utsikt mot storhavet og midnattssolen, mot Fugleøya og Lofotveggen. Når året er gått inn i mørketid her oppe, skal det være det perfekte sted å være vitne til nordlysets gnistrende dans.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI den ene enden av plassen står det et monument med en sverdfisk på toppen, vendt ut mot Fugleøyfjorden mens den rir på en bølge. På begge sider er det plassert plater med hvert sitt navn til de som befant seg om bord i ubåten KNM «Uredd» en skjebnesvanger februardag i 1943.
(Saken fortsetter under)
«Uredd» var en gave fra Royal Navy til Sjøforsvaret og ble bygget ved Vickers Armstrong i Barrow-in-Furness for så å bli sjøsatt i august 1941. Ubåten deltok i flere konvoier og i 1942 senket hun sitt første skip, et middels stort tysk handelsskip, i Åsfjorden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI februar skulle hun delta i et hemmelig oppdrag der målet var å landsette Kompani Linge-mannskaper i Bodø. Men hverken skipet eller agentene kom frem.
Les også: «Russerkirkegården» på Helgelandskysten
Sabotasjeaksjonen som ble sabotert
«Operasjon Seagull» var kodenavnet på en aksjon der målet var å sabotere kraftforsyningen til Sulitjelma gruber, et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Kraftstasjonen var svært viktig for den tyske krigsindustrien.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa Uredd satte kursen mot Norge i februar 1943, hadde hun seks agenter fra Kompani Linge med seg, samt en agent fra Secret Intelligence Service (SIS) og ubåtens mannskap på 34. Sabotørgruppen ble ledet av Per Getz som tidligere hadde deltatt i Måløyraidet i 1941.
Ubåtens oppdrag var todelt, i tillegg til «Operasjon Seagull» skulle det også hente to norske SIS-agenter, samt to franske marinegaster som var blitt strandet.
Beskjeden fra britisk etterretning gikk ut på at Fugløyfjorden var fri for tyske miner, men det skulle vise seg å være feil. «Uredd» traff den ene av minene og katastrofen for skipet og alle om bord var et faktum.
Les også: Ryvarden kulturfyr – der hav og himmel møtes
Endelig svar på gåten
Hva som egentlig skjedde med «Uredd» var en gåte i 42 år. Da et dykkerfirma i Trondheim kontaktet det britiske forsvarsdepartementets marinehistoriske avdeling om opplysninger vedrørende «Uredd», fikk de til svar at man tvilte på at skipet gikk på en mine mellom Grønøy og Meløy, basert på at det ikke skulle være noen miner i området på det aktuelle tidspunktet, samt at landsettingen skulle skje nær Noviken.
Artikkelen fortsetter under annonsenTeorien om at «Uredd» gikk på en mine ved innløpet til Fugløyfjorden ble omsider avfeid i 1985. Da ble den tapte ubåten omsider funnet på 105 meters dyp av en miniubåt sørvest for Fugløyvær. Bildene miniubåten sendte opp, viste tydelig at «Uredd» var blitt sprengt av en mine nær maskinrommet.
(Saken fortsetter under)
13. mars året etter ble vraket erklært som krigsgrav og det ble reist en minnebauta på Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern i Mathopen sørvest for Bergen. I 1987 ble monumentet i Gildeskål reist til minne om de 42 omkomne som fikk sin grav i Fugløyfjorden under andre verdenskrig.
Monumentet er laget av islendingen Erlingur Jonsson og sverdfisken peker ut mot stedet der «Uredd» ligger den dag i dag.
Kilder: Skipsrevyen, Wikipedia
Les om ABC Nyheters sykkelprosjekt: «To på strømmen»: Et elektrisk eventyr gjennom Norge
Samleside: Alle artiklene fra «To på strømmen»