Nordmenn i verdenstoppen for bruk og kast: – Ikke bærekraftig

Nordmenn er veldig glade i å kjøpe nye ting. Vi er blant de landene i verden som har det høyeste materialforbruket per person, og vi kaster mer elektronisk avfall per person enn noe annet land. Vårt høye forbruk bidrar til å gjøre Norge til et av de minst bærekraftige landenen i verden. Om dette skal endre seg, må vi bli flinkere på gjenbruk.
Nordmenn er veldig glade i å kjøpe nye ting. Vi er blant de landene i verden som har det høyeste materialforbruket per person, og vi kaster mer elektronisk avfall per person enn noe annet land. Vårt høye forbruk bidrar til å gjøre Norge til et av de minst bærekraftige landenen i verden. Om dette skal endre seg, må vi bli flinkere på gjenbruk. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Gjenbruk og gjenvinning er ikke det samme. Gjenbruk har mye større klimagevinster, men Norge og nordmenn er verstinger i bruk og kast.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge har det femte høyeste materialforbruket i verden, ifølge bærekraftsindeksen. Kun Singapore, De forente emirater, Kuwait og Australia har et høyere forbruk av materialer enn Norge. I 2015 hadde nordmenn et snittforbruk av materialer på 37,7 tonn per innbygger. Det er seks tonn mer enn Sverige og 13 tonn mer enn Danmark.

– Vi har et veldig høyt forbruk i Norge, og dette er ikke bærekraftig, sier leder i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, til ABC Nyheter.

Ifølge bærekraftsindeksen er Norge et av de minst bærekraftige landene i verden, rangert som nummer 157 av 163 land.

– Derfor er vi nødt til å bruke tingene vi kjøper mye lenger enn vi gjør i dag, og gjenbruke og dele mer.

Nytt er billigst: – Fryktelig frustrerende

Framtiden i våre hender mener Norge bør gå bort fra å ha en bruk og kast-økonomi, og få på plass bedre rammer for en sirkulærøkonomi, hvor målet er å utnytte alle ressurser om og om igjen.

For å få en sirkulærøkonomi til å gå rundt så mange ganger som mulig, må man sørge for at hvert enkelt produkt eller materiale holder høyest mulig verdi over lengst mulig tid, påpeker Riise.

– Gjenvinning bør derfor skje først etter at et produkt eller materiale er brukt og gjenbrukt så lenge at det ikke lenger kan fungere i sin opprinnelige form eller funksjon. Gjenbruk må alltid komme foran gjenvinning.

Nå etterlyser hun politiske grep.

– Det er fryktelig frustrerende når det koster mer å reparere eller leie enn å kjøpe nytt. Eller at produkter blir fort ødelagt og dermed får altfor kort levetid. Politikerne må innføre tiltak som snur dette.

Artikkelen fortsetter under.

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. Foto: NTB scanpix
Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. Foto: NTB scanpix

Gjenbruk slår gjenvinning

En rapport fra 2016, bestilt av Nordisk ministerråd, tar for seg hvordan nordiske land bedre kan utnytte tekstilmaterialer folk ikke lenger vil ha. Ifølge rapporten kjøper nordiske forbrukere i fem land 365.000 tonn nye klær og tekstiler hvert år. Kun én tredjedel blir samlet inn for gjenbruk og gjenvinning, mens to tredjedeler går i restsøpla. Mesteparten av dette hadde vært egnet til gjenbruk og gjenvinning.

«Gjenbruk, både i nordiske land og i andre områder i verden, gir utvilsomt de største miljømessige fordelene sammenlignet med gjenvinning», konkluderer rapporten.

– Det er en stor prosess å ta fra hverandre et produkt, smelte eller prosessere materialene og sette dem sammen i nye produkter. Dette krever mye vann, kjemikalier og energi og medfører dermed klimagassutslipp. I tillegg vil det alltid være en grad av svinn eller materialforringelse i en gjenvinningsprosess, så for hver gang man gjenvinner taper man mer og mer av materialene, påpeker Riise.

Gjenvinning og gjenbruk er to ord som høres like ut.

– Jeg tror at mange ikke har tenkt over at det er stor forskjell på gjenbruk og gjenvinning. Det er lett å bli forvirret, spesielt fordi disse begrepene brukes aktivt i markedsføring for å gi inntrykk av at et produkt er miljøvennlig, sier lederen i Framtiden i våre hender.

Hun understreker at produkter av resirkulerte materialer er bedre enn produkter av helt nye, fordi de sparer naturen for at vi henter ut enda flere nye ressurser.

– Men det beste miljøvalget er å la være å kjøpe nytt og heller kjøpe brukt, låne eller leie.

– Nordmenn er ikke flinke nok til å kjøpe brukt

Arnt-Willy Hjelle er bærekraftsansvarlig i Fretex. Foto: Fretex
Arnt-Willy Hjelle er bærekraftsansvarlig i Fretex. Foto: Fretex

Fretex får inn cirka 22.000 tonn brukte klær i Norge hvert år, men de ønsker å samle inn mer. For nordmenn kaster like mye klær i søpla som de leverer inn til Fretex og andre klesinnsamlere.

– Vi ønsker å bidra til at det skal være minst mulig tekstil i restavfallet framover. Man skal utnytte tekstiler på samme måte som glass, papir, plast og metall. Tekstil som kan gjenbrukes må i alle fall leveres inn. Det blir nok også krav fra myndighetene etter hvert om at også ødelagte tekstiler må leveres inn, sier bærekraftsansvarlig i Fretex, Arnt-Willy Hjelle til ABC Nyheter.

Han sier det er et viktig mål for Fretex at mest mulig gjenbrukes. Per i dag går 69 prosent av klærne Fretex tar inn til gjenbruk, 25 prosent går til materialgjenvinning og 5 prosent brennes og går til energigjenvinning.

Kun en liten andel av klærne forblir i Norge.

– Behovet til våre butikker er dessverre lite, fordi nordmenn ikke er flinke nok til å kjøpe brukt, selv om det svakt øker litt. Vi har et eksportselskap som eksporterer det vi ikke bruker i norske butikker til andre land hvor det kan selges, sier Hjelle.

Det er mer klimavennlig å sende klær til utlandet for gjenbruk heller enn å gjenvinne dem i Norge. Klimagassutslippene knyttet til eksport og videreformidling av brukte klær er forsvinnende liten sammenlignet med utslippene knyttet til å gjenvinne eller produsere nye klær.

Kaster mest elektronikk i verden

Peer William Velde er administrerende direktør i 3 step IT Norge. Foto: Valtteri Kantanen
Peer William Velde er administrerende direktør i 3 step IT Norge. Foto: Valtteri Kantanen

At gjenbruk alltid vil slå gjenvinning gjelder alle type produkter, ikke bare klær. Et sted Norge har stort forbedringspotensiale er på elektronikk og IT-utstyr. En undersøkelse fra i fjor viste at nordmenn kastet klart mest elektronisk avfall av alle land i hele verden i 2017: 28,5 kilo per person.

– Den lineære tankegangen vi har fulgt i mange år som går på bruk og kast må erstattes av bruk, gjenbruk og resirkulering. Både det offentlige og private bedrifter ønsker å være mer miljøvennlige, men jeg tror ikke de har tenkt godt nok gjennom vesensforskjellen ved gjenbruk kontra gjenvinning, sier Peer William Velde til ABC Nyheter.

Han er administrerende direktør for den norske avdelingen til det finske selskapet 3 step IT, som leier ut IT-utstyr til bedrifter og offentlige etater.

– Vi finansierer utstyr for kundene for å hjelpe dem å bytte ut IT-utstyr regelmessig. Vi leier dem IT-utstyret sammen med et verktøy som hjelper dem å holde oversikt over utstyret. Når det må byttes ut, tar vi utstyret tilbake, vasker det, renser det og sletter data. Deretter selger vi det i annenhåndsmarkedet, slik at utstyret blir gjenbrukt, forklarer Velde.

I en PCs liv står produksjonen for den klart største andelen av klimagassutslipp. Rådgivningselskapet EY (tidligere Ernst & Young) har regnet ut besparelsen ved gjenbruk av laptoper i forhold til gjenvinning.

De tar utgangspunkt i at en typisk laptop brukes i tre år før den resirkuleres eller kastes. Om du bruker en laptop i tre år før du erstatter den med en helt nyprodusert laptop og bruker den i tre år, har dette et totalt utslipp på cirka 600 kilo CO2-ekvivalenter, 300 kilo per PC.

600 kilo CO2-ekvivalenter tilsvarer cirka samme utslipp som ved å kjøre Oslo-Trondheim med dieselbil ni ganger.

Om du isteden renser og vasker PC-en og videreselger den for gjenbruk etter tre års bruk så den blir brukt i tre år til, har dette et totalt utslpp på cirka 375 kilo CO2-ekvivalenter. Det er 225 kilo spart, tilsvarende 3,5 turer med dieselbil fra Oslo til Trondheim.

Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.

Foto: EY
Foto: EY

Millioner tonn utslipp å spare på gjenbruk

Peer Velde påpeker at CO2-utslippene fra gjenbrukte laptoper blir 60 prosent av hva de er om de ble resirkuleres tidlig.

– Det er store talls lov. I Norge bytter bedriftene ut mellom 800.000 og 1 million PC-er hvert år. Hvis hver av dem står for 300 kilo CO2-ekvivalenter blir det mange millioner tonn CO2-utslipp å spare på gjenbruk. Og dette er bare PC-er. Det samme prinsippet gjelder for mobiltelefoner, fjernsyn, vaskemaskiner, osv., sier Velde.

For elektronikk er det flere fordeler ved gjenbruk.

– En del komponenter i for eksempel telefoner og PC-er er basert på naturråstoffer verden er i ferd med å gå tom for. Det bør være totalt unødvendig å bytte telefon annet hvert år. Det handler om å få et mer bevisst forhold til hvordan man anskaffer og bruker ting som del av et større bilde.

Les også: Ikke nok metaller til fornybarsatsing - må stole på Kina

Regjeringen ved Klima- og miljødepartementet er i ferd med å utarbeide en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Velde har sendt et brev til departementet hvor han påpeker at det er stort potensiale for kutt av klimagassutslipp innen elektronikk- og IT-segmentet ved å forhindre at Norge fortsetter å være på verdenstoppen i å kaste elektronisk avfall.

Han ber regjeringen innarbeide gjenbruk som en viktig del av strategien for sirkulærøkonomi. Også Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender mener gjenbruk bør bli en sentral del av regjeringens nye strategi.

– Vi opplever at regjeringen har hatt stort fokus på å hente inn og sortere avfall, og på avfallsforbrenning. Men hvis vi skal ha mulighet til å oppnå en sirkulær økonomi, må regjeringen innføre tiltak som sørger for at innsamlet og gjenvunnet materiale faktisk blir brukt i nye produkter, og langt flere tiltak for å sørge for at vi gjenbruker produkter så lenge som mulig før de må gjenvinnes og helt til slutt forbrennes, sier Riise.

Hun mener dette mangler i dag.

– Det gjør at det ofte lønner seg for forbrukere å kjøpe nytt i stedet for å reparere det vi allerede har, og for næringslivet å bruke nytt i stedet for gjenvunnet materiale.

Les også:

Personvernpolicy