Forskere: Vi kan ikke skamme oss ut av klimakrisen

Se video.

Pressens bruk av begreper som «flyskam» og «kjøttskam» kan føre til en individualisert avsporing i klimadebatten, økt polarisering og steilere fronter, ifølge forskere.

Faren når skam er inni bildet er at en sosial gruppe kan føle skam for flyreiser, kjøttspising og høyt forbruk, mens en annen sosial gruppe kanskje ikke kjenner seg igjen i skammen i det hele tatt, ifølge psykologiprofessor Per Einar Binder ved Universitetet i Bergen.

– Hvis klimasaken blir sterkt knyttet opp mot skam i den ene enden og statussymbol i den andre, skaper vi splittelse. Det er farlig for hele klimasaken. Kampen vi har er kampen mot global oppvarming, men så ser vi en tendens til at det blir kamp mellom ulike menneskegrupper isteden, som bompengekamp, generasjonskamp. Det er ikke gunstig, sier Binder til ABC Nyheter.

Mediebildet 2019 har vært preget av klimaskam. Det var året da ordene flyskam, kjøttskam, bilskam og oljeskam dukket opp i norsk presse for første gang, ifølge søk gjort i analyseverktøyet Retriever.

Flyskam har blitt omtalt i over 2000 nyhetsinnslag, og kjøttskam i over 400. Har en slik skammifisering av klimajournalistikken noe for seg?

ABC Nyheter har snakket med en retorikkprofessor, en psykologiprofessor og en førsteamanuensis i journalistikk. Alle tre er skeptiske.

Oljepolitikk er vanskelig – plast i havet er enkelt

Andreas Ytterstad er førsteamanuensis ved Oslomet, og leder en gruppe forskere som undersøker miljø, medier og samfunn i journalistikken. Foto: Oslomet
Andreas Ytterstad er førsteamanuensis ved Oslomet, og leder en gruppe forskere som undersøker miljø, medier og samfunn i journalistikken. Foto: Oslomet

Andreas Ytterstad leder en forskningsgruppe som studerer miljø, medier og samfunn i journalistikken ved universitetet Oslomet. Han påpeker at flere seriøse mediehus verden over satser mer på klimajournalistikk, og at journalistikken tar et større ansvar for klimakrisen enn tidligere.

– Det er en positiv ting, men skam-fokuset er kanskje en mindre positiv del av denne endringen. Journalister føler kanskje de blir for politiske når de skriver kritisk om norsk oljeutvinning. Da er det enklere å snakke om det individuelle valget. Det er enkelt for NRK å lage en serie om Line og plasten, for da kan vi alle skamme oss over plasten sammen og ta individuelt ansvar, sier Ytterstad til ABC Nyheter.

Skam er et individfokusert begrep som kan lede den offentlige debatten inn i på et individ-spor der den egentlig bør foregår på et samfunns-spor, mener forskeren.

– Klimaendringer er et stort problem. Skamdreiningen i pressen bidrar til individualisering av problemet i en tid der man kanskje i større grad bør se på det som et samfunnsproblem. Det er vanskelig å tenke seg at institusjoner føler skam. Det gjør man som enkeltperson eller gruppe, sier Ytterstad.

– Å fokusere på skam er å avspore

Psykologiprofessor Per Einar Binder ved Universitetet i Bergen er enig med Ytterstad i at forsøk på å påføre skam gjennom nyhetskanaler skaper en uheldig individualisering av verdens største problem.

– Om vi skal tenke at begreper som flyskam og kjøttskam har en verdi i det offentlige rom, kommer an på hvor viktig vi tror individuelle livsstilsvalg er i kampen for klimabalanse, sier Binder til ABC Nyheter.

Skam har verdi om vi antar at individuelle livsstilsvalg er en utslagsgivende del av løsningen, mener professoren.

– Dersom vi tenker at det først og fremst er endringer på politisk nivå som må til, internasjonale avtaler og reguleringer, så kan vi tenke at det å fokusere på skam er å avspore og individualisere problemet. Vi løser ikke miljøproblemene gjennom skam og skyld på individuelt nivå.

Kommentar: Norge bør føle intens skam - togskam!

Flyskyld istendenfor flyskam

Binder påpeker at vi føler skam når vi opplever å bryte en norm i gruppen vi tilhører.

– Dypest sett handler skam om å tape status eller bli utstøtt. Ser vi på skam i et evolusjonsperspektiv, er skam et varsel om at man er i ferd å trå utenfor, og risikere å bli avvist og utfryst. Da mennesker levde i ganske små flokker var det en veldig farlig trussel. Vi har lett for å føle skam, også når vi ikke har gjort noe galt, sier han.

Vi kan føle mild skam for bagateller og små blundere, og vi kan føle skam veldig dypt for hvem vi er og tabubelagte ting vi har opplevd.

Per Einar Binder er professor i psykologi ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, hvor han også er visedekan. Foto: Privat
Per Einar Binder er professor i psykologi ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, hvor han også er visedekan. Foto: Privat

– Flyskam er blant de milde formene for skam. Skam handler mye om gruppens syn på oss, og andres syn på oss. Jeg må si at jeg ikke kjenner mye flyskam. Men jeg kan kjenne litt flyskyld. Jeg spør meg selv: Er det riktig av meg å bruke fly til det og det formålet? For unødige flyreiser går på tvers av av prinsippene mine. Jeg er ikke redd for å bli sett av venner og bekjente når jeg flyr, men jeg spør meg selv om dette er en reise som er i tråd med verdiene mine, sier Binder.

Han tror flyskyld kan ha en viss effekt.

– Den viktigste funksjonen er at når jeg kjenner skyld over en flyreise jeg kunne unngått, gjør det også at jeg blir mer bevisst over hvilke politikere jeg velger inn. Det blir en del av mitt verdisett. Det avspeiler seg i hverdagen min og på stemmeseddelen. Det kan være bra at folk er obs på verdiene sine i hverdagen.

Dyp tilpasning-bevegelsen: Erkjenner at verden er på randen av klimakollaps

Kan bidra til polarisering og steilere fronter

Retorikkprofessor Jens Elmelund Kjeldsen ved Universitetet i Bergen sier det er en viktig forskjell på å føle skam og anklagen om skam.

– Når noen sier at du burde skamme deg for en flytur til Gran Canaria, kan man kalle det for utskamming. Noen mener du burde gjøre noe, men du gjør det kanskje ikke likevel, sier Kjeldsen til ABC Nyheter.

Han påpeker at skam krever den andres blikk.

– Hvis det skal virke å bruke skam som et retorisk virkemiddel, og jeg forsøker å utskamme deg, så krever det at du deler mine verdier. Hvis du ikke tror på global oppvarming, har ikke skam noen plass i dette i det hele tatt. Du må dele mine verdier, hvis ikke føler du ikke noe fordømmende blikk.

Blir vi forsøkt påført skam vi ikke egentlig føler, kan det føre til negative reaksjoner.

– Skam er tett knyttet til din person, til hvem du er. Fordi det er vanskelig å endre oss selv, føler vi ofte behov for å forsvare oss mot forsøk på utskamming. Hvis jeg kjører en stor dieselbil og flyr hele tiden, men ikke klarer å endre meg, vil jeg som regel bli sint hvis noen prøver å få meg til å skamme meg. Enten blir jeg aggressiv eller så gjemmer jeg meg bort. Det er vanlige reaksjoner.

Kjeldsen har forsket på hvordan utskamming i den danske innvandringsdebatten har påvirket ordskiftet. Når den ene siden brukte formuleringer som «jeg skammer meg over å være dansk» eller «jeg skammer meg over hvordan vi behandler flyktninger» førte det til veldig sterke angrep.

– Utskammingen gjorde debatten mer polarisert, med steilere fronter. Det er en mulighet for at noe lignende kan skje ved bruk av utskamming i klimadebatten.

Utskamming er ofte knyttet til maktposisjoner. For eksempel er det foreldre som forteller barna sine at de må skamme seg, det er veldig sjelden motsatt.

– Vi så det i det danske tilfellet. Eliten utskammer folket. Det gjør at mange ikke liker å bli utskammet. Man liker ikke å bli fortalt hva man skal og ikke skal gjøre eller skamme seg over av personer som sitter i maktposisjoner.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden