Barnearbeid, 24-timersdager og dødsulykker:Volvo vil vise hvor kobolten i elbil-batteriene kommer fra

Dette bildet tatt 23. mai 2016 viser en kvinne og et barn som knuser steiner hentet opp fra en koboltgruve i Lubumbashi i Kongo.
Dette bildet tatt 23. mai 2016 viser en kvinne og et barn som knuser steiner hentet opp fra en koboltgruve i Lubumbashi i Kongo. Foto: Junior Kannah / AFP/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Amnesty har kartlagt at barn ned i 14-årsalderen jobber 24 timer i strekk nede i koboltgruver i Kongo. De mener det er helt nødvendig at bilbransjen tar grep, og ønsker Volvos tiltak velkommen. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Elbil-batterier bruker litium-ion-teknologi som krever råstoffet kobolt for å fungere. Rundt 70 prosent av verdens kjente kobolt-reserver finnes i Kongo. Deler av kobolt-industrien i landet er preget av menneskerettighetsbrudd, barnearbeid og dårlig sikkerhet i gruvene.

Amnesty International har kartlagt menneskerettighetsbrudd i kobolt-industrien i rapporten «This is what we die for».

– Minst 20 prosent av all kobolt i Kongo kommer fra såkalte håndverksgruver. Det er uregulerte gruver uten noen form for sikkerhet for arbeiderne. De krabber ned i lange, smale gruveganger 60-70 meter under bakken uten verneutstyr. De er gjerne barbeint med shorts, t-skjorte, caps og hodelykt på. Ingen vernesko, ingen hjelm, ingen munnbind, forteller politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal
i Amnesty Norge til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I håndverksgruvene graver arbeiderne ut malm med hendene og rå menneskekraft.

– Situasjonen i gruvene er livsfarlig. Det skjer alvorlige ulykker og mennesker dør.

I tillegg skjer det barnearbeid der. Totalt anslår Amnesty at det er 40.000 barn tilknyttet gruveindustrien i Kongo. Flere av dem jobber med å utvinne kobolt.

– Vi har dokumentert at barn ned i 14-årsalderen går ned i disse mørke, smale gruvene og kommer opp igjen først 24 timer senere. Videre er det barn ned i 7-årsalderen med tilknytning til gruvene som jobber over bakken med å skille malm fra jorden som er grad opp fra bakken. Små barn bærer tunge sekker med malm rundt omkring.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Volvo: – Riktig å gjøre dette

Volvo lanserte nylig sin første helelektriske bilmodell, XC40 Recharge. Selskapet ønsker ikke å bruke leverandører av kobolt som bryter menneskerettigheter eller benytter seg av barnearbeid til batteriene i sin første elbilmodell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I mars startet selskapet et pilotprosjekt med sin kinesiske underleverandør CATL for å teste ut blokkjedeteknologi som sporer nøyaktig hvor kobolten i elbil-batteriene kommer fra. Prosjektet har nå blitt standardpraksis hos Volvo.

– For det første er det riktig å gjøre dette, det å være ansvarlig og ikke utnytte noen. For det andre er det forretningsmessig et klokt valg, fordi det er dette våre kunder og forbrukere etterspør, sier innkjøpsansvarlig i Volvo Cars, Martina Buchhauser til Finansavisen.

Hun håper Volvos sporingsmodell med å vise hvor råmaterialene utvinnes og sørge for at skjer på en ansvarlig måte kan blir en bransjestandard for bilprodusenter.

Blokkjedeteknologien Volvo benytter seg av knytter hvert ledd i leverandørkjeden sammen i en digital lenke ved hjelp av kryptografi, slik at ingen transaksjoner kan endres uten at det blir oppdaget. I videoen under forklarer Volvo hvordan dette fungerer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under)

Aktuelt: Ikke nok metaller til fornybarsatsing - må stole på Kina

Håper tiltaket kan bedre forholdene i Kongo

Amnesty synes det er positivt at deler av bilbransjen begynner å ta ansvar.

– Vi er positive til at et viktig og stort internasjonalt, velrenommert bilselskap som Volvo tar et skikkelig grep for å forsøke å spore kobolten de anvender. Vi mener dette er noe som kan bidra til å bedre forholdene på bakken i Kongo, sier politisk rådgiver Ekeløve-Slydal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Organisasjonen mener ikke Volvo og andre bilprodusenter skal slutte å kjøpe kobolt fra Kongo, men heller gå aktivt inn å jobbe for å bedre arbeidsforholdene.

– De store internasjonale selskapene som bruker kobolt fra Kongo i sine produkter må gjøre en innsats for at det blir trygge forhold i gruvene, at de som arbeider der får en levelønn og at det ikke er knyttet barnearbeid til virksomheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekeløve-Slydal forteller at Amnesty har tett dialog med kongolesiske myndigheter om problemene i kobolt-industrien.

– De har ansvar for å ta vare på menneskerettighetene til sine innbyggere.

Les også: Rapport advarer mot miljøskader av fornybarsatsing

(Artikkelen fortsetter under)

Dette bildet fra 16. februar 2018 viser biter av rå kobolt etter første behandling på en fabrikk i Lubumbashi i Kongo. Herfra blir kobolten transportert ut av landet, hovedsaklig til Kina, for videre behandling og produksjon. Foto: Samir Tounsi / AFP/NTB scanpix
Dette bildet fra 16. februar 2018 viser biter av rå kobolt etter første behandling på en fabrikk i Lubumbashi i Kongo. Herfra blir kobolten transportert ut av landet, hovedsaklig til Kina, for videre behandling og produksjon. Foto: Samir Tounsi / AFP/NTB scanpix

Flere store aktører på banen

I tillegg til kinesiske CATL er sørkoreanske LG Chem en viktig underleverandør av råmaterialer til Volvos bilproduksjon.

Volvo etablerte et blokkjede-samarbeid med CATL i vår. I høst gikk de inn i et større samarbeid med LG Chem i grupperingen Responsible Sourcing Blockchain Network (RSBN). Også IBM, Ford, Volkswagen, RCS Global og Huayou Cobalt er med i grupperingen som sporer råmaterialer ved hjelp av blokkjede-teknologi.

Med det har Volvo sikret blokkjede-sporing av kobolt levert til sine to største underleverandører, men systemene er ikke vanntette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Manish Chawla leder IBMs arbeid i gruvesektoren. Han har tidligere uttalt følgende til nyhetsbyrået Reuters:

– Det finnes ingen idiotsikker metode, men vi må fortsette å få ballen til å rulle fremover og heve nivået av nøyaktighet. Blokkjede har vist seg å være en veldig effektiv teknologi til å heve standarden.

RCS Global har påpekt overfor Reuters at jo flere aktører som jobber som pådrivere for transparens og sporing i Kongos koboltindustri, jo enklere vil det være å få det til.

Med jevne mellomrom har Volvo egne utsendte i Kongo for å overvåke situasjonen.

Les også: Dette kreves for å elektrifisere et lands bilpark