A arbeider vinker fra gulvet i det Vladimir Potanin-eide Norilsk Nickel den nordrussiske byen Norilsk. Foto: Ilya Naymushin / Reuters/NTB
Metallene, mineralene og energien kan kvele det grønne skiftet
30. november vant EU en strid som går rett inn i «det grønne skiftet»: Kontroll over metaller, mineraler og energi.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Verdens handelsorganisasjon WTO holder til i en gammel praktbygning ved bredden av den nydelige Genfersjøen i Sveits. Onsdag 30. november kom det en viktig kunngjøring derfra, fra organet som avgjør anklager om at et medlemsland bryter de internasjonale frihandelsavtalene:
EU vant en klagesak mot Indonesia, som siden 2014 har forbudt eksport av ett av verdens viktigste metaller for elektrifisering, nikkel.
Å oppfylle Norges, EUs og verdens klimamål vil kreve sinnsyke mengder av kritiske metaller og mineraler som nikkel. At et land ikke får lov til å forbeholde egne naturressurser til eget bruk, er derfor viktig.
Indonesia anker riktignok denne avgjørelsen til appellorganet i WTO, vel vitende om at det for tida ikke eksisterer noe appellorgan der. Presidentene Trump, deretter Biden, saboterte og saboterer oppnevning av medlemmer dit.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Saken viser uansett hvor stor grådigheten etter verdens ressurser er nå. Et annet «artig» WTO-eksempel er at EU måneden før Russlands invasjon av Ukraina, reiste sak mot Russland for å få tilgang til tømmer russerne hadde innført eksportrestriksjoner på. Tidligere har EU også angrepet Ukrainas eksportrestriksjoner på tømmer.
Sanksjonene rammer Vesten, fremmer Kina
Nikkel er en av mange viktige ingredienser i blant annet bilbatterier, og er avgjørende for planene om elektrifisering av bilparker i verden. Russland er verdens 3. største produsent av nikkel, skriver tu.no.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSå ble da den russiske nikkel-magnaten Vladimir Potanin (som blant annet eier nikkelverket nær Pasvik, som i mange år forurenset Øst-Finnmark med sur nedbør), holdt utenom sanksjonene. Helt til USA like før jul satte også ham på lista.
Sanksjonene vil forsinke og fordyre europeisk elbilproduksjon, skriver OpenData, men Kina vil ikke bli rammet, og kan kjøpe russisk nikkel. Dermed vil Kina, som fra før av kontrollerer det meste av sjeldne mineraler og metaller som trengs til «det grønne skiftet», ytterligere styrke sin konkurranseevne vis à vis Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsenRusslands overfall på Ukraina og påfølgende sanksjoner gjør ikke tilgangen til nikkel og andre avgjørende mineraler og metaller til batterier, vindturbiner og andre ingredienser i elektrifiseringen, lettere.
Mengdene av råmaterialer og energi som vi snakker om, reiser uansett spørsmål om realismen i planene om globale klimakutt.
Like mye kobber som er gravd ut på 5000 år
«Grønne energisystemer er mer mineralintensive enn fossile energisystemer. En elektrisk bil krever seks ganger mer mineraler enn et fossilt kjøretøy, og en havvindpark krever 13 ganger mineralinnsatsen til et tilsvarende stort gasskraftverk», skriver Andreas Svanlund, forretningsutvikler i Seabed Solutions i DN, og henviser til Det internasjonale energibyrået IEA.
Overgangen fra et fossilt til et fornybart energisystem er ifølge Svanlund også en overgang til et mineralbasert energisystem.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dersom verden skal oppfylle sine klimamål, vil behovet for litium, grafitt, kobolt og nikkel øke med mer enn 20–50 ganger, sammenlignet med dagens produksjon. I løpet av de neste 20 årene vil vi måtte grave ut like mye kobber som vi har gjort de seneste 5000 år, skriver Svanlund.
De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS), og mange andre kilder, har lignende budskap og varsler store naturødeleggelser.
Jakob Kløve Keiding i GEUS påpeker at mye mer naturinngrep i form av flere gruver er helt avgjørende for å kunne gjennomføre klima-målene.
– Det er mange flaskehalser i forsyningen av batteriråstoffer som ikke bare knytter seg til utvinnings-kapasiteten. Forsyningskjedene er komplekse og sårbare, og det er omfattende problemer med koboltutvinningen, som for størstedelen skjer i Den demokratiske republikken Kongo under kritikkverdige sosiale og miljømessige forhold, framholder Keiding.
Artikkelen fortsetter under annonsenI Norge viser striden om Nussir gruve i Finnmark, som skal utvinne kobber, hvor kontroversielt det er med økt gruvedrift.
Enorme mengder mer metall
Det vil for eksempel trengs 21 ganger så mye litium, 4,3 ganger så mye dysprosium og 4 ganger så mye kobolt som EU bruker nå, hvis de skal nå sitt klimamål i 2050. Det går fram av rapporten Metals for clean Energy (Metaller for ren energi), laget av det belgiske universitetet KU Leuven på oppdrag av den europeiske bransjeorganisasjonen for metall, Eurometaux.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Og gjett hvem som sitter på enorme mengder av de avgjørende råstoffene? Ikke land «vi» liker å leke med.
En ytterligere stemme er Olivier Vidal, forskningsdirektør ved Institute of Earth Sciences i Grenoble. – Vi må bevege oss fra en hydrokarbon-intensiv verden til en metall-intensiv verden. I 2050 må vi utvinne så mye metall som vi har gjort siden menneskeheten oppsto, er budskapet hans.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg ingen modell for det er bærekraftig uten at andelen resirkulering når høyder vi aldri har oppnådd før, legger han til.
50 ganger Norges kraftproduksjon!
Det utslippsfrie samfunnet EU, Norge og verden ser for seg, krever ikke bare råstoffer. Men også energi til å produsere disse, og ikke minst energi til å produsere vindturbiner, solceller, batterier og hydrogen og ammoniakk til å erstatte drivstoff.
Professor Jan Emblemsvåg trekker fram ett eksempel på realitetene i Finansavisen. I den maritime sektoren er tungolje hovedutfordringen. Han anslår at det går med 300 millioner tonn i året og at dette skal erstattes med grønn ammoniakk. Mengden elektrisitet som trengs for å produsere så mye grønn («grønn» fordi den skal produseres med fornybar kraft) ammoniakk, anslår han til ca. 7.800 TWh/år, eller 1,5 ganger EUs totale elektrisitetsproduksjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenJeg kan tilføye at det utgjør samlet norsk kraftproduksjon i over 50 år.
Når skipsfarten står for 2-3 prosent av verdens klimautslipp, sier det noe om den utrolige innsatsen som skal til for å nå vedtatte klimamål. Det kan også få tankene til å gå i spinn ved tanken på hvor mye natur som skal ødelegges for å skaffe råstoffene og gjøre enorme arealer om til solcelle- og vindturbinanlegg.
Artikkelen fortsetter under annonsenHusk også at verdens befolkning også øker med 70 millioner i året.
Emblemsvåg er riktignok omstridt fordi han argumenterer mot vindkraft og for kjernekraft, men jeg har så langt ikke sett at noen har punktert disse tallene han kommer med.
Selv har jeg fulgt miljøsaken siden 80-tallet og hele tida fnyst ved tanken på atomkraft. Nå begynner jeg å tvile på at det går an å skaffe nok fornybar kraft uten katastrofale dimensjoner på naturødeleggelsene.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor en risiko for framtidas verden! Da er kanskje atomkraft en mindre giftig pille å svelge.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
