Tysk bombe i Oslo

Tysklands visekansler rundt Støres bord torsdag.
Tysklands visekansler rundt Støres bord torsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / AFP/NTB

Når vår største kunde for gasseksport kommer med en så tydelig sovepute-advarsel, burde det helle kaldt vann i årene på norske petropopulister.

Stemmer: Heidi Nordby Lunde
Stortingsrepresentant, Høyre

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Tysklands visekansler, klima- og næringsminister, Robert Habeck, slapp en aldri så liten bombe på NHOs årskonferanse torsdag formiddag. Han advarte mot å la dagens energikrise bli en sovepute mot omstilling til en fornybar fremtid. Når vår største kunde for gasseksport i klartekst sier dette, burde det helle kaldt vann i årene på norske petropopulister. Det kan synes som at de som fremstiller seg som olje- og gassnæringens fremste forsvarer, er den samme næringens verste fiende. Selv om EU og Tyskland i dag er helt avhengig av norsk gass, forblir målet det samme som før – nemlig å frigjøre seg fra fossil energi så raskt som mulig. Han var ikke til å misforstå. Oljetiden er forbi, fremtiden er fornybar.

Habeck startet sin innledning med en ydmyk innrømmelse om at den tyske holdningen om å knytte Russland nærmere Europas demokratier i håp om at våre verdier skulle smitte over gjennom handel og samhandel hadde vært for naiv og ført til gale beslutninger. Innrømmelsen var mer enn ydmyk. Han mente det i retrospekt var helt uforståelig at de kunne gå inn for å bygge gassledningen Northstream II i 2015, året etter at Russland annekterte Krim, og i prinsippet startet krigen i Ukraina.

Tyskland har ikke vært alene om at internasjonal handel og samhandel er det beste virkemiddelet for utbredelsen av fred, frihet og demokrati. Tiden etter Berlin-murens fall i 1989 og enden på Sovjetunionen i 1991 ga rom for en fremtidsoptimisme der vi så rask utvikling og fremgang for demokratier, særlig i Europa. Det la grunnlag for en åpnere verden og global handel som løftet flere hundre millioner mennesker ut av prekær fattigdom. Men de siste ti årene har denne demokratiutviklingen vært i tilbakegang, fremskyndet at korona og nå krig i Europa.

Det var mange som lengtet tilbake til normalen da koronaen herjet som verst i Norge. Men mange var også enige om at vi skulle tilbake til en ny normal. Ikke bare fordi pandemien synliggjorde eksisterende utfordringer her hjemme og ute, men også fordi på tross av krig og korona, så er fortsatt klimakrisen den største og mest omfattende krisen verden står ovenfor. Samtidig som vi reorienterer oss internasjonalt, både når det gjelder å flytte verdikjeder nærmere egne markeder og ikke minst i sikkerhetsspørsmål, er klimakrisen den største globale trusselen vi ser.

Den tyske ministeren påpekte at det ikke er tvil om at norsk olje- og gassvirksomhet som bidratt til verdiskaping, sysselsetting og velferdsvekst i hele landet. Men skal denne velstanden opprettholdes i fremtiden, må også vi omstille oss. Å opprettholde oljeindustrien gjennom å forlenge krisepakker det strengt tatt ikke lenger er behov for, vil være som å tisse i buksa for å holde seg varm. Dette er strengt tatt mine ord, ikke hans. Men han var ikke til å misforstå. Uten å moralisere pekte han ut en retning for Norges rolle som global leverandør i en fornybar fremtid. Men omstillingen må skje nå.

Dette har blitt sagt i årevis, også her i Norge. Kanskje det gjør mer inntrykk når den største kunden Norge har i dag, sier at de ikke vil være der i morgen dersom vi ikke endrer hva vi leverer på. Men heldigvis kan vi levere. Olje- og gassnæringen har ikke bare de mest kompetente fagarbeiderne på sokkelen. Vi trenger disse hodene og hendene for å utvikle de nye løsningene. Derfor må vi sørge for at disse bokstavelig talt ikke blir stående igjen på plattformen når fornybartoget går. I tillegg har både industrien og leverandørnæringen teknologi og kompetanse som er overførbar til fornybart. Det gjøres allerede i dag, men må oppskaleres og investeres i.

Habeck var tydelig på at krigen i Ukraina og kraftmangel i dag, ikke må avspore den viktige debatten om fremtidens løsninger. Det kan ikke være noen motsetning mellom økonomisk vekst på den ene siden, og klima på den andre. Disse er gjensidig avhengig av hverandre, en anerkjennelse som stadig flere deler, men som likevel møter nok motstand til at omstillingen går for tregt. Skal Norge levere til nye industrieventyr må også vi få fart på egen omstilling.

Beskjeden til næringslivslederne og politikerne på NHOs årskonferanse kunne ikke vært mer tydelig. Men når vår største gasskunde forteller at de ønsker andre produkter og tjenester, så kommer ikke dette som noen bombe for store deler av norsk næringsliv. De har omstilt seg og står klare til å levere på det grønne skiftet. Jeg mistenker at NHO egentlig har hentet inn den tyske ministeren for å være en voksen som tegner og forklarer for norske politikere at vi må få opp farta. Han nøytraliserte budskapet ved å peke på fremtidige behov og hvordan Norge kan være en industriell partner for vekst og verdiskaping også i fremtiden.

Da statsminister Jonas Gahr Støre entret scenen litt senere, sa han at Tyskland har aldri vært viktigere for Norge i nyere tid, og Norge aldri viktigere for Tyskland. Dersom det ikke skal bli noe annet enn et øyeblikksbilde, må mer skje raskere. Tidligere på dagen hadde vassdrags- og energidirektør i NVE, Kjetil Lund, fortalt at de ikke har så mange konsesjonssøknader for utbygging av norsk kraft på bordet akkurat nå. Tregheten i utbyggingen er menneskeskapte. Det går det an å gjøre noe med.

Klimakrise, kraftkrise, krig og korona løses ikke alene. Norge må være påkoblet de prosessene som pågår i Europa. Ellers er det ikke bare det norske oljeeventyret som er over. Men også eventyret om Norge.