Klimasmell på klimasmell for norsk industri

Hvordan skal det gå med eksporten av norske industrivarer når USA ikke legger avgifter på CO 2-utslipp, men tvert imot subsidierer sin industri, mens statsstøtte er forbudt og man må betale for klimautslipp i Norge? Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix
Hvordan skal det gå med eksporten av norske industrivarer når USA ikke legger avgifter på CO 2-utslipp, men tvert imot subsidierer sin industri, mens statsstøtte er forbudt og man må betale for klimautslipp i Norge? Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Først truet EU med å fjerne gratis CO2-kvoter for industrien. Nå blir vi også utsatt for konkurranse mot USA der Biden pøser 3.690 milliarder kroner i lomma på amerikansk «bærekraftig» industri.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stor uro er brutt ut i EU etter at president Joe Biden i august signerte en storstilt subsidiering av «bærekraftig» industri i USA. Summen tilsvarer 3.690 milliarder kroner over ti år, som inngår i det han kaller en inflasjonsdempende pakke, Inflation Reduction Act.

Går det mot handelskrig? Uro bør det jammen bryte ut hos oss også.

For i EU og dermed EØS-landet Norge er statsstøtte en dødssynd. Hvordan skal det gå med eksporten av norske industrivarer når USA ikke legger avgifter på CO2-utslipp, men tvert imot subsidierer sin industri, mens statsstøtte er forbudt og man må betale for klimautslipp i Norge?

– Ordningen er super-aggressiv! sa Frankrikes president Emmanuel Macron på et møte i den amerikanske kongressen 30. november.

Hos oss har stortingsflertallet på toppen av det hele innført skyhøye strømpriser. De lar norsk strøm selges til norske husholdninger og næringsliv på internasjonale kraftbørser – til internasjonale priser. Fordelen med billig, ren kraft er kortsluttet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dessuten inneholder norsk klimapolitikk stadig økende CO2-avgifter.

Hvor vil framtidige investeringer gå, i dette bildet? Bidens grep har ikke sunket ned i norsk offentlighet ennå. Men i EU har alarmen gått, og kommisjonens president Ursula von der Leyen varslet 4. desember at EU må svare med å forandre sitt eget regelverk for statsstøtte. Som altså er vårt regelverk også, som følge av EØS.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet).

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har åpnet for mottiltak dersom USAs president Joe Biden går videre med sin svære støttepakke til amerikansk industri. Her er de to under G20-møtet i Indonesia Foto: Kevin Lamarque / Reuters
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har åpnet for mottiltak dersom USAs president Joe Biden går videre med sin svære støttepakke til amerikansk industri. Her er de to under G20-møtet i Indonesia Foto: Kevin Lamarque / Reuters

Men som daglig leder Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk klimastiftelse skriver, utfallet i EU er ikke gitt. Diskusjonen om subsidiepakka i USA har gjenopplivet splittelsen mellom frihandels-forkjemperne ledet av den danske kommissæren Margrethe Vestager, og Frankrike, etter hvert Tysklands, ønske om sterkere industri- og handelspolitikk.

Vestager og andre frihandels-forkjempere er imot å tukle med sine konkurranse-prinsipper ved for eksempel å innføre liknende subsidier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Å gjøre som USA gjør, ville sette oss i samme posisjon og utløse kritikk, sier Vestager.

Først kom CBAM

I EU og EØS må store deler av industrien betale for klimakvoter i EUs kvotesystem (ETS), for å få ned klimautslippene. Forurenserne må kjøpe klimakvoter på børs.

Hva da med konkurranseevnen mot omverdenen?

Det har systemet til nå fikset for industri som konkurrerer med andre land. Den industrien får tildelt gratis utslippskvoter innen ETS. Det utjevner konkurransen mot andre land og regioner der man gratis kan slippe ut CO2 i vilden sky.

Man ville unngå «karbon-lekkasje», det vil si at tiltak for å få ned utslippene i EØS, skulle føre til utflagging til land der utslipp er gratis, og produksjon dermed billigere.

Men, i 2021 kom EU-kommisjonen på en ny idé, som de er i sluttfasen med å utforme detaljene på i disse dager: Å fjerne industriens gratiskvoter og heller innføre en «klimatoll», CBAM. Det er forkortelse for Carbon Border Adjustment Mechanism, i norsk oversettelse karbongrense-justeringsmekanisme.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

CBAM er ledd i EUs program «Klar for 55», for å oppfylle forpliktelsen i FNs Parisavtale om å redusere klimautslippene med 55 prosent innen 2030.

Ordningen er planlagt som en avgift på import av varer. Størrelsen beregnes ut fra hvor mye som skal til for å oppveie våre klimakostnader med å produsere et tilsvarende produkt.

Formålet er å kompensere for merutgiftene industri i EU og EØS-landene har på grunn av klimatiltak som CO2-avgifter og -kvoter, i konkurranse med import produsert fossilt og uten fordyrende klimatiltak.

Norsk hodepine

Men – det er et men: Parallelt med innføringen av klimatollen, foreslo Kommisjonen å avvikle gratiskvotene på utslipp.

Det utløste stor uro i norske industrikretser. Én ting er at klimatollen vil utjevne konkurransen mot import. Men industrien skal jo eksportere også på verdensmarkedet. Uten gratiskvoter vil eksporten få et stort handikap i konkurranse med land der klimautslipp er gratis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Diskusjonen har gått i EU, og det kan ligge an til at gratis-kvoter i en eller annen form fortsatt vil bli delt ut. Resultatet gjenstår å se.

Med klima som overskrift

Problemet med amerikanske subsidier, gjenstår. USA og EU forhandler i et forsøk på å løse konflikten. Hodepinen i norske industri-kretser er at en løsning for EU ikke nødvendigvis vil gjelde Norge.

Den amerikanske handelseksperten Gary Hufbauer ved Peterson Institute of International Economics i Washington, D.C., sier til den danske avisa Information at europeerne bør øke sine grønne investeringer i USA i stedet for å klage over proteksjonisme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nettopp – virkningen kan bli at investeringer suges ut av Europa og over til USA. Kapitalen har intet fedreland, som vi også opplever med de norske milliardærene som flytter til Sveits.

EU har ymtet frampå om at Bidens pakke er i strid med frihandels-reglene i Verdens handelsorganisasjon WTO. Det avviser ikke Hufbauer, men påpeker at innføringen av grensetollen CBAM er like WTO-tvilsom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uansett er det sannsynlig at omverdenen vil gå til sak i WTO både mot USA og EU i disse spørsmålene. Behandlingen der kan ta årevis.

For Norge innebærer stormaktenes tiltak med «klima» som overskrift en risiko, enten det går mot handelskrig mellom EU og USA, eller det blir en minnelig løsning dem i mellom.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).