Viktige samtaleopptak i «Russiagate»

Lydopptak har potensiale til å svekke USAs president, Donald Trump.
Lydopptak har potensiale til å svekke USAs president, Donald Trump. Foto: AP Photo/Pablo Martinez Monsivais / NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Igjen kan opptak av samtaler mellom presidenten og andre sentrale personer i amerikansk politikk bli avgjørende.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke siden president Richard Nixon i Watergatesaken i 1974 ble felt av innholdet i lydopptak av samtaler på hemmelige lydbånd, har vi hørt om lydbåndopptak som kan ramme en president så hardt.

Da var det opptak av samtaler i Det hvite hus i juni 1972 som fikk Nixon til å forstå at han ville tape den pågående riksrettssaken mot ham, og han valgte å trekke seg fra presidentstillingen to år senere - den 8. august 1974.

I løpet av de siste par dagene har det dukket opp to nye tilfeller av hemmelige lydopptak som har påvirket det politiske livet i Washington. Særlig i det som gjelder oppstyret rundt russiske agenters innblanding i valgkampen i 2016 og spørsmålet om Trump og/eller hans medarbeidere har samarbeidet med russerne.

Samleordet for alt det «russiske» i Washington er etter hvert blitt «Russiagate» - oppkalt etter Watergate.

En mulig agent for russerne

Det ene lydopptaket er avskriften av hemmelige opptak som FBI har gjort av Carter Page, en 49 år gammel medarbeider i Donald Trumps valgkamp i 2016. Han har sitt eget konsulentfirma i petroleumsindustrien, Global Energy Capital, med aktivitet særlig i den russiske og sentralasiatiske olje- og gassindustrien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etterretningsorganisasjonene fikk i all hemmelighet i 2016 tillatelse av Representantenes hus’ etterretningskomité til å iverksette etterforskning av Carter, inkludert telefonavlytting.

Etterforskningen av Carter Page har vært begrunnet med hans høye aktivitetsnivå som frittstående konsulent i Russland. FBI har trodd at Page var utsatt for målrettet rekruttering fra den russiske regjeringens side, og han er omtalt som en mulig agent for russerne i et dokument som i 2015/16 ble utarbeidet av den britiske tidligere etterretningsoffiseren Christopher Steel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Page er ikke tiltalt for noe lovbrudd, og han har benektet at han har utført noen form etterretningsoppdrag for russerne.

Offentliggjøringen av dokumentet rundt hans virksomhet har vakt spesiell oppmerksomhet fordi den type overvåkning og avlytting normalt er reservert for dem som USAs etterretning anser som de viktigste agentene i russisk tjeneste.

De overvåkes i henhold til den amerikanske loven som bærer initialene FISA (Foreign Intelligence Surveillance Act) og brukes normalt bare mot de mest betydningsfulle agentene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultatet av slik overvåkning oppbevares vanligvis i dypeste hemmelighet, og vesentlige deler av den 412 siders utskriften som nå er offentliggjort av Carters uttalelser og etterretningsvirksomhet er overstrøket og dermed uleselig.

Les også: Donald Trump snubler videre

En aktiv og omfattende russisk virksomhet

Carter Page’s virksomhet i Russland omtales som en aktiv og omfattende virksomhet. Han omtales også i flere av bøkene som er utkommet i USA i forbindelse med den russiske innblanding og forsøk på påvirkning av utfallet av presidentvalget i 2016.

President Trump avviser kategorisk at Page var agent for russerne, og Trump benytter anledningen til å gjenta sin påstand om at hele etterforskningen av russernes innblanding i valget er bevisst oppdiktet av FBI og er en partipolitisk heksejakt mot ham og hans medarbeidere.

Carter Page lot seg intervjue på amerikansk TV sist søndag og avviste kategorisk at han har opptrådt som agent for russerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I rapporten og utskriften som er offentliggjort, heter det imidlertid at «politiet har gjort flere beslag av opptak fra samtaler Page har gjort med presidenten og andre innflytelsesrike personer i inn- og utland. Deler av innholdet i opptakene er overstrøket fordi innholdet kunne bli pinlig både for Carter Page og de andre som er med på opptakene».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Trump vil gjøre USA til «et land i sitt bilde»

Samtale om å betale angivelig elskerinne

Den andre aktuelle avlyttingen dreier seg ikke direkte om «Russiagate», men den kan likevel få en avgjørende innflytelse på Trumps videre utførelse av jobben som president.

Det ene gjelder samtaler som Trumps tidligere personlige advokat, «fikser» og altmuligmann Michael Cohen har hatt om betaling av en tidligere midtsidepike i Playboy, Karen McDougal, som hevder å ha hatt et 10 måneder langt utenomekteskapelig forhold med Donald Trump i 2006. Det var året etter at Trump giftet seg med sin nåværende hustru Melania.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen fortsetter under bildet.

Advokaten Michel Cohen, her avbildet utenfor en domstol i New York. Foto: Seth Wenig / AP
Advokaten Michel Cohen, her avbildet utenfor en domstol i New York. Foto: Seth Wenig / AP

Ti år senere, i september 2016, da Trump var kandidat i presidentvalget mot Hillary Clinton, fortalte McDougal om forholdet til sladreavisen National Enquirers magasin. Avisen var da eid av en av Trumps personlige venner.

Ifølge Trumps advokat Cohen fikk han i oppdrag av Trump å betale henne 150.000 dollar (1,32 millioner kroner) for å selge sin historie til National Enquirer.

Trump ville at denne avisen skulle få enerett på historien, og at hun heller ikke skulle fortelle den til andre – verken til andre medier eller personer. Ikke overraskende, Trumps venn i National Enquirer trykket aldri historien, og den gikk på det tidspunkt ikke videre.

Var det valgkampbidrag?

Det andre utenomekteskapelige forholdet som Trump har måttet betale dyrt for i ettertid, var med pornoskuespillerinnen som kaller seg Stormy Daniels, som ble betalt 130.000 dollar (1,14 millioner kroner) for å holde tett om forholdet.

Man kan mene det man vil om utenomekteskapelige forhold, men det er ikke ulovlig, ikke engang for presidenter. Det er heller ikke ulovlig å forsøke å holde det skjult, og det er heller ikke ulovlig å lyve om det.

Men når det gjelder Trumps betaling av hysj-penger til sine elskerinner i forbindelse med en valgkamp, er spørsmålet om hva hensikten med betalingen var.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For hvis hensikten med hysj-pengene var å forhindre at denne historien skulle komme ut og dermed skade Trumps sjanser i valgkampen, ville det være å betrakte som bidrag til valgkampen. Og da skulle det vært innberettet som valgkampbidrag! Og det ble ikke gjort, verken av Trump, Cohen eller noen annen.

Det som gjør saken enda mer interessant nå i ettertid, er at Michael Cohen sier at han gjorde opptak av denne og mange andre samtaler han hadde med Trump om saken. Cohen var vært presidentens ekstremt lojale, personlige advokat og «fikser» i New York i mange år, og han har tidligere sagt at han er villig til å «gå i krigen for Trump».

Stephanie Clifford, bedre kjent under artistnavnet Stormy Daniels, og hennes advokat Michael Avenatti. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Stephanie Clifford, bedre kjent under artistnavnet Stormy Daniels, og hennes advokat Michael Avenatti. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

I den senere tid har Cohen følt seg forlatt av Trump. Han har i stedet fått FBIs søkelys mot seg. Og det som allerede var ille for Cohen, ble verre for ham da politiet på Manhattan i april i år ransaket hans hjem, hans kontor og et hotellrom han brukte i New York. Politiet slo til meget tidlig om morgenen og tok med seg store mengder dokumenter som blir brukt i etterforskningen både av Trumps forhold til russiske agenter i «Russiagate», og hvilken rolle Cohen har spilt i Trumps lovlige og eventuelt ulovlige virksomhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Cohen var viktig for Trump fordi han var villig å gjøre hva som helst Trump måtte be ham om å gjøre, og så «rydde opp» for Trump etterpå – selv om det kunne skape problemer for Cohen selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Cohen har fortalt mediene at han har gjort opptak av langt flere samtaler enn de som gjaldt betaling til Trumps elskerinner. Men hva mer har de snakket om? Og hvem andre har han snakket med i sin tjeneste for Trump? Cohen har mistet sin lojalitet overfor Trump og har åpenbart intet imot å legge alle kort på politiets bord. Politiet har lydopptakene, og saken er langt fra avsluttet.

Les også: Trump sier at advokatens påståtte opptak «kanskje er ulovlig»

Kan svekke Trump i Washington

Både Cohen-saken og Page-saken vil kunne pågå ennå i mange måneder eller kanskje år og kan bidra til å svekke hovedpersonenes posisjon i Washington.

De hemmelige opptakene av telefonsamtalene er allerede blitt vesentlige elementer i «Russiagate», på samme måte som Richard Nixon og hans medarbeidere var det i Watergate – og som førte til Nixons avgang.

Men da, i 1972-1974, var det presidenten selv som hadde fått installert avlyttingsutstyret og gjorde avlyttingen. I dag spør Trump om det virkelig kan være lovlig å gjøre hemmelige opptak av samtaler med presidenten?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Igjen sier vi som Donald Trump: «We’ll see what happens».

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.

Les også:

Republikanere kaller Trump landssviker og forræder: – Jeg er ferdig med ham

Trump gir amerikanske etterforskere skylda for det dårlige forholdet til Russland

Trump: – Jeg mener EU er en fiende