Meny

Trumps «splitt og hersk» undervurderer Europa grovt

USAs president Donald Trump taler under Nato-toppmøtet i Brussel i mai i fjor. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i bakgrunnen. Scanpix/AP.
USAs president Donald Trump taler under Nato-toppmøtet i Brussel i mai i fjor. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i bakgrunnen. Scanpix/AP.
Stemmer: Audun Tjomsland
Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Fjorårets toppmøte i Nato ble av enkelte kalt en «katastrofe» etter hardkjøret fra USAs president. Blir det mer forsonlig denne gang, eller får Nato-toppene nok en gang møte bulldoseren Donald Trump?

Allerede mandag ettermiddag publiserte Trump twittermeldinger med kritikk av de andre NATO-landene for ikke å bidra nok til alliansen. I kjent stil gjentok den amerikanske presidenten at USA bruker mer penger på NATO enn noen av de andre medlemslandene. Trump skrev også at Europa trenger forsvarsalliansen mye mer enn det USA gjør.

Uenighet innen NATO-alliansen er intet nytt. Nytt er det imidlertid at USAs president gjentatte ganger gir uttrykk for uvilje mot alliansen generelt og tydelig viser at han misliker enkelte nøkkelpersoner, som Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Storbritannias statsminister Theresa May og Canadas statsminister Justin Trudeau. Etter et glimt av mulig gjensidig sympati mellom Trump og Frankrikes Emanuel Macron, er det nå klart at også dette vennskapet har kjølnet betydelig.

Derimot nøler ikke Trump et øyeblikk med å uttrykke sin beundring for Russlands president Vladimir Putin, den kinesiske president på livstid Xi Jinping og Trumps nyeste venn, Nord-Koreas «suverene leder» siden 2011, Kim Jong-un.

Trump er dermed på god vei til å gjøre sine venner til sine uvenner; og sine verste fiender til sine beste venner.

Det kunne være smartere å være trygg på sine venner først, før han drar på usikker frierferd til fremmed land.

Møte-maraton

Rekkefølgen og betydningen av møtene Trump skal ha denne uken er neppe tilfeldig:

  • Nato-toppmøtet i Brussel 10. og 11. juli.
  • Offisielt besøk i Storbritannia 12. og 13. juli.
  • Toppmøte med Russlands president Vladimir Putin i Helsinki 16. juli.

Her har han lagt opp til en møteserie hvor den «nye sheriffen i byen» virkelig skal kunne peke ut hvem som er hans venner og hvem som ikke er det. Hans «splitt og hersk-politikk» har virket fremmed i en storpolitisk sammenheng.

Motiv fra USAs tidligere president Barack Obamas besøk i London i april 2016. Scanpix/AP.
Motiv fra USAs tidligere president Barack Obamas besøk i London i april 2016. Scanpix/AP.

Trumps høye aktivitetsnivå og hans beundring for Putin, må sees i sammenheng med den russiske innblandingen i presidentvalget i 2016, der Trump seiret over motkandidaten Hillary Clinton. En fremmed makts innblanding i en av de helligste amerikanske institusjoner, valget på landets president, er naturligvis helt uholdbart. President Obama utviste derfor straks etter valget 35 russiske diplomater fra USA og stengte noen av de største spionreirene i Washington-området.

Hittil er det ikke kommet fram bevis for at Trump selv eller hans nærmeste medarbeidere bidro ulovlig til det russiske engasjementet ved valget.

Spesialetterforsker Robert Mueller er fortsatt i full sving med sin gransking av eventuelt samrøre mellom Russland og Trump-valgkampen. Arkivfoto 2017: Scanpix/Reuters.
Spesialetterforsker Robert Mueller er fortsatt i full sving med sin gransking av eventuelt samrøre mellom Russland og Trump-valgkampen. Arkivfoto 2017: Scanpix/Reuters.

Men etterforskningen pågår fortsatt for fullt under ledelse av justisdepartementets spesialetterforsker Robert Mueller, for å finne ut om Trump eller hans folk gjorde noe som strider mot amerikansk lov.

Les også: Medier: Trump vurderer å forlate WTO

Toll-konflikt og fornærmelser

Det er grunn til bekymring for at Trump under NATO-toppmøtet i Brussel den 11. og 12. juli skal finne på å gjøre en ny, ubehøvlet opptreden som han gjorde på møtet i Quebec i Canada i den såkalte « Group of 7» i forrige måned. G7-landene er en gruppe rike, demokratiske industriland som samarbeider. Gruppen består av Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA. Inntil for fire år siden, da Russland annekterte nabolandet Ukraina, deltok også Russland. Den europeiske union EU er også representert på G7-møtene, og på møtet i år ble Norges statsminister Erna Solberg invitert til å delta på en del av møtet.

Kort tid før G-7 møtet i Quebec startet, hadde Trumps regjering kunngjort innføring av nye toll og avgifter på eksport av stål og aluminium til USA, noe som ble meget negativt mottatt av USAs handelspartnere. I Quebec kom Trump bevisst for sent til innledningen av møtet, han insisterte på at Russland må gjeninntas som medlem av G-7, han truet med å skjerpe handelskrigen mot USAs tradisjonelle handelspartnere, og han nektet å underskrive en felles uttalelse fra møtet. Etter møtet kalte han møtets vert, Canadas statsminister Trudeau, for «meget uærlig og svak.»

(Kommentaren fortsetter under bildet)

Et ofte gjengitt motiv fra G7-møtet i Canada 9. juni. Tysklands kansler Angela Merkel lener seg over bordet. USAs president Donald Trump sittende til høyre. USAs rådgiver for nasjonal sikkerhet John Bolton og Japans statsminister Shinzo Abe i bakgrunnen. Scanpix/Reuters. Foto: Handout . / Reuters
Et ofte gjengitt motiv fra G7-møtet i Canada 9. juni. Tysklands kansler Angela Merkel lener seg over bordet. USAs president Donald Trump sittende til høyre. USAs rådgiver for nasjonal sikkerhet John Bolton og Japans statsminister Shinzo Abe i bakgrunnen. Scanpix/Reuters. Foto: Handout . / Reuters

Angriper «gratispassasjerer»

Det er knyttet stor spenning til om Trump på NATO-møtet de kommende dagene vil vise den samme negative holdningen til USAs tradisjonelle militære samarbeidspartnere, som han gjorde i Quebec til sine tradisjonelle handelspartnere. Trump har sagt tydelig fra at han mener at NATOs partnere betaler for lite til det militære fellesskapet, hvor det lenge har vært et mål at partnerlandene skal bruke minst to prosent av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Han har rettet kritikken særlig mot Tyskland, og beskyldt landet for å oppføre seg som gratispassasjer i NATO.

Tyskland bruker i dag 1,2 prosent av sitt BNP på forsvaret, og tyskerne har ingen plan om å nå de to prosentene med det første. Det provoserer Trump. Ifølge NTB viser en oversikt fra sist vinter at bare 15 av de 29 medlemslandene legger opp til å nå målet om to prosent innen 2024.

Land som betaler for lite, vil bli «håndtert», har Trump advart. Det er en advarsel som også går til Norge, som i dag bruker 1,6 prosent av BNP til forsvarsformål.

Og Trump har senere sagt at han mener at heller ikke to prosent er nok, men at det burde være fire prosent.

Etter NATO-møtet 11. og 12. juni i Brussel reiser Trump videre til Storbritannia, der det militære samarbeidet mellom de allierte landene hadde sin opprinnelse under andre verdenskrig. Amerikanerne og britene var helt sentrale samarbeidspartnere da NATO ble etablert i 1949. NATO ble den seirende part i Den kalde krigen, som endte med Sovjetunionens sammenbrudd i 1991.

Etter planen skal president Trump møte dronning Elizabeth og statsminister Theresa May. Han vil også besøke Winston Churchills fødested Blenheim Palace i landsbyen Woodstock, 13 km nordvest for Oxford. Fredag reiser han videre til Skottland. Derfra reiser han mandag den 16. juli til Helsinki for å møte den russiske president Vladimir Putin.

Les også: Stoltenberg om Trump: – Jeg har et godt arbeidsforhold til ham

Kan sette hardt mot hardt

Med en handelskrig i full utfoldelse, er det ikke utenkelig at Trump under NATO-møtet vil sette hardt mot hardt i spørsmålet om NATO-medlemmenes bruk av penger til sitt militære forsvar. Kanskje Norge vil være spesielt utsatt, ettersom det for hele verden er kjent at Norge har hatt enorme inntekter fra oljen i Nordsjøen og i dag anses for å være et av verdens rikeste land.

Det er i dag uklart for verden utenfor hvordan sentrale politiske beslutninger fattes i Det hvite hus.

Det synes å være stadig færre moderate røster i Trumps indre krets.

Med tidligere CIA-sjef Mike Pompeo som utenriksminister og tidligere FN-ambassadør John Bolton som sikkerhetspolitisk rådgiver, er balansen mellom moderate og ytterliggående røster i presidentens nærhet betydelig endret i favør av de ytterliggående.

Vil mindre velstående nasjoner måtte melde seg ut av NATO fordi de ikke ser seg i stand til å bruke to – eller helst fire prosent - av BNP på forsvaret? Eller vil USA kunne tenkes å skjære ned sitt NATO-engasjement betydelig? Dette vil kunne utvikle seg til en av de alvorligste kriser i NATOs 70 år lange historie.

Les også: EU: – Donald Trump er farlig for Europa

Putin har alt å vinne på krisen

Russlands president Vladimir Putin og USAs president Trump møtes igjen i Helsinki mandag neste uke. Her er de to i samtale under G20-møtet i Tyskland i fjor sommer. Scanpix/Reuters.
Russlands president Vladimir Putin og USAs president Trump møtes igjen i Helsinki mandag neste uke. Her er de to i samtale under G20-møtet i Tyskland i fjor sommer. Scanpix/Reuters.

Til slutt i denne storpolitiske møteserien skal Trump møte Putin i Helsinki. Hvem har mest å oppnå av en mulig krise i samarbeidet mellom de vestlige land – både økonomisk og militært – og særlig i NATO? Vladimir Putin, naturligvis. Og Trump ville ha vist hvor mektig og viktig han er – og hvor viktige Trump og Putin ville være – hvis de samarbeidet.

Det er også andre viktige usikkerheter i internasjonal politikk i disse dager. Hvordan vil Europa utvikle seg når Storbritannia går ut av EU, og kanskje danner nye bilaterale avtaler? Hvis Labours leder Jeremy Corbyn skulle bli britisk statsminister, hvordan ville han se på NATO – eller eventuelle nye forbindelser mellom USA, Russland – og Storbritannia? Trump har brutt opp det vestlige samarbeidet om atomavtalen med Iran, hvor det ihvertfall til en viss grad var kontroll med Irans utvikling av kjernefysiske våpen. Hva vil det kunne bety for maktbalansen i Midt-Østen?
Og ifølge en kommentar i Bloomberg nylig av den tidligere fire stjerners admiralen i USAs sjøforsvar, James Stravridis, skal Trump i en diskusjon nylig fått vite at Sverige ikke er medlem av NATO. Da skal Trump ha bemerket at det kanskje ikke hadde vært så dumt, om USA kunne få den samme type avtale som han tror at Sverige har, at også amerikanerne kan «velge og vrake blant militære operasjoner som de kan tenke seg å delta i.»

NATO-pakten kan være mer sårbar enn president Trump innser.

I hjertet av den militære samarbeidsavtalen ligger forpliktelsen til å betrakte et angrep mot et av medlemslandene, som et angrep mot dem alle. Dette lå til grunn for at også andre NATO-land deltok i krigen mot internasjonal terrorisme etter terrorangrepet mot mål i New York og Washington 11. september i 2001. President Trumps uvilje mot vestlige land i Europa svekker løftet i NATO-pakten, kanskje særlig fordi det strider mot Trumps tankegang at små land skal være like viktige og ha de samme rettigheter som de store landene i samarbeidet.

Samtidig er verden i forandring. Russland er ikke så mektig som Sovjetunionen engang var, mens betydningen av å sikre også de små demokratienes eksistens er stadig større nå som autoritære strømninger påvirker utviklingen i stadig flere land - som for eksempel Polen og Ungarn, for ikke å snakke om Tyrkia.

Sår tvil om USAs seriøsitet

Jo mer uvørent Trump farer fram overfor tradisjonelle samarbeidsland i Europa, dess mer vil de europeiske landene tvile på USAs seriøsitet i de forpliktelser som ligger til grunn for samarbeidsavtaler med USA.

Det britiske nyhetsmagasinet Economist har en interessant konklusjon på sin artikkel nylig om problemene i den vestlige alliansen:

President Trump tror han er en mester i forhandlingenes kunst. Men på veien til å gjøre Amerika sterkere, undervurderer han grovt betydningen av det samholdet han synes å ville svekke i og med Europa.

Les også:

– Byråkrater må teipe sammen dokumenter Trump river i stykker

Hva gjør Trump riktig?

Stemmer: Trump vil gjøre USA til «et land i sitt bilde»

Stemmer
Populært