Donald Trump snubler videre

President Donald Trump, her fotografert utenfor Det hvite hus i juli i år. Foto: AP/Evan Vucci
President Donald Trump, her fotografert utenfor Det hvite hus i juli i år. Foto: AP/Evan Vucci
Artikkelen fortsetter under annonsen

For oss medlemmer i NATO er det mest alvorlige punktet at Trump ikke høres ut til å ta artikkel 5 i Atlanterhavspakten særlig alvorlig, skriver Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det virker først og fremst latterlig, hadde det bare ikke vært for den alvorlige undertonen: Vet USAs president så lite om maktforholdene i verden, om nasjonale samarbeiderpartnere, felles fiender og nøytrale parter, at han daglig fortsetter å snuble i uttalelser som spesielt gjør det uklart om han oppfatter Russlands president Vladimir Putin som USAs venn eller fiende?

USAs etterretningsmiljø har for lengst konstatert at russerne har drevet, og fortsatt driver, avansert krigføring mot USA ved hjelp av blant annet cyber-våpen.

Da er det mer enn uheldig at dette etterretningsmiljøets øverste sjef, presidenten, ikke synes å være enig med sitt eget etterretningsfaglige miljø om dette før han er blitt irettesatt og har forsøkt å korrigere seg selv.

Sent onsdag kveld fikk Trump endelig sagt etter utallige oppfordringer at han holder Putin personlig ansvarlig for russernes innblanding i demokratiske valg i USA. Ikke fordi det er noe vondt i Putin, men fordi han er russernes øverste sjef.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men har han sagt dette direkte til Putin, at USA krever en slutt på den type virksomhet? Det vet ennå ingen andre enn de få som deltok på det to timer lange møtet mellom dem i Helsingfors mandag.

Tilstede var bare de to presidentene og deres tolker. Det er nå spørsmål om tolkene kan bli bedt om å forklare seg for Kongressen om hva som ble sagt i møtet – hvor det ikke ble ført noe formelt referat.

For oss medlemmer i NATO er det mest alvorlige punktet at Trump ikke høres ut til å ta artikkel 5 i Atlanterhavspakten særlig alvorlig. Pakten er samarbeidsgrunnlaget for NATO-landene, og artikkel 5 er kjernepunktet om at et angrep på ett medlemsland i NATO er et angrep på dem alle.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den eneste gangen artikkel 5 er blitt iverksatt, er etter «9/11»-angrepet 11. september 2001 mot World Trade Center i New York og Pentagon-bygningen utenfor Washington. Etter dette angrepet mot USA gikk et samlet NATO til angrep mot terroristene som skjulte seg i utilgjengelig terreng særlig i Afghanistan og grensetraktene mot Pakistan, inntil en amerikansk militær aksjonsgruppe henrettet lederen for terroristene, Osama bin Laden, i Abottabad, Pakistan, den 2. mai 2011.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sett fra utsiden var den alvorligste kommentaren president Trump kom med om artikkel 5, et svar til en reporter fra den overfor presidenten meget vennligsinnede TV-stasjonen Fox News:

Reporteren spurte Trump hvorfor han (reporteren) skulle sende sine sønner i krig for å forsvare et så lite land som Montenegro.

– Det spørsmålet har jeg også stilt meg, svarte Trump. Og han la til:

– Montenegro er et bitte lite land med et meget sterkt folkeferd. La oss si at de skulle bli angrepet og at befolkningen svarte med å bli aggressive! Gratulerer, du kan befinne deg i Den tredje verdenskrig, svarte Trump muntert til intervjueren fra Fox News.

VIDEO: Se Trumps famøse uttalelser om Montenegro i intervjuet med Fox News

De har rett i at Montenegro er et lite land. Det ligger øst for Adriaterhavet og ble opptatt som medlem nr. 29 i NATO i juni 2017. Landet er på størrelse med Buskerud fylke og har 630.000 innbyggere. Landet har Russland som en mektig nabo øst for seg. Sovjetunionen (siden 1991 Russland) har vist stor interesse for å få kontroll over Montenegro, som har en attraktiv beliggenhet med isfri kyst mot Middelhavet. Den russiske marine må ut i Svartehavet og gjennom Bosporus-stredet for å komme ut i Middelhavet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt tyder på at russerne ikke helt har lagt planene på is om å få kontroll over Montenegro.

Så sent som i 2016 ble det planlagt et statskupp i Montenegros hovedstad Podgorica for å bli gjennomført den 16. oktober, samme dag som landet avholdt valg på landets nasjonalforsamling.

I september ifjor ble det gjennomført rettssaker mot dem som sto bak kuppforsøket, hvorav det var to russiske statsborgere pluss medlemmer av opposisjonen i Montenegro. Russland har nektet for at de var involvert.

Vi kan ikke begynne å tvile på om USA og de andre store landene i NATO vil følge opp sine forpliktelser i artikkel 5. Norge er som Montenegro et lite land i NATO med isfrie havner og enkel tilgang til Nordsjøen og Atlanterhavet, og har Russland som en stor og mektig nabo i øst.

Det samlede amerikanske etterretningsmiljøet har dokumentert at russiske agenter har stått bak infiltrering av valgprosesser i amerikansk valg, og at de gjør det fortsatt. Men russerne benekter alt, og de siste dagene har president Trump kommet i klemme mellom det hans egen etterretning har avdekket, og hva han selv eventuelt måtte tro og er villig til å innrømme offentlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trump hevder at han mandag kveld glemte en nektelse i en setning og derved kom til å si det motsatte av hva han mente. Han forsøkte å rette opp dette mer enn 24 timer senere.

Han fortsatte onsdag med å svare nei på et spørsmål fra en journalist, om russerne fortsatt infiltrerer og forøker å påvirke amerikanske valg.

USAs ledende etterretningssjefer har nylig utvetydig bekreftet at russerne fortsatt gjør det, så da Trump svarte et høyt og tydelig nei, virket det som om det på høyeste hold i USA var intern uenighet om dette vitale spørsmålet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senere på dagen måtte presidentens pressetalskvinne Sarah Sanders forklare at det presidenten hadde sagt nei til, var å ta imot flere spørsmål fra journalister.

(Saken fortsetter under)

President Trump fikk ikke sole seg lenge i glansen av toppmøtet. Allerede før Air Force One hadde tatt av og satt kursen hjem, haglet det med krass kritikk. Foto: Reuters
President Trump fikk ikke sole seg lenge i glansen av toppmøtet. Allerede før Air Force One hadde tatt av og satt kursen hjem, haglet det med krass kritikk. Foto: Reuters

Denne saken viser igjen og igjen hvor nødvendig det er i et moderne og komplisert samfunn å ha oppegående og uredde journalister som graver til de finner svar. I USA viste de det i saken om Pentagon-papirene under Vietnam-krigen og igjen om Nixons fortielser under Watergate-saken i 1970-årene. Og nå viser de sin berettigelse igjen.

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.