Xi Jinping ber sine militære styrker forberede seg på krig

Den kinesiske hæren har mer enn to millioner soldater og regnes som verdens største hær. I tillegg har Kina de senere åene tatt inn på USAs militære forsprang. Flere hangarskip, avanserte kampfly og nye missiler er utviklet for å kunne møte trusselen fra blant annet USA. På bildet deltar den kinesiske frigjøringshær under en militærparade i Beijing.
Den kinesiske hæren har mer enn to millioner soldater og regnes som verdens største hær. I tillegg har Kina de senere åene tatt inn på USAs militære forsprang. Flere hangarskip, avanserte kampfly og nye missiler er utviklet for å kunne møte trusselen fra blant annet USA. På bildet deltar den kinesiske frigjøringshær under en militærparade i Beijing. Foto: Damir Sagolj / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kinas ledelse vurderer nå at risikoen for krig er så overhengende at landets militære styrker mobiliseres for å kunne møte en storkonflikt. USA, India og Taiwan trekkes fram som Kinas største fiender.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bruk all deres energi og fokus på å gjøre dere klare til krig. Forbli absolutt lojale, absolutt rene og absolutt pålitelige, sa Kinas president Xi Jinping til sine tropper under et besøk på militærbasen i den sørlige provinsen Guangdong, ifølge statlig nyhetsbyrå Xinhua, skriver CNN.

Talen ble holdt tirsdag denne uken og illustrerer for alvor den dramatiske opptrappingen av spenningsnivået som makthaverne i Beijing nå gir uttrykk for.

Uttalelsen fra Xi Jinping kommer som et svar på det Kina opplever som en økende trussel mot kinesiske interesser i områder hvor landet er i åpenbar interessekonflikt med andre stormakter.

Spent i Sør-Kinahavet

– Forbli absolutt lojale, absolutt rene og absolutt pålitelige, sa Kinas president Xi Jinping til sine tropper under et besøk på militærbasen i den sørlige provinsen Guangdong. Foto: Jason Lee / Reuters
– Forbli absolutt lojale, absolutt rene og absolutt pålitelige, sa Kinas president Xi Jinping til sine tropper under et besøk på militærbasen i den sørlige provinsen Guangdong. Foto: Jason Lee / Reuters

I Sør-Kinahavet har det i flere år vært et økende kinesisk militært nærvær. Kina gjør krav på overherredømme i farvann som også flere av nabolandene gjør krav på.

Kina har blant annet bygd flybaser som kan fungere som viktige militære brohoder i en eventuell storkonflikt. USA på sin side patruljerer jevnlig i Sør-Kinahavet, noe som har provosert Kina.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den udemokratiske utviklingen i Hongkong er et annet stridseple. Kinas forsøk på å kneble politisk motstand og fengsling av en rekke fremtredende regimekritikere har forsuret forholdet mellom USA og Kina ytterligere.

Det samme har den pågående handelskrigen mellom de to stormaktene. USAs president Donald Trump har dessuten stilt Kina til ansvar for coronaviruset.

Les også: USA ruster opp i Sør-Kinahavet med norskproduserte våpen

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Video: Kina har landet bombefly i Sør-Kinahavet for første gang

– Vi advarer USA

Ifølge USAs stillehavsflåte passerte jageren USS Barry Taiwanstredet onsdag 14. oktober. Stredet regnes av Kina som en del av kinesisk territorium.

Det amerikanske forsvaret beskriver det som en rutinepassering, men Kina reagerer kraftig på det de mener er en bevisst amerikansk provokasjon.

– Vi advarer USA om at de må stanse ordene og handlingene som provoserer fram problemer og forstyrrer situasjonen i Taiwanstredet, sier en talsmann for det kinesiske forsvaret, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Artikkelen fortsetter under annonsen

USA svarer med at de ikke akter å bøye av for kinesiske krav og trusler.

– Den amerikanske marinen vil fortsette å fly, seile og operere overalt der internasjonal lov tillater det, heter det i en offisiell uttalelse.

Avanserte våpensystem

Kinas raseri mot Taiwan er stadig økende. Kina insisterer fortsatt på at Taiwan skal underlegges Beijing og har truet med å invadere øya hvis Taiwan formelt erklærer selvstendighet. I praksis har Taiwan med sine 23,5 millioner innbyggere fullt selvstyre i flere tiår.

For få uker siden ble det kjent at USA skal levere flere nye våpensystem til Taiwan. Ifølge Det hvite hus skal det taiwanske forsvaret utrustes med det avanserte High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS).

I tillegg har Taiwan besluttet å kjøpe 66 nye F16-fly. Taiwan frykter et angrep fra Kina og er væpnet til tennene for å forsvare sitt territorium.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kinesiske og russiske styrker deltar i militærøvelse i Kaukasus

Video: – Kan senke amerikanske skip i Sør-Kinahavet

Sendte 19 jagerfly mot Taiwan

Det kontante svaret fra Beijing på USAs våpeneksport har vært tydelig.

– Kanseller planene for våpensalg til Taiwan umiddelbart, og kutt alle militære bånd mellom USA og Taiwan, er beskjeden fra utenriksdepartementets talsmann Zhao Lijian.

I midten av september deltok høytstående representanter fra USAs under en minneseremoni på Taiwan for tidligere president Lee Teng-hui, som døde i juli. Dette besøket provoserte kinesiske myndigheter så mye at de sendte 19 jagerfly på vingene mot Taiwan og truet med krig. Kampflyene krysset midtlinjen i Taiwan-stredet.

Rasler med sablene mot India

Den kinesiske hæren har mer enn to millioner soldater under våpen og regnes som verdens største hær. I tillegg har Kina de senere årene tatt inn på USAs militære forsprang. Flere hangarskip, avanserte kampfly og nye missiler er utviklet for å kunne møte trusselen fra blant annet USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På grensen til en annen stormakt, India, rasles det nå med sablene. I sommer brøt det ut kamper på grensen for første gang på 45 år.

Begge sider truer med gjengjeldelse dersom motparten foretar seg noe for å få kontroll over det omstridte området i Kashmir i Himalaya.

Les også: Kina tester grenser: – Uenigheter kan blusse opp

Video: Xi: – Gjenforening med Taiwan «uunngåelig»