For et år siden stengte «verdens største demokrati» ned Kashmir

Bildet er tatt 9. august 2019, fire dager etter at India fratok Kashmir sin begrensede autonomi og innførte en streng nedstengning av hele regionen. Nå har det gått et år, og demonstrasjoner av denne typen har stort sett blitt kvelt.
Bildet er tatt 9. august 2019, fire dager etter at India fratok Kashmir sin begrensede autonomi og innførte en streng nedstengning av hele regionen. Nå har det gått et år, og demonstrasjoner av denne typen har stort sett blitt kvelt. Foto: Dar Yasin / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

I mange år hadde Kashmir – et omstridt område klemt inn mellom India, Pakistan og Kina – en grunnlovsfestet rett til et begrenset selvstyre. Så kom 5. august 2019.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For et år siden, den 5. august 2019, fjernet den indiske regjeringen paragraf 370 fra grunnloven. Paragrafen sikret det omstridte Kashmir, et område på Indias nordlige grense, et begrenset selvstyre.

Samme dag marsjerte flere tusen indiske militærtropper inn i området med ordre om å innføre og håndheve streng kontroll, skriver The Guardian på et-års-markeringen onsdag denne uken.

– Vi har mistet vår eksistens. Den har blitt revet bort fra oss, sier den 70 år gamle poeten Fayaz Tilgami fra Kashmir til The Guardian.

– Våre tunger og våre penner har blitt forseglet.

Les også: – Det var ikke tørke, men Winston Churchills politikk, som tok livet av 3 millioner indere i 1943

Et år med menneskerettighetsbrudd

«Mange mennesker, også i Norge, kjente på følelsen av frihetsbegrensning da landet delvis stengte ned i møte med koronapandemien. I Kashmir har en dramatisk unntakstilstand preget hverdagen mye lenger», skriver Shoaib Sultan i Agenda.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Indias ønske om å stramme grepet om Kashmir har ført til en undertrykkende politikk i området det siste året. Et portforbud ble innført og både mobilforbindelser og internettet ble stengt i et halvt år. Dette skjedde allerede natt til 5. august 2019.

Politikere og journalister ble også arrestert, og har fortsatt å bli arrestert siden da. Dette har gjort det vanskelig å stille seg kritisk til, og rapportere fra nedstengningen av Kashmir, også for utenlandske medier.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktivister fra Black Lives Matter-bevegelsen, palestinske aktivister, uighur- og Rohinga-aktivister og rettighetsforkjempere fra flere urbefolkningsgrupper har, ifølge Al Jazeera, brukt et-årsmarkeringen til å etterlyse et «større globalt fokus på smerten og motstandskampen til kashmirere».

De skriver videre at indiske styrker har fått ordre om å innføre et to-dagers portforbud i anledning et-årsmarkeringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

70 år med uenighet og uro

Artikkel 370 ble innlemmet i Indias grunnlov i 1947, da den indiske kolonien ble avskaffet, og var et premiss for at Kashmir sa ja til å gå inn i en union med India. Grunnlovsparagrafen ga Kashmir kontroll over lokalt politi, og over hvem som kunne bosette seg og drive med handel i området. India lovte dessuten å arrangere en folkeavstemning om Kashmirs folkerettslige tilhørighet.

India-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo, Arild Engelsen Ruud, forklarer at denne folkeavstemningen aldri ble organisert.

– Inderne sier at det har vært avholdt mange nasjonale og lokale valg, og at det betyr at Kashmir i praksis er en del av India, forklarer Ruud for ABC Nyheter.

– Kashmir har vært en del av India siden 1700-tallet. Da det britiske India ble delt i 1947 var det uklart om Kashmir skulle gå til India eller til det nyopprettede Pakistan, sier Ruud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det oppsto en kort krig og omlag en tredjedel gikk til Pakistan og to tredjedeler gikk til India. Det er indisk Kashmir som har fått innskrenket autonomien det siste året.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette har de vært uenige om siden da. Begge vil ha hele området, sier Ruud.

Videre forklarer han at det har vært bølger med vold og uro i området, en ny krig i 1965 og en nesten-krig i 1999. India har satt inn betydelige styrker, og Pakistansk etteretning har drevet med en betydelig grad av infiltrasjon, med opplæring av opprørsstyrker og separatister.

Samtidig har indiske Kashmir har blitt integrert som en delstat i India, med deltakelse i både nasjonale og lokale valg.

– Kashmir har dessuten fått større økonomiske overføringer enn noen annen indisk stat, sier Ruud.

Les også: Demonstrasjoner i Russland for tredje uke på rad

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Misnøyen kommer av økonomi

Hva ønsker folk i Kashmir?

Det er en viss misnøye blant befolkningen generelt, også er det de som er villige til å gå ut på gaten og kaste stein på politiet, sier Ruud, som er opptatt av å understreke at det hverken er en årsak til eller en oppfatning av konflikten i Kashmir.

– Det er mange politiske grupperinger i Kashmir: Noen er for uavhengighet fra både India og Pakistan, noen veldig få er for en sammenslåing med Pakistan, og mange er for en større autonomi under India, for eksempel ved å gjeninnføre paragraf 370, sier Ruud.

– Alt dette har et utspring i økonomiske vanskeligheter for delstaten. Kashmir er fattig. Mange mennesker strever og selv folk i middelklassen lever ofte hånd til munn, forteller han.

– Det er en betydelig grad av økonomisk vanstyre i Kashmir, til tross for enorme overføringer fra den indiske regjeringen. Det er ikke nok til å holde liv i en sunn økonomi. Det man tjener på eksport og turisme er ikke nok til å gi meningsfullt arbeid til mange unge kashmirere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Derfor er det betydelig mindre mobilitet i Kashmir enn i resten av landet og misnøyen kanaliseres mot de indiske myndighetene og for autonomi.

Og da hjelper det kanskje ikke at man stenger ned internettet og mobiltjenester?

– Nei, det har vært en belastning det siste året og går sterkt utover økonomien.

Ifølge The Guardian har Kashmir tapt 5,3 milliarder dollar (omlag 32 milliarder kroner) på Indias politikk i området det siste året.

Les også: Demokratiet svekkes i Latin-Amerika under coronapandemien

– En verkebyll for Modi

Ruud tror likevel at den viktigste grunnen til misnøye i Kashmir er den store tilstedeværelsen av indiske styrker i Kashmirdalen, nesten en halv million soldater.

– På en måte er det en legitim tilstedeværelse i utgangspunktet, men indiske tropper driver utstrakte brudd på menneskerettighetene, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er snakk om lange fengslinger, kroppsvisiteringer på gaten og sensur. Det er mange regler og rutiner av denne typen som gjør at kashmirere oppfatter sivilrettigheter og menneskerettigheter som begrenset av staten.

Indisk militær-politi står vakt i en tom gate, et år etter nedstengningen av Kashmir. Foto: Dar Yasin / AP
Indisk militær-politi står vakt i en tom gate, et år etter nedstengningen av Kashmir. Foto: Dar Yasin / AP

Hvorfor var det så viktig for India å oppheve 370?

– Paragraf 370 gav Kashmir en del særrettigheter, flere enn noen annen stat i India. Flere av disse var symbolske, som at de fikk ha sitt eget flagg, men noen hadde også økonomiske implikasjoner, som at ikke-kashmirere ikke kunne opprette foretninger i Kashmir uten å inngå kompaniskap med noen i Kashmir, eller kjøpe land i området, forklarer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tanken med å oppheve var å åpne opp for ny epoke for investeringsmuligheter. Å avskaffe 370 skal gi nytt økonomisk giv. Men det kommer jo ikke til å skje sålenge det er uro i området.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har ikke skjedd så langt?

– Nei, det har ikke skjedd så langt, men ikke i resten av India heller.

– Men det var ikke argumentet om at 370 begrenset økonomien som egentlig var hovedpoenget med å oppheve paragrafen, understreker Ruud.

De gjorde det fordi paragrafen var en torn i siden på hindunasjonalistene. Særrettighetene til Kashmir har vært som en verkebyll for dem helt siden de kom til makten i 2014.

Man gjorde det fordi det var politisk populært?

– Ja. Mange i India syntes 370 var en vederstyggelighet. Hvorfor skulle disse sinte kashmirerne som sitter oppe i fjellene og freser selv om de får mer hjelp enn alle de andre ha større autonomi enn resten av landet? Det har vært et populært krav i flere tiår å avskaffe 370.

– Derfor er det vanskelig for opposisjonen til statsminister Narendra Modi å argumentere for å gjeninnføre 370. De protesterer heller på praktiske ting, som stengingen av internettet og at opposisjonslederen i Kashmir fortsatt er i husarrest.