Demokratiet svekkes i Latin-Amerika under coronapandemien

<p>SVEKKET DEMOKRATI: Brasils president Jair Bolsonaro liker å fremstille seg selv som redningsmannen under coronapandemien. Norsk ekspert mener imidlertid at demokratiet er svekket i landet.</p>
SVEKKET DEMOKRATI: Brasils president Jair Bolsonaro liker å fremstille seg selv som redningsmannen under coronapandemien. Norsk ekspert mener imidlertid at demokratiet er svekket i landet. Foto: Eraldo Peres / AP / NTB scanpix

Coronapandemien går ikke bare løs på helse og økonomi i Latin-Amerika, men også de demokratiske institusjonene i flere land. Ekspert advarer mot amper stemning. 

Coronapandemien bidrar til å erodere demokratiske institusjoner som allerede var under press, skriver The New York Times.

Ledere på begge sider av det politiske spektrumet har benyttet pandemien til å utvide styreperioden sin, svekke innsyn i regjeringens prosesser og stilne kritikere – handlinger som ellers ville ha blitt ansett som direkte autoritære og anti-demokratiske, men som presenteres som livreddende tiltak mot smittespredning.

– Mye skjer i skyggen av pandemien, fordi fokus er andre steder, sier Latin-Amerika-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo, Benedicte Bull, til ABC Nyheter.

Les også: WHO: Sør-Amerika er det nye episenteret for coronapandemien

– Negative trender

Det er nå fem latinamerikanske og karibiske nasjoner som for ikke lenge siden gikk i riktig retning med tanke på demokrati, men som nå har regjeringer som ikke ble valgt på demokratisk vis eller har beholdt makten ut over sin valgperiode. Det er det høyeste antallet siden den kalde krigen på 1980-tallet.

– Det er litt ulike trender som har gått i litt ulike retninger, men det er flere land som har sett negative trender enn land som ikke har det, sier Bull.

SVEKKET: Benedicte Bull, professor ved Universitetet i Oslo, mener flere nasjoner opplever et svekket demokrati under coronapandemien. Foto: Universitetet i Oslo
SVEKKET: Benedicte Bull, professor ved Universitetet i Oslo, mener flere nasjoner opplever et svekket demokrati under coronapandemien. Foto: Universitetet i Oslo

Hun trekker frem Venezuela, Brasil, El Salvador og Bolivia som de tydeligste eksemplene. Bolivias midlertidige president har brukt coronapandemien som unnskyldning for å utsette landets presidentvalg i høst. Avgjørelsen, som har blitt møtt med demonstrasjoner, ble offentliggjort forrige uke.

– Det ene vi har sett er en større bruk av militæret, for å overholde karanteneregler. Noen steder har også kriminelle grupper vokst. Dette fører til at den daglige friheten blir innskrenket.

Peker på Brasil

Militæret får også en mer fremtredende rolle i politikken i land som Chile, Colombia, Brasil og El Salvador. Bull mener dette er en av de tre mest alvorlige tendensene for demokrati i Latin-Amerika nå.

– Det andre er undertrykking av aktivister og journalister. Drap av miljøvernaktivister har blitt et stort problem, sier Bull.

– Det er en mer autoritær utvikling i flere land. Noen presidenter bruker pandemien til å bli mer enerådende, til å undertrykke opponenter. I Venezuela har vi sett fengsling av politiske konkurrenter. Dette har skjedd tidligere også, men har blitt verre under pandemien.

Den tredje tendensen Bull beskriver er det hun kaller en «offentlig tilsidesetting av institusjoner».

– Presidenter kritiserer helsemyndigheter, rettsinstitusjoner, og lokale myndigheter som ordførere og guvernører. Brasil er et eksempel på et slikt land, hvor president Bolsonaro utnyttet situasjonen og presenterte seg selv som den som «redder folket», samtidig som alt rakner.

– Det ser man for så vidt i USA også, påpeker Bull.

– Vi ser et angrep på selve statsapparatene i Latin-Amerika. Mange av disse har allerede vært korrupte og ineffektive, men særlig i de landene hvor man har presidenter med populistiske trekk, ser man at de fremmer seg selv og undergraver ekspertise og viktige demokratiske institusjoner, forklarer hun.

– Pandemien har på denne måten styrket allerede pågående negative prosesser.

Aktuelt: Bolivia utsetter valget på grunn av corona

(Saken fortsetter under bildet)

FRELSER: Brasils president Jair Bolsonaro, som selv har testet positivt for coronaviruset, har under pandemien presentert seg selv som den som «redder folket». Foto: Evaristo Sa / AFP
FRELSER: Brasils president Jair Bolsonaro, som selv har testet positivt for coronaviruset, har under pandemien presentert seg selv som den som «redder folket». Foto: Evaristo Sa / AFP

Lav tillit da krisen traff

Bull understreker at disse trendene ikke er tilstede i alle land på kontinentet.

– Costa Rica har heller vært styrket demokratisk. De har alltid vært et av de mest velfungerende demokratiene i Latin-Amerika, og har håndtert coronakrisen godt nettopp på grunn av sine sterke demokratiske institusjoner. De har investert i helse og utdanning og folk har tillit til institusjonene. Dette gjelder også Uruguay og Argentina, i noen grad, sier hun.

– Dette med tillit er en del av problemet for hele kontinentet, fordi coronapandemien kom til Latin-Amerika på et tidspunkt hvor tilliten var veldig lav. Chile hadde for eksempel hatt 15-20 år med relativt høy grad av tillit, men hadde et kjempekrasj i fjor høst med et sosialt opprør som ble elendig håndtert av myndighetene. Så da pandemien traff var tilliten veldig lav.

Den økonomiske situasjonen har blitt kritisk i flere land under pandemien. Det tror Bull kan bidra til enda større misnøye i befolkningen.

– Man har satt igang økonomiske tiltak for de aller fattigste i noen land, men de er stort sett tidsbegrenset, for eksempel med et tak på tre måneder, fordi landene har lite penger. Men pandemien ser jo ut til å vare, så det blir spennende å se hva som skjer når det stopper opp. Da kan det bli mer amper stemning.

– Folk reagerer allerede med demonstrasjoner på innskrenkingen av demokratiet, for eksempel i Bolivia de siste dagene. Blir de hørt?

– Det kommer veldig an på polariseringsgraden i landet. Der det er polarisert blir ikke demonstranter hørt, sier Bull.

(Saken fortsetter under bildet)

DEMONSTRASJONER: Quechuaene, en gruppe i Bolivias urbefolkning, demonstrerer mot utsettelsen av landets presidentvalg. Foto: Juan Karita / AP
DEMONSTRASJONER: Quechuaene, en gruppe i Bolivias urbefolkning, demonstrerer mot utsettelsen av landets presidentvalg. Foto: Juan Karita / AP

– Vanskelig å si

Professoren sier at myndighetene ofte beskylder tidligere presidenter for å stå bak demonstrasjonene, som gjør at demonstrantene raskt blir delegitimert.

– Kan situasjonen snu like raskt i en positiv retning, eller tror du disse trendene kommer til å fortsette?

– Det er vanskelig å si. Det avhenger av flere konkrete ting. I Bolivia avhenger det av hvorvidt de klarer å få til et rettferdig valg. I Brasil er det lokalvalg til høsten. Det kan potensielt svekke handlingsrommet til president Bolsonaro, en leder som svekker de demokratiske institusjonene i landet. Det kommer an på den typen ting, sier Bull.

Hun mener det vil ta en god stund før Latin-Amerika har gode demokratiske ben å stå på.

– Når det er sagt, finnes det sterke demokratiske krefter i Latin-Amerika, i form av partier, organisasjoner og sosiale bevegelser. Så det er ikke umulig at det kan gå bedre igjen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden