– Det var ikke tørke, men Winston Churchills politikk, som tok livet av 3 millioner indere i 1943

Winston Churchill fotografert sammen med sin kone lady Clementine 1959.
Winston Churchill fotografert sammen med sin kone lady Clementine 1959. Foto: Str / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

For 77 år siden døde 3 millioner indere av sult i Bengal i India. Ny forskning fra et Indisk-Amerikansk samarbeid slår fast at det var Churchills politikk, ikke været, som skapte hungersnøden i Bengal.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mellom to sammenslåtte parasoller på Solli plass står en statue av Winston Churchill og lener seg på stokken sin, i kjent stil. Statuen har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, sammen med statuen av Ludvig Holberg utenfor Nationaltheatret, på grunn av anklager om rasistiske holdninger.

Fra før kjenner de fleste av oss Churchill som en skikkelse som var litt røff rundt kantene, litt frekk og pragmatisk, men likevel en viktig krigshelt i kampen mot nazismen under andre verdenskrig.

Vi kjenner ham fra The Crown og annen popkultur, som mannen som fortsatte å styre Storbritannia til tross for helseplager, og som sa litt pompøse ting som: «Ære burde gå dit død og fare går!» (1916).

Les også: Støre om kamp mot statuer i Oslo: – Det er primitivt

Det er liten tvil om at dette er én side av Churchill, men en studie fra forskningstidsskriftet Geophysical Research Letters bygger opp under synet på Churchill som en person som også hadde en nådeløs og imperialistisk side, eksemplifisert i hans bidrag til at tre millioner indere sultet ihjel i Bengal i 1943-1944.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Winston Churchill-statuen på Solliplass har fått stor oppmerksomhet den siste tiden.
Winston Churchill-statuen på Solliplass har fått stor oppmerksomhet den siste tiden.

Ikke et resultat av tørke

Studien har sett på værforholdene i India mellom 1870 og 2016 og funnet ut at alle sultkatastrofene som har skjedd i landet i løpet av denne tiden kan knyttes til ekstrem tørke.

Alle, bortsett fra Bengal-sulten i 1943, hvor regnnivåene var høyere enn gjennomsnittet. Denne sultkatastrofen må derfor ha blitt forårsaket av andre ting.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens andre verdenskrig herjet i Europa, ble mat tatt fra Bengal og fraktet til kontinentet for å forsyne styrkene der, ifølge nobelprisvinner i økonomi, Amartya Sen.

Dessuten ble import av ris og andre matvarer som ble fraktet i skip blokkert før de nådde Bengal. Argumentasjonen var at man ønsket å hindre forsyningene fra å havne i Japanernes hender, ettersom de hadde okkupert Bangladesh sitt naboland, Myanmar.

Nobelprisvinneren sier det ifølge hans utregninger skal ha vært nok mat i området til å fø befolkningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også:Oslos byrådsleder ønsker statuedebatt velkommen

Churchill: – Deres egen skyld

Resultatet ble en hungersnød som rammet tre millioner indere. Journalist Madhusree Mukerjee, som har skrevet boken Churchill's Secret War, mener dødstallet kan være så høyt som 4,5 millioner mennesker.

Maleren Zainul Abedin fra Bangladesh illustrerte hungersnøden i Bengal. Dette er en av tegningene hans av hvordan katastrofen rammet befolkningen i Bengal.
Maleren Zainul Abedin fra Bangladesh illustrerte hungersnøden i Bengal. Dette er en av tegningene hans av hvordan katastrofen rammet befolkningen i Bengal.

Nobelprisvinner Amartya Sen forteller også at flere britiske tjenestemenn skal ha bedt Churchill om å bistå Bengal, hvorpå den britiske statsministeren kom med sin berømte reaksjon på krisen: Han mente nemlig at det var bengalernes egen skyld som «avlet som kaniner».

Han skal også ha spurt om hvordan det var mulig at frihetsforkjemper Mahatma Gandhi fortsatt var i live, om det stemte at det sto så dårlig til i India.

Forfatter Max Hastings, kaller det «en brutalt kynisk reaksjon fra Storbritannias statsminister» i sin bok Da helvete brøt løs.