Demonstrasjoner i Russland for tredje uke på rad

Byen Khabarovsk i øst-Russland går inn i sin tredje uke med store demonstrasjoner etter at regionens populære guvernør, Sergej Furgal, ble arrestert og tatt med til Moskva.

Det er ikke første gang Putins regjering fjerner regionale ledere som har blitt for selvstendige, og den russiske befolkningen reagerer med økende indignasjon.

– Folk gjennomskuer politikerne sine. De tenker «dette er ikke valg, det er spill og manipulasjon», sier Julie Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og ekspert på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Talspersonen for den russiske regjeringen, Dmitry Peskov, sier til det statlige russiske nyhetsbyrået TASS at demonstrantene er emosjonelle og kaller slagordene «trendy kvasi-opposisjon».

Bakgrunn: Stor demonstrasjon mot Putin i russisk by

Kampen for et samlet Russland

Wilhelmsen forklarer at spenningen mellom sentrum og periferi har vært stor helt siden oppløsningen av Sovjetunionen.

– Russland er en kjempestor føderasjon med veldig mange innbyggere, påpeker hun.

– Etter Sovjets fall har ledelsen i Russland, og særlig Putin, vært drevet av en slags angst for at ting kan rakne fordi landet er så mangslungent.

Wilhelmsen forklarer at Putins prosjekt har vært å gjøre Russland til en enhetlig stat med kontroll fra sentrum over alle periferiene. Så fort de lokale guvernørene blir for selvstendige og ikke jobber for statens linje, skiftes de ut.

– Guvernør Furgal har hatt ganske stor suksess i sin region, sier Russland-eksperten.

Hun forklarer at regionen har hatt en grei utviklingstakt de siste årene. Det er en av årsakene til at folk er så frustrert over arrestasjonen av Sergej Furgal, mener hun.

– Men populariteten hans har gjort at han har blitt for selvstendig for regjeringens smak. Han har blitt et problem.

NUPI-forsker, statsviter og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen advarer mot å lese demonstrasjonene i Russland med vestlige øyne: – Det er ikke alle som ønsker å velte Putin. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Folk får det ikke bedre lengre

Wilhelmsen påpeker at en tilleggsdimensjon er at Putin-ledelsen ikke er så populær som før i Russland. Hun trekker blant annet frem en upopulær pensjonsreform fra 2018 og en endring i grunnloven i år, som gjør at Putin kan sitte i ytterligere 16 år.

– Men den største forskjellen nå er at folk ikke får det bedre lengre, understreker hun.

– Tvangsmakt er ikke så effektivt, det er mer effektivt å spille på ting som gir legitimitet, som økonomisk vekst, og det har Russland gjort lenge. Men de siste fem årene har veksten stoppet opp, sier Wilhelmsen.

– I Khabarovsk er det nok en følelse av at man har fjernet en leder som har hjulpet regionen mer en Putin-ledelsen har gjort.

– Å utpeke ledere fra sentrum, istedenfor representanter fra lokalsamfunnet skaper dessuten mindre legitimitet, legger Russland-eksperten til.

Hun mener at Putins system har vært vellykket, men at staten har bikket over i noe mer autoritært de siste årene. Dette har resultert i at befolkningen både sentralt og i distriktene, har mistet noe av tilliten til Putin-ledelsen.

Hun advarer likevel mot å anta at alle demonstrantene ønsker å velte Putins styre.

– Ja, russerne har fått ny selvtillit når det gjelder å protestere. Men de demonstrerer for forskjellige saker.

– Det er lett å tenke at nå protesterer de mot Putin, nå vil de velte Kreml fordi det er disse vi har hørt om, men de fleste demonstrasjonene i Russland har mer lokale utgangspunkt.

Men Russland-eksperten syns det er interessant at så mange av plakatene og slagordene er anti-Putin.

– Det kan virke som om demonstrasjonene i Khabarovsk handler om at staten manipulerer seg til det resultatet som de vil, uten at folk får det bedre.

Khabarovsk-regionen ligger nesten så langt unna Kremlen man kommer i Russland. Avstandene mellom nord og sør i Norge blir nesten små i sammenlikning. Foto: Wikimedia Commons

Putins store dilemma

De siste årene har Russland sett en økende grad med demonstrasjoner, men også en mer autoritær respons fra ledelsen i Moskva.

– Putin ser med enorm skepsis på disse demonstrasjonene, sier Wilhelmsen.

– Han har gått i retning å slå hardere ned på demonstrasjoner de siste årene. Man ser både flere fengselsstraffede og hyppigere bruk av ‘batonger’.

– Samtidig er han smertelig klar over at å sende inn politi og slå ordentlig ned på demonstrasjonene ikke er populært. Han har valgt å gi demonstrantene det de ber om ved flere korsveier tidligere.

Russland-eksperten forteller at både politiet og sikkerhetstjenesten har blitt veldig sterkere i Putin-systemet og at politivold er noe folk har vært misfornøyde med lenge.

– Putins parole da han kom til makten var å skape orden i kaoset etter Sovjets oppløsning. Folk var fattige og følte seg ikke trygge, sier Wilhelmsen.

– Føler folk seg fysisk utrygge igjen, rakner hans prosjekt, mener forskeren.

– Dette er Putins store dilemma: Hvordan møter du uroen? Mer politi og autoritær makt eller ved å gi etter litt for å stagge misnøyen?

– Hva kommer til å skje videre, tror du?

– Jeg tror at ideen om at demonstrasjonene nytter og kombinasjonen av dårlig økonomi og strammere grep fra regimet, gjør at vi kommer til å se mer av denne typen demonstrasjoner og konflikt mellom sentrum og periferi, men også mellom sivilsamfunnet og politikerne, sier Russland-eksperten.

– Det som virkelig ville bli prekært var om demonstrasjonene i distriktene skulle sammenfalle med demonstrasjoner i Sankt Petersburg og Moskva, sier Wilhelmsen.

Hun forteller at det er dette Russlands mest kjente opposisjonspolitiker, Aleksej Navalnyj, har forsøkt å jobbe for.

– Men Navalnyj representerer også en liten, urban elite, sier hun, og understreker at andre deler av hans prosjekt legger et samlet Russland til grunn.

– Det er dette som er problemet med å mobilisere en bred opposisjon med en samlet front: Russland er for mangslungent som land.

Les også: Tyskland avviser USAs forslag om G7-retur for Russland