Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Alle eksperter sier at uten fangst og lagring av CO2, vil vi ikke nå klimamålene.
Det sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til ledende nordiske sosialdemokrater og fagforeningsleder på det nordiske Samak-toppmøtet i København 29. januar.
Fakta om fullskala fangst og lagring av CO2 på Mongstad
Et fullskala renseanlegg for CO2-utslipp fra oljeraffineriet og et gasskraftverk på Mongstad i Nordhordland ble lansert som den rødgrønne regjeringens «månelanding» av daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i hans nyttårstale i 2007.
Opprinnelig skulle all gassen fra gasskraftverket renses fra dag én, men tidspunktet ble utsatt flere ganger.
Første trinn i prosjektet, testanlegget Technology Centre Mongstad (TCM), ble åpnet i mai 2012. Anlegget skal teste ulike metoder for fangst og rensing av CO2.
Hensikten med testanlegget er å finne billigere og bedre metoder for CO2-fangst slik at teknologien kan brukes for å rense både Mongstad-anleggene og andre anlegg rundt om i verden.
Planen var at når det var hentet erfaring fra testingen, skulle politikerne bestemme om det skulle bygges et fullskala renseanlegg på Mongstad.
Den rødgrønne regjeringen skrinla imidlertid kort før sin avgang i september 2013 «månedlandingen», det vil si et fullskal renseanlegg for CO2-rensing på Mongstad, men teknologisenteret TCM blevidereført.
Men har Norge tapt sju å i arbeidet med å utvikle CCS? Noe av det siste Stoltenberg-regjeringen gjorde før den gikk av i 2013, var å stoppe Stoltenbergs «månelanding», et fullskala CCS-anlegg på Mongstad?
Spørsmålet går til Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsmann Espen Barth Eide, som var statsråd i regjeringen som satte en stopper for utviklingen av fullskalaaanlegget på Mongstad.
Les også: Erik Solheim ble irritert på Ola Borten Moes Mongstad-utsettelse
– Historien får dømme. Det jeg tror
historien vil si, er at det var veldig bra å sette i gang dette testsenteret på Mongstad, svarer Barth Eide.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDa fullskalaanlegget ble avviklet, fortsatte utvikling av teknologi ved testanlegget TCM på Mongstad (se faktaboks).
– Hele den satsingen førte til en betydelig økt kunnskap og utvikling av ny teknologi, svarer Barth Eide, som selv har besøkt senteret nylig.
– Den store satsingen var verdt det, og mer enn det, sier han om testsenteret.
– Følelsen var at det var litt prematurt å fortsette med fullskala på det tidspunktet. Men jeg mener i hvert fall at vi satte i gang noe som vil bli en del av den lange fortellingen, fortsetter Barth Eide.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Stoltenbergs månelanding er en bommert
– Det jo sånn med teknologiutvikling at det har elementer av prøving og feiling.
Apollo 1 kom heller ikke til månen, det var det Apollo 11 som gjorde. Og det vi bidro med i den rødgrønne regjeringen var et viktig skritt i riktig retning, framholder Espen Barth Eide.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Førte ikke stansen i utvikling av fullskala-anlegget til sju tapte år?
– Nei. For det vi fikk til, var et verdensledende testsenter. Og det er kanskje det viktigste med hele prosjektet. Det vet jeg også at daværende statsminister Stoltenberg mente, og mener i ettertid.
– Så får vi håpe at vi får til fullskala med Equinors Northern Lights-prosjekt for lagring, og forbrenningsanlegget på Klemetsrud og Norcem for fanging av CO2, sier Barth Eide.
For nå er det igjen på gang planer om fullskala rensing og lagring.
– En veldig spennende del av dette er at det blir stadig mer fokus på bruk av karbonet, altså CCUS (Utilisation and storage). Hvis du kan lage et kommersielt produkt av det fangede karbonet, for eksempel til algeoppdrett, har du kanskje mer økonomi i hele saken, påpeker Espen Barth Eide.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Sju tapte år for klimaet, eller?
Spørsmålet går til daglig leder Marius Holm i Zero.
– Et godt spørsmål. Ikke entydig svar. Mongstad kom skjevt ut og ble et prosjekt det var veldig forståelig at man stoppet. Man hadde et oppsett som gjorde at prosjektet ville bli katastrofalt dyrt. Både fordi beliggenheten ikke var god, og at avtalen staten inngikk med Statoil, var veldig dårlig. Avtalen ble et hastverksarbeid, svarer han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Avtalen staten inngikk med Statoil på Mongstad, ga Staoil all risiko for overskridelser, mens staten skulle betale alt. Dermed fikk Statoil insentiv til å blåse opp marginene for å unngå å gå på en smell, forklarer han.
– Jeg sa da avtalen ble inngått, at den må snus om, forteller Holm, som allerede den gang skrev en kronikk som konkluderte med at prosjektet ikke kom til å fly.
– Med Klemetsrud og Norcem som det skal tas investeringsbeslutninge om nå, er det en helt annen insentivstruktur. Det er deling av risiko. Nå har man forberedt seg i lang tid og nå jobber OED veldig fornuftig med prosjektet, framholder Marius Holm.
