Video: Klimakur 2030: Slik skal Norge halvere sine klimautslipp på ti år.
Arbeiderpartiet: – Klimakur vil gripe inn i alle menneskers liv
Arbeiderpartiet vil ikke garantere vern av dyrka jord mot forslag i Klimakur 2030 om klimatiltak som legger den brakk. Espen Barth Eide varsler minst like høye ambisjoner for klimakutt i Ap som i Klimakur.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Klimakur 2030:
Klimakur 2030 er en utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon av norske klimautslipp fra sektorer som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem i 2030 sammenlignet med 2005. Katalogen ble overrakt til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn av Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro 31. januar.
Ikke-kvotepliktig sektor innbefatter utslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg. For alle ikke-kvotepliktige utslipp er mulighetene for kutt og tiltakskostnader analysert, og barrierer og mulige virkemidler for å utløse utslippskuttene er vurdert.
De som står bak Klimakur 2030 er en faggruppe der Miljødirektoratet har ledet og koordinert arbeidet. Gruppen består ellers av Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova.
Fra fag til politikk: Rapporten vil være et viktig faglig underlag når regjeringen skal legge fram en stortingsmelding seinere i år for hvordan den skal nå sine utslippsmål for 2030.
Les mer om Klimakur 2030 hos Miljødirektoratet
– Jeg tror vi er nødt til å forberede oss på omlegging. Men jeg er opptatt av at de som jobber i landbruket er med på den omleggingen og at vi fortsatt skal ha en høy grad av matproduksjon og selvforsyning i Norge. Men jeg avviser ingenting her.
Det sier Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsmann Espen Barth Eide til ABC Nyheter.
Uttalelsen falt etter at Klimakur 2030, den store katalogen over mulige klimatiltak som skal til for å redusere norske utslipp i sektorer som transport, sjøfart og landbruk med 50 prosent innen 2030, ble overrakt til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) fredag.
– Griper inn i alle livene
Klimakur, som nå skal på høring før regjeringen legger fram en stortingsmelding om den, inneholder krutt for norske bygder og bønder:
Forslagene til tiltak inneholder en omlegging av menyen og reduksjon av matsvinnet i de tusen hjem som fører til at ti prosent av Norges dyrka mark, 1 million dekar, går ut av produksjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen5000 av de 45.000 årsverkene som er sysselsatt i landbruket, vil forsvinne.
– Hva er førstereaksjonen din på Klimakur 2030, Espen Barth Eide?
– Den er bra. Den er klart positiv. Nå er det ganske bred enighet om at vi skal endre oss og hvilke mål vi skal oppnå. Det vi trenger nå er konkrete planer for hva det betyr. Klimakur viser jo at dette vil gripe inn i alle menneskers liv. Det kommer man ikke unna. Men den viser også at dette er mulig, sier han til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi trenger langt mer aktive grep fra politikken, alt fra eierskapspolitikken til skatter og avgifter, støttetiltak, forskning og utvikling, reguleringer – for å vri alle sektorer i mer klimavennlig retning.
– Jeg avviser ingenting
– Kan klimatiltak som legger 1 million dekar dyrka mark brakk og fjerner 5000 årsverk i jordbruket, få Arbeiderpartiets støtte?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det jeg er veldig glad for, er at Bondelaget selv er i gang med å tenke ut hvordan vi kan få ned utslippene i landbruket. Det bør vi støtte opp om, innleder Barth Eide.
I fjor sommer inngikk Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag en klimaavtale med regjeringen, som gir like stort kutt som Klimakur foreskriver, uten brakklegging.
– Vi må selvfølgelig vente av landbruket som alle andre sektorer at de gjør sin del av jobben. Så er det stor diskusjon om arealbruk, som også går internasjonalt. Det er ingen tvil om at vi må bli flinkere til å tenke arealbruk inn i klimaarbeidet, fortsetter Barth Eide.
– Klimaspørsmålet dreier seg i første rekke om utslipp og arealbruk. Akkurat hva det betyr for Norge, må vi komme tilbake til. Vi må ha en diskusjon som både tar hensyn til klima og arbeidsplassene i landbruket, sier Ap-politikeren.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Betyr det at du ikke vil støtte tiltak som betyr massiv omlegging av jordbruksarealene?
– Jeg tror vi er nødt til å forberede oss på omlegging. Men jeg er opptatt av at de som jobber i landbruket er med på den omleggingen og at vi fortsatt skal ha en høy grad av matproduksjon og selvforsyning i Norge, svarer han og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men jeg avviser ingenting her. Jeg står ikke her og sier nei til noen forslag. Men jeg står heller ikke her og kjøper hvert forslag som blir lagt fram.
Det jeg kan si, er at Arbeiderpartiet ikke kommer til å være mindre ambisiøse på kutt enn det Klimakur er, sier Espen Barth Eide.
MDG krever ny landbrukspolitikk
VIL BEGEISTRE: MDGs Arild Hermstad, her etter framleggelsen av Klimakur i Oslo 31. januar, ønsker seg en Klimakur som fremmer mer begeistring, og vil ha en annen landbrukspolitikk. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Miljøpartiet De Grønnes nasjonale talsmann Arild Hermstad mener Klimakur-rapporten stort sett inneholder kjente tiltak og etterlyser en mer begeistrende måte å legge fram klimatiltak på:
– Skal du gjennom en kur, må du faktisk bli fristet, sier Hermstad til ABC Nyheter og lister opp:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi får bedre kosthold, vi får bedre luft i byene for bilene skal ikke forurense. Vi får et bedre transportsystem. Det er mange positive ting her – i tillegg til at vi er med på å løse verdens største krise.
– Hva synes du om at konsekvensene for jordbruket innebærer kutt av 1 million dekar dyrka jord og fjerning av 5000 årsverk i sysselsettingen?
– Jeg tenker at kuttet her er skrivebordsøvelse fra Klimakuren. Man må gjennomføre endringene på en måte som ikke rammer bøndene slik som det beskrives her. Det krever en ny innretning på landbrukspolitikken, svarer Hermstad.
SV vil gå enda lenger
– Jeg er veldig glad for at vi endelig har fått denne oppskrifta på klimatiltak i Norge. Min beskjed til regjeringa er: Kom igjen, gjennomfør! sier SVs Kari Elisabeth Kaski til ABC Nyheter.
Hva SV tenker om la jordbruksjord gro igjen som følge av klimatiltak, vil de komme tilbake til siden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
På Stortinget tilhører SV det samtlige partier har vært klare på til nå, at vernet av matjorda må være bortimot absolutt.
– Vi er nødt til å se på hva som legges fram på jordbruket her, sier Kaski om de over 1000 sidene Klimakur 2030 med vedlegg består av, som hun selvsagt ikke har rukket å lese.
– Min og SVs holdning er at hvis vi ikke skal gjennomføre tiltak på ett sted, må man kompensere for det på andre sektorer.
Kaski opplyser at SV selv skal legge fram en ny, «grønn deal» med mål om 60 prosents utslippskutt i 2030, som er enda mer ambisiøst enn det regjeringen har bedt om i Klimakur, 50 prosent.
– Hvor skal biodrivstoffet komme fra?
Fagsjef Holger Schlaupitz i Norges Naturvernforbund er bekymret for biodrivstoffbruken som målet om utslippsfrie biler innebærer, og hvor all strømmen som vil trenges til elektrifisering, skal komme fra.
Artikkelen fortsetter under annonsen
BEKYMRET: Naturvernforbundets fagsjef Holger Schlaupitz er bekymret for at råstoff til biodrivstoff kan bli klimaskadelig. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– Ellen Hambro sa de legger opp til å bruke samme mengde biodrivstoff som i dag. Det er bra det ikke legges opp til å bruke mer. Men forutsetninga om at alt skal være avansert, er det store spørsmålet. For det er lite produksjon av det i verden. Når hele verden skal kutte mye, blir etterspørselen mye høyere. Faren for mer problematisk biodrivstoff, er stor, sier Schlaupitz til ABC Nyheter.
Han påpeker at spørsmålet om produksjon av avansert biodrivstoff basert på skogressurser også er omdiskutert.
– Hvor mye skog kan vi bruke til dette formålet uten at det fører til økte klimagassutslipp eller går utover andre bruksformål som kan gi en større reduksjon i klimagassutslipp. Det er spørsmålet, sier han.
– Neste spørsmål er hvordan vi skal skaffe så mye mer strøm, 6TWh, som elektrifiseringen som inngår i Klimakur, innebærer.
– Ved energieffektivisering eller ny utbygging av kraftproduksjon? spør Schlaupitz.
Les om Klimakur hos framtida.no: Vi må leve annleis i framtida
