Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
HAUGESUND (ABC NYHETER): Det sier professor Per Aagaard ved institutt for geofag, Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.
Aagaard er Norges medlem i en vitenskapelig arbeidsgruppe for utvikling av fangst og lagring av karbon (CCS) i EUs forskningsråd EASAC.
Denne uka fortalte han på konferansen EnergiRike i Haugesund om resultatene gruppa har kommet fram til i en stor rapport om CCS.
Den viser at noen «månelanding» heller ikke er i sikte i EU:
Det er ingen fullskala anlegg på gang i Europa. Prosessen ser ut til å ha bremset opp og kostnadene med fangst og lagring vil øke elektrisitetsprisene med 50 prosent, slik det nå ser ut, er blant konklusjonene.
Usikkerhet i befolkningen og kostbar utvikling av teknologi gjør at det ikke er betalingsvilje i det private markedet for å utvikle CCS. Derfor må det offentlige inn, men de har lite å bidra med på grunn av den økonomiske krisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDermed vil - i beste fall - en svært liten del av karbonet som slippes ut fra fossile kraftverk i Europa, bli fanget og lagret innen 2050, spår vitenskapsgruppa.
Les også: Norsk CCS-bistand til EU brukes til andre ting
Norge bør lagre, ikke fange CO2, sier professor Per Aagaard. Foto: Thomas Vermes.
Men rike Norge skulle altså gå foran. Det var i sin nyttårstale i 2006 at statsminister Jens Stoltenberg kom med den etterhvert så kjente uttalelsen om at Norge skal gjøre sin «månelanding».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet skulle skje ved å utvikle verdens første fullskala anlegg for fangst og rensing av karbon i form av gassen CO2.
Anlegget skulle fange opp CO2 fra det omstridte gasskraftverket som ble bygget på Mongstad. Stortingsflertallets klarsignal til forurensende gasskraft i Norge var årsaken til at statsminister Kjell Magne Bondevik gikk av i protest.
Artikkelen fortsetter under annonsenSV gikk derimot med på gasskraftprosjektet, i utgangspunktet med full rensing og lagring av CO2 fra «dag én», etter hvert dempet til «så snart som mulig».
Men gasskraftverket har gått i svært korte perioder fordi det stort sett har vært ulønnsomt, og beslutningen om fullskala rensing er skjøvet og skjøvet ut i tid.
Les også: Statoil: - Fangst og lagring av CO2 blir ikke kommersiell på minst 20 år
Ifølge Per Aagaard ville gasskraftverket uansett ikke bidratt til på langt nær nok CO2 til å gjøre fangst-teknologien lønnsom.
- Etter min mening er ikke karbonfangst Norges fortrinn. Det er lagring offshore i uttømte gass- og oljereservoarer, som er vår styrke. Statoil har erfaring på dette, sier professor Aagaard.
- Hvorfor er det ikke riktig å prioritere CO2-fangst i Norge?
- Til å begynne med i Norge tenkte man først på fangsstedet, Mongstad. I ettertid viser det seg større større interesse for lagring. Som forretningsidé er det lagring som kan gi oss inntekter, svarer Aagård.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Tanken med «Månelandingen» var jo å utvikle teknologi som kunne være billig nok andre steder?
Artikkelen fortsetter under annonsen- Ideen hadde bakgrunn i interessen for å lage gasskraftverk i Norge. Men i ettertid har vi ikke gasskraft, det blir for dyrt. Prosjektet var ikke basert på en gjennomtenkt analyse av hele prosessen.
Per i dag er imidlertid et testsenter i mindre skala bygget på Mongstad.
Les: Testsenteret på Mongstad åpnet
- Derimot vil jeg si at Norge har strategisk interesse i storskala lagring av CO2. Det store dilemmaet er at Norge ikke har CO2 fordi vi har så mye fornybar energi. Og det er ingen store kunder som etterspør norsk lagring. Uten dette kommersielle markedet blir det liten fokus på forskning og utvikling, framholder han og spør:
- Kan en politisk visjon erstatte denne krevende kunden, og svarer hva arbeidsgruppa i EASAC har konkludert med:
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vi har kommet opp med et konsept vi kaller sentrallager-ideen.
- Skal det hjelpe noe å lagre CO2, må det være store volumer. Og man må få opp farten. Finner man synergier med med prosessene for å øke olje- og gassutvinningen (ved å øke trykket i brønnene ved å pumpe CO2 inn, red.anm.), trengs det 25 millioner tonn CO2 i året, forteller Aagaard.
Les også: EUs nye klimasjef reiser tvil om CO2-fangst
Se plansjene til Aaagaards foredrag på EnergiRike
- Tanken om et sentrallager for CO2 vil revitalisere ideene om karbonfangst og -lagring, CCS. Det kan bli et system i Nordsjøen hvor man får tak i CO2 fra industrilandene i Europa, og se hvordan vi kan lagre mer enn 10 millioner tonn. I dag lagrer vi 1,6 millioner tonn i året på norsk sokkel, sier Per Aagaard og konkluderer:
- Europa trenger CCS. Men framdriften er altfor langsom. For å komme i gang må vi kombinere teknikken for å få økt utbytte av brønnene ved hjelp av CO2, og CO2-lagring. Det vil trenge støtte til både forskning og utvikling og til infrastruktur.
Les EASACs rapport om karbonfangst og -lagring her.
